Den hellige Nikomedes (Nicomedes) var en martyr i Roma på slutten av det første århundret eller tidlig på 100-tallet - etter tradisjonen led han martyrdøden ca år 90 under keiser Domitian (81-96). Han ble gravlagt på en kirkegård ved Via Nomentana like utenfor Porta Pia. Det finnes troverdig dokumentasjon for hans eksistens og martyrium, men få detaljer er bevart. De eldste beretningene om hans død er fra 400- eller 500-tallet, og de opptrer i den legendariske passio de hellige Nereus og Achilleus og Petronilla. En passio fra 600-tallet sier at han led martyrdøden en 1. juni under keiser Maximian (286-305/306-10).
Legenden forteller at Nikomedes var en prest som ble drept fordi han ga den hellige martyren Felicula en anstendig begravelse. Da myndighetene ville tvinge ham til å ofre til avgudene, svarte han: «Jeg ofrer bare til den allmektige Gud, den himmelske konge». Dermed hadde han undertegnet sin egen dødsdom. Han ble slått med blysveper til han falt død om. Hans lik ble kastet i elva Tiberen for å nekte ham den kristne begravelsen han hadde gitt Felicula. Men en annen kristen ved navn Justus var modig nok til å berge hans legeme fra elva og legge det i en grav ved Via Nomentana like utenfor Porta Pia.
Nikomedes er ikke nevnt i Depositio martyrum fra 354, men reisebeskrivelser og sakramentarier viser at han ble æret temmelig tidlig i Roma. På 600-tallet besøkte pilegrimer hans grav, og over den var det bygd en basilika av pave Bonifatius V (619-25). Begravelsesstedet ble oppdaget i 1864.
Keiser Konstantin Kopronymos (741-75) var en fanatisk ikonoklast (billedstormer), og han mente også at relikviene av helgener og martyrer var verdiløse gjenstander, og at alle som samlet på bein av de hellige var idioter. Han satte seg derfor fore å finne så mange av disse relikviene han kunne og kaste dem på sjøen. Den hellige pave Paschalis I (817-24) ble valgt til pave 32 år etter keiserens død, og han var svært uenig med Konstantin. Overalt hvor keiseren hadde kvittet seg med hellige bein, så Paschalis det som sin plikt å finne så mange erstatninger som mulig. Kirken Santa Prassede i Roma er full av alle som han samlet sammen, og deres navn er oppskrevet på marmorplater nær høyalteret. Blant dem er Nikomedes' jordiske rester. De ble brakt dit i år 817 fra katakombene ved Via Nomentana.
I Gelasius' og Gregors sakramentarier nevnes Nikomedes både under 1. juni og 15. september, og det samme gjør Hieronymianum og de senere martyrologiene. Den lærde oratorianeren og kirkehistorikeren, den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), reviderte Martyrologium Romanum på 1500-tallet, og han aksepterte 15. september som hans dies natalis (himmelske fødselsdag, altså dødsdag) og fjernet minnedagen 1. juni fra martyrologiet. Hans minnedag 15. september ble strøket fra den romerske universalkalenderen ved revisjonen i 1969 og henvist til lokale eller spesielle kalendere.