Den hellige Peter Aumaître (1837-1866)

92. Den hellige Peter Aumaître (fr: Pierre) ble født den 8. april 1837 i den lille landsbyen Aizecq i Nanteuil-en-Vallée i departementet Charente i regionen Poitou-Charentes. Han var den eldste av fem søsken. Hans far var småbonde og skomaker, mens hans mor var syerske. De var begge fromme katolikker. Den 26. mai 1837 ble han døpt i Verteuil. Han ble fermet (konfirmert) i Aizecq den 21. mai 1844 i en alder av syv år, og han mottok sin første kommunion den 2. mai 1847, ti år gammel.

Unge Peter var en svært god gutt, men ikke særlig intelligent og hadde en dårlig hukommelse. Han ville bli prest, men hans sogneprest trodde ikke at han ville klare det. Det kom en ny sogneprest, og han nektet å lære Peter latin. Men gutten gikk til en leg lærer fire kilometer unna for å studere latin. Hver morgen løp Peter til sin latinlærer. Sognepresten beundret Peters flittighet og anbefalte til biskopen at han skulle bli opptatt på gutteseminaret i Richemont nær Cognac i 1852, da han var femten år gammel. Selv om hukommelsen var dårlig, studerte han hardt og ble en av de beste elevene. Han hadde en sterk vilje.

Etter fem år på gutteseminaret begynte Peter i 1857 på presteseminaret i Angoulême, hovedstaden i departementet Charente. Selv hans overordnede beundret hans eksemplariske liv. Hans lydighet var fullstendig. Da han var i sitt første år med filosofi, fortalte han sin åndelige veileder at han ønsket å bli misjonær. Med tillatelse fra sin biskop sluttet han seg til «Det parisiske misjonsselskap» (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes – MEP) eller Missions Etrangères de Paris og begynte på deres seminar i 1859. Etter tre års studier og åndelig trening der ble Peter presteviet den 14. juni 1862, 25 år gammel.

Han la den 18. august 1862 ut på reisen til Korea. Først gikk han i land i Hong Kong, og så tok det fem måneder å komme seg inn i Korea i hemmelighet, iført kinesiske klær fordi europeerne var forbudt på territoriet, selv om to biskoper og ti prester allerede var bosatt der. Han kom til Korea den 23. juni 1863. Han utførte sin tjeneste i tre år, den første måneden i Seoul med den hellige biskop Simeon Berneux MEP, og deretter i Saemgol for å studere koreansk. Etter å ha lært seg språket, dro han i september 1864 til Naepo, nær stedet hvor den hellige biskop Antonius Daveluy MEP bodde.

Der begynte han sitt arbeid, og han var høyt elsket av den katolske befolkningen, som beundret hans godhet og vennlighet. Biskop Berneux skrev en gang om ham: «Denne lille presten utfører små mirakler, og lærer på strålende vis sitt folk andakt til eukaristien og den hellige Jomfru Maria». Da forfølgelsene brøt ut, oppmuntret han sitt folk til offentlig å frembære vitnesbyrd om sin tro til ikke-katolikker.

I 1866 blusset forfølgelsene opp igjen, mer brutale og voldelige enn noen sinne. De religiøse grunnene var blandet med politiske grunner, for de store europeiske maktene prøvde å etablere seg i Asia og provoserte frem anti-utenlandske bevegelser. Den 13. oktober 1860 erobret engelske og franske tropper Beijing. Etter det som skjedde i Kina, hvor europeerne ble massakrert, undertegnet regenten for den unge koreanske kongen et forfølgelsesedikt basert på loven mot utlendinger, og arrestasjonene startet umiddelbart. Den 8. mars 1866 ble biskop Berneux og de hellige patrene Henrik Dorie MEP (1839-1866), Justus Ranfer de Bretenières MEP (1838-66) og Ludvig Beaulieu MEP (1840-1866) halshogd på retterstedet i Saenamteo, rundt fem kilometer fra Seoul. I mellomtiden, den 2. mars, hadde patrene Charles Pouthié og Alexander Petitnicolas også blitt halshogd.

