Beatas Nicetas de Santa Prudencia Plaja Xifra y once compañeras, vírgenes y mártires
Disse martyrene tilhører gruppen 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrig og undergruppen 30 salige martyrer fra skolebrødre og karmelittsøstre i Den spanske borgerkrig. De er en del av gruppe 10B: 24 karmelittsøstre. Nummereringen viser til deres plassering blant de 233 martyrene.
De tolv søstrene tilhørte kongregasjonen «Karmelittsøstre av nestekjærligheten av Vedruna» (Hermanas Carmelitas de la Caridad de Vedruna – CCV), på latin: Institutum Sororum Carmelitarum a Caritate. Den ble grunnlagt i Vic i Catalonia i Spania den 26. februar 1826 av den hellige Joakima de Vedruna y de Mas (1783-1854). Hun ble saligkåret den 19. mai 1940 av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) og helligkåret den 12. april 1959 av den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). 25 av kongregasjonens søstre led martyrdøden under Den spanske borgerkrig, de 24 i gruppe 10B samt generalsuperioren, den salige Apollonia Lizárraga Ochoa de Zabalegui CCV (sp: Apolonia) (1867-1936), ordensnavn Apolonia del Santísimo Sacramento, som ble saligkåret den 28. oktober 2007 i gruppen 498 martyrer fra Den spanske borgerkrig. I gruppen på 24 martyrer var disse tolv søstrene fra La Casa di Misericordia i Valencia, ni søstre fra kommuniteten i Cullera i Valencia, to søstre som tilhørte andre kommuniteter samt niesen til en av de sistnevnte.
De tolv søstrene i denne gruppen tilhørte kommuniteten i La Casa de la Misericordia i Valencia. La Real Casa de Misericordia i Valencia hadde blitt drevet av Karmelittsøstre av nestekjærligheten siden 1858, da dronning Elisabeth II (sp: Isabella) (1833-68) ba biskopen av Vic om en kommunitet av søstre for å ta ansvar for huset. Det var et hjem for eldre, barn og unge uføre. Helt frem til proklameringen av republikken i 1931 hadde søstre gode relasjoner med de sivile myndighetene. Men fra den dagen vokste hatet og forfølgelsen.
Den 15. januar 1936 samlet sosialister, kommunister, borgerlige og venstre-republikanere fra Catalonia seg i Folkefronten (Frente Popular) for å redde Den andre spanske republikk fra fascismen, og ved valgene i februar 1936 fikk de flertall i parlamentet. Et dekret fra den nye folkefrontregjeringen av 12. mai 1936 beordret at søsterkommuniteter ved karitative sentre skulle erstattes av sivile kvinnelige ansatte, så den 4. juni ble de presentert for 68 ansatte som skulle ta deres plass. Karmelittene måtte leie en leilighet i Calle de los Cambios nr. 3, selv om den manglet møbler, elektrisitet og vann.
Som en følge av folkefrontens valgseier brøt borgerkrigen i Spania ut den 18. juli 1936 med Francos fascistiske militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Militærkuppet utløste revolusjon og antikatolske forfølgelser. De to søstrene Candida Cayuso González (nr 217) og Erundina Colino Vega (nr 210) var de første som måtte forlate huset og søke tilflukt på skolen, men de sluttet seg senere til de andre og led samme skjebne som dem. Den 22. juli 1936 ble den siste messen feiret i huset. På ettermiddagen samme dag ble byens kirker brent, og søstrene ble tvunget til å forlate huset. Den 22. juli kom de første nonnene til den leide leiligheten for å ta ansvaret for den. Kort tid etter, den 27. juli, forlot de siste søstrene Casa de Misericordia.
