Den hellige Odran Charioteer (d. ~452)

Den hellige Odran (Odrán, Odhran, Odhrán; eng: Oran, Otteran; lat: Odranus) levde på 400-tallet og var fra Tir-aonaigh eller Tiri-oenaigh i Irland. Navnet kommer fra odhar (= gråbrun farge), som også kunne brukes som navn på en ku av denne fargen, noe som vises av den hellige Kieran av Clonmacnoises (ca 515-ca 549) berømte odhar. Navnet Odran ble båret av mange helgener, og hele femten av dem sto i listen over homonyme helgener. Denne Odran var charioteer (vognkusk; lat: auriga) for den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461). Som sted for hans liv og død angis Disert-Odhrain i Offaly (Hy-falgia, Uí Fhailghe). Legenden forteller at han ga sitt liv for sin mester rundt 452 ved å bytte plass med ham i vognen uten å fortelle hvorfor, da han forsto at de kom til å havne i et bakhold. Patricks liv ble reddet, og han fortsatte sine misjonsreiser for å spre evangeliet over hele Irland.

Det finnes to ulike versjoner om Odrans martyrium. Den første står i Vita tripartita Sancti Patricii og forteller at da Patrick kom tilbake fra Munster rundt 451, kom han i territoriet til Hy-Failge på grensen mellom de fremtidige grevskapene Kildare og Offaly. Der var det på den tiden to mektige høvdinger som styrte, den ene var en ondsinnet hedning, Failge Berraide (Foilge), som næret et uforsonlig hat mot Patrick, fordi han hadde ødelagt det avgudsbildet som var kjent som Crom Cruach i Magh Slécht, som ble tilbedt av de hedenske irene. Han ville hevne ødeleggelsen av gudens statue og skrøt ofte av at han ville ta livet av apostelen når anledningen bød seg. Den andre høvdingen het Failge Ros, som hadde en stor kjærlighet og ærbødighet for den hellige mannen.

Patricks reise brakte ham langs landeveien som ikke lå langt fra slottet til Failge Berraide i eller nær Géisill (nå Geashill i sognet og baroniet av samme navn), og dette syntes gunstig for denne sønn av Belials formål (Belial = djevelen). Det distriktet som han hersket over, er nå kjent som Offaly. Hans formål med å drepe den store irske apostelen var å stanse den fremgangen som den kristne religion hadde. Men forsynet hindret ham i dette, selv om det ikke synes som om Patrick hadde noen mistanke om den truende faren. Men hans vognkusk Odran hadde en viss forutanelse om konsekvensene som sannsynligvis ville følge.

I de fleste beretningene sies det at Odran visste om høvdingens plan, men han skjulte denne kunnskapen for Patrick, som han fikk til å sette seg på vognens kuskesete, mens Odran selv skulle ta en kort hvil mens han satt på hederssetet. Dette gikk den hellige apostelen villig med på. Uten å mistenke noe, overtok han kuskens plass og tok tømmene for å oppfylle sin tjeners ønske. De hadde dratt fra Birr og kjørte langs en gammel vei som gikk i østlig retning nord for fjellene Slieve Bloom, hvor deres fiende lå på lur. Failge møtte de reisende og styrtet mot Odran, som han feilaktig tok for å være Patrick, og den rasende høvdingen stakk sin lanse gjennom ham. Skrekkslagen over dette synet skulle apostelen til å uttale en forbannelse over morderen, da den døende Odran ba om at den heller måtte falle på et svært høyt tre som vokste på en tilstøtende høyde kalt Brig-damh.

Likevel, for sin sataniske troløshet, falt morderen død om straks etter, og som en rettferdig straff for hans alvorlige forbrytelse, ble hans sjel gravlagt i helvete, mens engler ble sett bærende Odrans sjel til himmelen, hvor han sluttet seg til skaren av purpurkledde martyrer. Patrick annonserte videre den onde Failge Berraides etterslekt skulle minke og miste makten i fyrstedømmet, mens Failge Ros og hans etterslekt skulle herske der, en spådom som ble oppfylt.

I et gammelt manuskript av en biografi om Patrick i Biburg blir det fortalt at da Failge Berraides sjel for hans ondskaps skyld ble brakt til helvete, tok djevelen hans levende legeme i besittelse ble værende i det inntil Patrick kom til den grusomme høvdingens hus. Det hevdes at den irske apostelen spurte en av tjenerne etter hans herre, og tjeneren sa at Failge var inne. «Hent ham til meg», sa Patrick. Men tjeneren vendte tilbake og sa til apostelen i stor sorg at han bare fant de tørre beina av sin herre. Da sa Patrick: «Fra det øyeblikk da Failge slaktet ned min vognkusk foran mine øyne, ble han gravlagt i helvete, men djevelen kom ta hans legeme i besittelse, slik at mens hans sjel ble overlatt til evig fortapelse, ble hans legeme også vanæret av demonisk påvirkning». Dette skjedde rundt 452.

Den andre versjonen finnes i den pseudo-historiske prologen til Senchas Már, og den forteller at High-King Lóegaire mac Néill (d. 462) overtalte sin nevø til å drepe Patrick:

«Grunnen til at Senchus Mor ble skrevet, var denne: Patrick kom til Erin for å døpe og for å spre religionen blant Gaedhil [irene], det vil si i Theodosius’ niende år og det fjerde året til Laeghaire, konge av Erin, sønn av Niall. Men grunnen til at diktet ble skrevet, var denne: Laeghaire ga sitt folk ordre om å drepe en mann av Patricks folk, og Laeghaire gikk med på å gi sin egen belønning til den personen som skulle drepe mannen, slik at han kunne oppdage om han (Patrick) ville gi tilgivelse for det. Og Nuada Derg, sønn av Niall, bror av Laeghaire, som var i fangenskap i Laeghaires hender, hørte dette, og han sa at hvis han slapp fri og fikk andre belønninger, ville han drepe en av Patricks folk. Og kommandoen over Laeghaires kavaleri ble gitt ham, og han ble løslatt fra fangenskap, og han ga garanti for at han ville holde sitt løfte; og han tok sin lanse og gikk mot klerikerne, og kastet lansen mot dem og drepte Odran, Patricks vognkusk».

Patrick spurte da Dubhthach moccu Lughair, den irske sjefsskalden (Ollamh Érenn; Chief Ollam of Ireland), om å prøve saken, og morderen ble dømt og henrettet, og slik ble den første dommen felt om de motstridende verdiene til kristne og hedenske lover i Irland. Odrans offer fikk en spesiell betydning, siden innføringen av kristendommen i Irland ikke involverte martyrier i stor skala. Denne hjemmeavlede martyren ble derfor sett på som en svært spesiell helgen.

På grunn av navnelikheten har noen identifisert Odran med den hellige Otteran av Iona (Odhran). Det finnes en sammenheng i tradisjonen om at begge mennene frivillig ofret seg for å hjelpe arbeidet til en større helgen.

Odrans minnedag er 19. februar i martyrologiene fra Tallaght og Donegal og det til Marianus O’Gorman, men 8. mai og 27. oktober nevnes også, sistnevnte er minnedagen til Otteran av Iona og til Odran av Latteragh. Han regnes som den første kristne martyren i irsk historie. Hans kirke i Díseart Odhráin i Uí Fhailghe lå sannsynligvis i eller når Geashill.