Etter at biskop Berneux led martyrdøden, etterfulgte biskop Daveluy ham automatisk og ble den femte apostoliske vikaren av Korea. Man han hadde embetet i bare 23 dager. Han ble forrådt av Yi So-ni, en tidligere seminarist. Den 11. mars 1866 ble biskop Daveluy arrestert sammen med sin assistent, den hellige Lukas Hwang Sok-tu. Da politiet kom til hans landsby, kalte biskop Daveluy dem inn i sitt hus og overga seg til dem. Den 14. mars ble biskopen og hans assistent sendt til fengselet i Seoul sammen med to andre misjonærer, de hellige prestene Peter Aumaître og Lukas Huin MEP, etter at biskopen hadde bedt om at de skulle overgi seg. Misjonærene ble torturert og forhørt. Biskop Daveluy som kunne snakke koreansk godt, ble behandlet verst, men han forsvarte den katolske tro med stor veltalenhet.

De ble dømt til døden. Men kongen var syk, og mange trollmenn samlet seg ved palasset for å utføre overtroiske seremonier for å helbrede ham. I tillegg var de i ferd med å feire kongens bryllup. Det var fryktet at pinslene til europeere ville være skadelig for effekten av trollmennene, og en utgytelse av blod fra mennesker i hovedstaden var en dårlig start på det kongelige ekteskap. Derfor beordret regenten at de ikke skulle henrettes i Seoul, men i Galmaemot, en marinebase i provinsen Chungcheong, rundt ti mil fra Seoul nær dagens Boryeong.

Biskopen og hans prester ble ført på hesteryggen til det anvist stedet. Deres hjerter fløt over av glede, og til stor forbauselse for tilskuerne, lovpriste de Gud med glødende takksigelse og sang salmer og hymner. På skjærtorsdag den 29. mars nærmet de seg Galmaemot. Biskop Daveluy ba soldatene om å utsette den lovede henrettelsen før de dro til neste by. Deretter uttrykte han et sterkt ønske om å dø på årsdagen for Frelserens død. Ønsket ble innvilget, og neste dag, Langfredag den 30. mars 1866 kom biskopen og hans ledsagere til Galmaemot. Mandarinen som ledet henrettelsen, beordret martyrene til å prostrere seg (legge seg langflat) foran ham. Det var skikken i Korea at de dødsdømte hilste dem som skulle drepe dem. Biskop Daveluy sa han ville hilse på fransk måte, og han nektet å knele. En brutalt slag kastet ham i bakken med ansiktet mot jorden. Biskopen ble halshogd først. Peter Aumaître var 28 år gammel. I tillegg til biskopen og de to prestene ble to andre henrettet samtidig, nemlig biskop Daveluys assistent, den hellige Lukas Hwang Sok-tu, og den hellige kateketen Josef Chang Chu-gi.

I tre dager ble martyrenes legemer liggende forlatt på stranden, men det ble sagt at de var intakte da de ble gravlagt. På den tredje dagen ble de gravlagt i sanden på retterstedet av ikke-troende fra området. I midten av juni samme år flyttet troende deres levninger til Sojukgol i Hongsan, rundt en kilometer fra Galmaemot, og gravla dem der. De ble overført andre steder på grunn av ulike omstendigheter, men de ble gravd opp igjen i mars 1882 etter ordre fra provikaren, M. Blanc, og i november 1882 ble levningene av de tre misjonærene sendt til Nagasaki i Japan for å beskyttes mot skjending. Den 22. mai 1894 ble de flyttet til seminaret i Yongsan. De ble flyttet tilbake til Korea når det ikke lenger var frykt for flere forfølgelser, og den 10. september 1900 ble de plassert i krypten i katedralen Myeongdong i Seoul. De oppbevares nå i krypten i kirken i Jeoldusan martyrsenter i Seoul.

Peter Aumaître var blant de 24 som døde i forfølgelsene mellom 1861 og 1867 som ble saligkåret den 6. oktober 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). 79 martyrer som døde mellom 1839 og 1846 var blitt saligkåret i 1925 av pave Pius XI (1922-39). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september. Koreanske kristne som drar til Frankrike, besøker de franske martyrenes hjemsteder. De besøker også relikviene i Martyrsalen i Misjonsselskapets hovedkvarter i Paris. I Peter Aumaîtres bispedømme i Angoulême, arrangeres det årlig en valfart til Aizecq. Sognekirken i sognet Saint Jean Baptiste i Angoulême er viet til Saint Peter Aumaître, og en gate i byen Angoulême bærer hans navn.