Samme dag ble søstrene registrert og forhørt, og deretter tillot de revolusjonære at de som hadde sine familier i Catalonia eller Levante, fikk reise hjem, noe de også gjorde etter råd fra sin provinsial (Madre Provincial). Levante eller El Levante er et navn på østkysten av Spania langs Middelhavet og omfatter regionene Valencia, Murcia og Catalonia, provinsen Almería i Andalucia, den østlige delen av regionen Castilla-La Mancha og den sørlige delen av regionen Aragón. I det moderne Spania blir Levante som regel bare regnet som Valencia og Murcia.
Søstrene fra Baskerland og Castilla kunne ikke forlate Valencia, så husets superior, Mor Niketa, valgte ikke å forlate dem, selv om hun var fra Catalonia og kunne ha reist. Den 17. november 1936 ble hun arrestert av FAI (Federación Anarquista Ibérica) sammen med sine elleve gjenværende søstre. De ble ført til la Checa i Calle Grabador Esteve i Valencia. La Checa var det hemmelige politiet, som hadde navn etter Tsjekaen, det hemmelige sovjetiske politiet i perioden 1917-22. Tsjekaen hadde ansvaret for å arrestere «klassefiender», medlemmer av presteskapet og andre politiske motstandere av kommunistene. Uttrykket «tsjeka» ble et kallenavn for KGB, og dette er fortsatt i bruk i Russland i dag.
I la Checa ble de tolv søstrene forhørt og idømt fengselsstraff, og den 19. november ble de ført til i kvinnefengselet Alacuás, hvor de satt i fem dager. En søster som skjønte hva som kom til å skje, håpet på at hun ville dø på sine knær og ba: «Tilgi dem denne synd, for de vet ikke hva de gjør». En prest som hadde fått tillatelse til å snakke med søstrene og høre deres skriftemål, var dypt imponert over deres iboende kraft. Da søstrene tok farvel med presten, kysset noen av dem hans hånd med tårer i øynene. Denne scenen var gripende selv for vaktene.
Klokken fem om morgenen den 24. november 1936 ble de vekket av en fangevokter og tvunget til å gå opp på en lastebil som ventet ved døren. Påskuddet var at de skulle kjøres til et dagsenter for evakuerte barn. Men da de kom til Paterna nordøst i comarcaen Huerta Oeste (val: Horta Oest) i provinsen Valencia, fem kilometer nordvest for Valencia, ble de tolv søstrene tatt ut fra lastebilen og ført til rideskolen (Picadero), hvor de ble plassert opp mot muren og henrettet ved skyting. Deres døde kropper ble forlatt, og de ble senere gravlagt i en massegrav. I dag æres deres levninger i Panteón i ordenens provinsialhus i Vinalesa i provinsen Valencia.
De tolv martyrene var:
206) Den salige Niketa Plaja Xifra [Jofra] (sp: Niceta; lat: Nicetha) (1863-1936). Hun ble født den 31. oktober 1863 i Torrent i comarcaen Baix Empordà (sp: Bajo Ampurdán) i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Navnet Niketa er en feminin form av navnet Niketas, et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) som betyr «seierrik» (lat: Nicetas; sp: Nicetas; kat: Niceti, Nicetes).
Høsten 1880, like før hun fylte sytten år, sluttet hun seg til Karmelittsøstrene av nestekjærligheten. Hun påbegynte novisiatet i Vic i provinsen Barcelona med ordensnavnet Hna. Niceta de San Prudencia (Hna. = Hermana, søster) (lat: Nicétha a Sancta Prudéntia). Hun avla sine første løfter i 1883, og samme år ble hun sendt til Palafrugell i comarcaen Baix Empordà. Senere ble hun sendt til Llagostera i comarcaen Gironès (sp: Gironés) i provinsen Girona før hun i 1886 ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia.
Der tilbrakte hun resten av sitt liv, i alt femti år, og der hadde mange embeter med særlig ansvar, blant annet var hun i årevis despensera general med ansvar for lageret. Hun var til slutt kommunitetens superior (Madre Niceta). Hun led i stillhet i de spente årene mellom 1931 og 1936. Hun hadde en sterk og moderlig karakter og var sannferdig og modig, rakrygget, rettferdig og trofast. Hun ba om å bli skutt som den siste, og like før henrettelsen ba hun: «Herre, du har betrodd dem til meg, og jeg gir dem tilbake til Deg når Du nå ber om dem igjen». Hun ble 73 år gammel.
207) Den salige Paula Isla Alonso (1863-1936) ble født den 28. juni 1863 i Villalaín i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Hun kom fra et hjem av dyp tro, og hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten. Hun påbegynte novisiatet den 12. november 1887, 24 år gammel, i Vitoria (ba: Gasteiz), hovedstaden i provinsen Álava (ba: Araba) og regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco). Hennes ordensnavn var Hna. Paula de Santa Anastasia.
Hun ble sendt til en rekke destinasjoner: La Beneficencia i Alcoy (Alicante), Cascante (Navarra), Sabadell (Barcelona), Cardona (Barcelona), Villafranca (Navarra), Alcoy (Alicante), Valls (Tarragona), Espluga (Tarragona), Benicásim (Valencia) og til slutt La Casa de la Misericordia i Valencia. På alle stedene underviste hun i skolene, bortsett fra den siste destinasjonen, hvor hun hadde ansvaret for å sy og reparere elevenes klær sammen med en gruppe kvinner. Hennes karakteristiske trekk var arbeidet, fromhet og stillhet. Hennes person utstrålte fred og ro, men hun var alltid klar til å gripe inn når det var snakk om åndelige ting. Hun var den eldste søsteren i kommuniteten (fire måneder eldre enn Mor Niketa) og var 73 år gammel da hun led martyrdøden.
208) Den salige Antonia Gosens Sáez de Ibarra (1870-1936) ble født den 17. januar 1870 i Vitoria (ba: Gasteiz), hovedstaden i provinsen Álava (ba: Araba) og regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco). Hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten da hun var sytten år gammel. Hun påbegynte novisiatet i hjembyen Vitoria den 14. juli 1887 med ordensnavnet Hna. Antonia de San Timoteo. Hun ble først sendt til hospitset i Valencia, deretter til Castellón de la Plana og til slutt til La Casa de la Misericordia i Valencia, hvor hun ble værende resten av livet.
Der utførte hun ulike tjenester der det var nødvendig, blant annet hadde hun ansvaret for sakristiet, en oppgave hun utførte stor omhu og iver. Av natur var hun følsom og vennlig. Hennes familie ba provinsialsuperioren om å overføre henne til Vitoria, noe Mor Niketa som superior gikk med på, men til henne antydet sr. Antonia at hun heller ville bli værende hos de andre søstrene. Det var ingen tvil om at hun selv valgte å bo sammen med og følge skjebnen til de andre søstrene.
Hun var plaget av flere sykdommer da kommuniteten måtte flytte til leiligheten, hvor de bodde i fire måneder fulle av savn. Hun aksepterte dette og levde med vanlig glede og tillit til Gud. Hun hadde en entusiastisk ånd, var svært munter og sympatisk, beroligende og inntagende for hele kommuniteten. I rideskolen i Paterna, da bødlene var i ferd med å drepe henne, ropte hun: «Leve Kristus Kongen!» Og de andre svarte i kor: «At jeg dør for Ham». Hun var 66 år gammel.
209) Den salige Daria Campillo Paniagua (sp: Daría) (1873-1936) ble født den 8. september 1873 i Vitoria (ba: Gasteiz), hovedstaden i provinsen Álava (ba: Araba) og regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco). Hun ble kjent med karmelittsøstrene av nestekjærligheten da hun gikk på Colegio del Carmen på Plaza de San Francisco el Grande i Madrid. Hun trådte inn i kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vic i provinsen Barcelona i Catalonia den 23. desember 1895, 22 år gammel, med ordensnavnet Hna. Daría de Santa Sofia.
Etter sine første løfter ble hun sendt til skolen i Vic, og derfra ble hun sendt til de Castellón de la Plana og til slutt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for barnas sykestue og timene i håndarbeid og husarbeid. Hele hennes liv var preget av en mariansk fromhet, og hver Maria-fest var en mulighet til å formidle den til elevene. I tillegg til undervisningen i husarbeid organiserte hun en slags teater for å gjøre sine studenter enda mer entusiastiske. Hun var en vennlig og snill person og vekket glede i alle. Hun levde gjennom de vanskelige tidene med stor åndelig styrke og et livlig humør. Hun møtte martyriet i taushet og enkelhet. Hun var 63 år gammel.
210) Den salige Erundina Colino Vega (1883-1936) ble født den 23. juli 1883 i byen Lagarejos de la Carballeda i kommunen Asturianos i provinsen Zamora og bispedømmet Astorga i regionen Castilla y León i Spania. Navnet Erundina er den spanske formen av det latinske Herundo, en helgen fra 5/600-tallet som ble feiret sammen med de hellige Romula og Redempta den 23. juli, hennes fødselsdag. Hun fulgte Jesu råd: «Selg det du eier, og gi det til de fattige. Kom så og følg meg!» (Matt 19,21).
Hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten og påbegynte novisiatet i Vitoria den 19. februar 1915 med ordensnavnet Hna. Erundina de Nuestra Señora del Carmen. Hun måtte ha spesialtillatelse fra generalsuperioren, siden hun var så gammel som 32 år. Etter løfteavleggelsen var hennes første og eneste destinasjon La Casa de la Misericordia i Valencia, hvor hun fikk oppgaven som portner. Der utmerket hun seg ved sitt engasjement og sin ånd av fattigdom. Hun var av en stor kultur og hadde et ekstraordinært talent som hun brukte til tjeneste for dem som ble betrodd henne. Hun var enkel i sitt levesett og sin tale, og hun søkte alltid de mest ydmyke og krevende oppgaver.
Men hun hadde en delikat helse og viste tegn på beundringsverdig tålmodighet i tider med smerte og lidelse. Sr. Erundina ble behandlet i utlandet, men skjønte intuitivt hennes superiors syn på dette, så hun ba om å få avslutte prosedyrene og ble værende i kommuniteten. På slutten av sine dager tydde hun kontinuerlig til Maria med denne linjen fra Ave Maria: «Be for oss […] nå og i vår dødstime» (Ruega por nosotras ahora [...] y en la hora de nuestra muerte). Hun ble 53 år gammel.
Den lille byen Lagarejos de la Carballeda har et museum viet til den salige Erundina. Der kan man se gjenstander som tilhørte henne eller er relatert til hennes liv og arbeid, samt andre dokumenter, som den hilsenen som ble sendt av paven på hennes festdag i Lagarejos i 2002, året etter saligkåringen.
211) Den salige Maria Consuelo Cuñado González (1884-1936) ble født den 2. januar 1884 i Bilbao (ba: Bilbo) i provinsen Vizcaya (ba: Bizkaia) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. I hele sitt liv ønsket hun å bli misjonær og lide martyrdøden. Hun gikk på lærerskole med strålende resultater, og hun møtte karmelittsøstrene av nestekjærligheten tilfeldig på en reise. Hun sluttet seg til kongregasjonen og trådte den 28. juli 1901 inn i novisiatet i Vitoria (ba: Gasteiz), hovedstaden i provinsen Álava (ba: Araba) og regionen Baskerland, med ordensnavnet Hna. Maria Consuelo del Santísimo Sacramento. Hun var da bare sytten år gammel.
Etter sine første løfter ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, hvor hun ble værende resten av livet. Der viet hun seg til undervisning av barn. I begynnelsen fant hun denne skjebnen vanskelig, men hun overvant all motvilje overga seg fullstendig til det arbeidet som ble betrodd henne, og hun var en ekte mor for de jentene som manglet mødre. Hun var den fødte pedagog og også skolens direktør, og i denne funksjonen ønsket hun å gå utover bare kulturdannelse i formasjonen av elevene.
Da borgerkrigen brøt ut, hadde hun muligheten til å forlate huset og søke tilflukt i nasjonalistenes sone, men hun innså at kommuniteten ville føle hennes avreise som et brudd med deres evne til å takle situasjonen. Derfor ble hun værende i kommuniteten og led samme skjebne som de andre søstrene. Hun var intelligent og svært kreativ og hadde en ærlig, oppriktig, vennlig og munter karakter, og. Hun ble 52 år gammel.
212) Den salige Concepción Odriozola Zabalia (1882-1936) ble født den 8. februar 1882 i Azpeitia i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) og bispedømmet Vitoria i Guipúzcoa i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten og påbegynte novisiatet i Vitoria den 10. februar 1904 med ordensnavnet Hna. Concepción de San Ignacio.
Etter sine første løfter ble hun sendt til La Beneficencia i Alcoy i provinsen Alicante i regionen Valencia. Etter seksten år der ble hun sendt til sin andre og siste destinasjon, La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for strykerommet, sykestuen, sakristiet og kirken. Hun fant tid for alle og viste aldri forvirring eller nervøsitet. Hun hadde et dypt indre liv, og det kan sies at hun alltid handlet ut fra overnaturlige motiver.
Som sakristan regnet hun det som en ufortjent nåde å kunne delta i mange liturgiske feiringer. Hennes favorittbønn var: «Alt for deg, min Jesus». Den siste perioden i hennes liv ble brukt sammen med de andre søstrene, og hun led samme skjebne som dem. Hun ble 54 år gammel.
213) Den salige Feliciana de Uribe y Orbe (1893-1936) ble født den 8. mars 1893 i Múgica i provinsen Vizcaya (ba: Bizkaia) og bispedømmet Vitoria i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten og trådte inn i novisiatet i Vitoria den 22. januar 1913, tyve år gammel, med ordensnavnet Hna. Feliciana de Nuestra Señora del Carmen.
Etter sine første løfter ble hun sendt til sin første og eneste destinasjon, La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for barnas sykestue. Etter å ha bodd der og tatt vare på mennesker fra hun var 22 år og frem til martyriet, hadde hun alles respekt og kjærlighet, både eldre og yngre. Hun brakte alle med mildhet og fasthet til det hun mente var best, orden, renslighet og religiøsitet.
Nøkkelen til hennes liv var nestekjærlighet og bønn. I håndtering av mennesker fant hun alltid det rette ordet i rett tid. Hun brydde seg om de syke med et ekte engasjement og følsomhet, og hun gjettet hva hver og en måtte trenge. Hun forlot huset den 27. juli 1936 og fulgte resten av søstrene til siste øyeblikk. Hun ble 43 år gammel.
214) Den salige Concepción Rodríguez Fernández (1895-1936) ble født den 13. desember 1895 i Santa Eulalia de las Manzanas i bispedømmet Oviedo og de kalde områdene av provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Hun gikk på skole hos karmelittsøstrene av nestekjærligheten i León. Tro mot sitt religiøse kall trådte hun inn i denne kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vitoria den 6. mai 1916, 22 år gammel, med ordensnavnet Hna. Concepción de Santa Magdalena.
Etter sine første løfter ble hun først sendt til skolen i Denia i provinsen Alicante i regionen Valencia. Men kort tid etter ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, hvor hun var ansvarlig for barna. Der bodde hun resten av livet. Hun var i hovedsak en søster av tro og lydighet, takket være dette visste hun hvordan man skulle overvinne og akseptere denne skjebnen. Utrettelig i arbeid og i ofre visste hun hvordan hun i alt skulle oppdage Guds forsyns hånd som ledet hennes liv, og med troen tok hun imot hver dags gleder og skyggesider.
I likhet med resten av søstrene som var igjen i huset, måtte hun gjennomgå ulike omskiftninger før hun ofret livet sammen med resten av kommuniteten. Hun ble nesten 41 år gammel.
215) Den salige Justa Maiza Goicoechea (1897-1936) ble født den 13. juli 1897 i Ataun i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) og bispedømmet Vitoria (ba: Gasteiz) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene av nestekjærligheten og påbegynte novisiatet i Vitoria som 23-åring den 15. mai 1920, med ordensnavnet Hna. Justa de la Inmaculada.
Hun avla sine første løfter den 28. desember 1922. Hun ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, og der var hun resten av livet. Der tok hun seg av sykestuen og strykerommet, og når hun hadde fullført sine oppgaver, gikk hun til andre avdelinger for å hjelpe søstrene der. Stikkord for hennes tjeneste er stillheten – det stille arbeidet, den skjulte tjenesten og en rolig og konstant glede. Hun opplevde tryggheten ved å føle seg «sett» av Herren. Hun ble 39 år gammel.
216) Den salige Klara Ezcurra Urrutia (sp: Clara) (1896-1936) ble født den 17. august 1896 i bydelen Uribarri i byen Mondragón (ba: Arrasate eller Mondragoe) i provinsen Guipúzcoa og bispedømmet Vitoria i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria som 24-åring den 14. mars 1920 med ordensnavnet Hna. Clara de Nuestra Señora de la Esperanza.
Etter å ha avlagt sine første løfter, ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, hennes første og eneste destinasjon. Der hadde hun ansvaret for barnas klær og deres sovesal. Hun ble alvorlig syk og legen beordret absolutt hvile, som hun aksepterte med en offerånd. Både i helse og sykdom viste hun tegn på glede, mildhet og godhet. Hun gjentok ofte sitt motto: Trabajar hasta enfermar («Arbeid til du blir syk»). Helsen var til for å brukes i Guds og søstrenes tjeneste og i instituttets oppdrag. Men ved siden av arbeidet ga hun også plass til hvile. Hun fortalte at hun hadde drømt om å bli martyr. Hun ble førti år gammel.
217) Den salige Candida Cayuso González (1901-1936) ble født den 5. januar 1901 i Ubiarco i provinsen og regionen Santander i Spania, på den bratte kysten til Mar Cantábrico. Hun gikk på skole hos karmelittsøstrene av nestekjærligheten i Madernia i kommunen Molledo i Cantabria. Hun sluttet seg selv til kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vitoria den 15. februar 1921, rett etter å ha fylt tyve år, med ordensnavnet Hna. Cándida de Nuestra Señora de los Ángeles.
Hun avla sine første løfter i september 1923 og ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, som ble hennes første og eneste destinasjon. Der hadde hun ulike oppgaver, som hun utførte på en ansvarlig måte.
Da borgerkrigen brøt ut, var hun og sr. Erundina Colino de første som forlot senteret og søkte tilflukt i skolen. Deretter ble de forent med de andre søstrene og led samme skjebne som dem. En kusine av henne som var stasjonert i Oliva i comarcaen Safor i Valencia, hadde fått tillatelse til å dra til sitt hjemsted, og hun kom for å plukke opp sr. Candida. Men innså hva de andre ville føle hvis hun dro, så hun bestemte seg for å bli hos dem. Da hun tok farvel med sin kusine, sa hun: «Si til din far og mine brødre at de ikke skal være bekymret for meg, som dør svært avklaret og tilfreds og gjerne gir mitt liv for Jesus». Hun ble 35 år gammel og den yngste av de tolv martyrene.
- - - - -
Informativprosessen på bispedømmenivå for disse martyrene ble åpnet i Valencia den 13. november 1952 og avsluttet den 7. juni 1959. Men en borgerkrig er alltid en stor tragedie, når halvparten av befolkningen hater den andre halvparten og ingen forsoning synes mulig. Derfor var og er det store betenkeligheter i Spania vedrørende saligkåring av martyrer fra borgerkrigen, som alle ses på som representanter for den seirende siden i krigen. Derfor la den hellige pave Paul VI (1963-78) alle sakene døde ved å suspendere dem i 1964, og prosessene ble ikke gjenopptatt før i 1982 på initiativ fra den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Da var Franco død og demokratiet gjeninnført i Spania. Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte den 16. november 1990 et dekret som anerkjente gyldigheten av informativprosessen for denne saken. Sakens Positio ble oversendt til kongregasjonen i 1992.
Etter at teologene hadde avsagt sin positive dom den 2. desember 1998 og kardinalene og biskopene som var medlemmer i kongregasjonen, hadde gjort det samme den 9. november 1999, undertegnet pave Johannes Paul II den 20. desember 1999 dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Dette åpnet for en snarlig saligkåring.
De ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 11. mars 2001 som en del av gruppen 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrig. Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens til da største saligkåringsseremoni. Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skulle være 22. september, siden det var denne datoen de fleste av martyrene ble drept i Valencia i 1936. Men etter hvert hadde over 1 500 martyrer blitt saligkåret, alle med hver sine minnedager, og den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium. Vi legger derfor alle martyrgruppene og enkeltmartyrer til 6. november.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes disse tolv martyrene på dødsdagen 24. november:
In vico Picadero de Paterna in pago Valentíno Hispániæ, beatárum Nicéthæ a Sancta Prudéntia Plaja Xifra et sociárum *, vírginum ex Institúto Sorórum Carmelitárum a Caritáte et mártyrum, quæ, lámpades splendéntes, cum Christo Sponso ad dapes ætérnas intráre dignátæ sunt.
I landsbyen Picadero de Paterna på territoriet til Valencia i Spania, de salige Niketa av Santa Prudencia Plaja Xifra og ledsagere, jomfruer fra instituttet Karmelittsøstre av nestekjærligheten og martyrer, som ble ansett verdige til å gå inn med tente lamper til den evige bankett sammen med Kristus Brudgommen.
* Quarum nomina: Paula a Sancta Anastasia Isla Alonso, Antonia a Sancto Timotheo Gosens Sáez de Ibarra, Daria a Sancta Sophia Campillo Paniagua, Erundina a Domina Nostra a Monte Carmelo Calino Vega, Consolata a Sanctissimo Sacramento Cuñado González, Concepta a Sancto Ignatio Odriozola Zabalía, Feliciana a Domina Nostra a Monte Carmelo de Uribe Orbe, Concepta a Sancta Magdalena Rodríguez Fernández, Iusta a Maria Immaculata Maiza Goicoechea, Clara a Domina Nostra a Spe Ezcurra Urrutia et Candidæ a Domina Nostra Angelorum Cayuso González.
Spansk: Beatas Paula de Santa Anastasia Isla Alonso, Antonia de San Timoteo Gosens Sáez de Ibarra, Daría de Santa Sofía Campillo Paniagua, Erundina de Nuestra Señora del Carmen Colino Vega, María Consuelo Cuñado González, Concepción de San Ignacio Odriozola Zabalía, Feliciana de Nuestra Señora del Monte Carmelo de Uribe y Orbe, Concepción de Santa Magdalena Rodríguez Fernández, Justa de María Inmaculada Maiza Goicoechea, Clara de Nuestra Señora de la Esperanza Ezcurra Urrutia y Cándida de Nuestra Señora de los Ángeles Cayuso González.
Det ser ut som om Martyrologium Romanum behandler «Picadero de Paterna» som et stedsnavn, men det er snakk om en picadero (rideskole, ridehall) i Paterna.
Kilder: MR2004, CSO, santiebeati.it, pl.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, archivalencia.org, planalfa.es, eltestigofiel.org, santopedia.com, parroquiasanmartin.com, dbe.rah.es, elblogdeanamara.blogspot.com, samuelephrem.eu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. august 2018