Den hellige Petronax ble født i Brescia i Nord-Italia ca 670. I 717 kom han til Monte Cassino på en valfart til den hellige Benedikts grav, muligens etter tilskyndelse fra pave Gregor II. Klosteret Monte Cassino ble grunnlagt av den hellige Benedikt av Nursia i 529. Men i 581 ble klosteret ødelagt av langobardene så det nesten ikke var sten igjen på sten, og lå nå i ruiner i nesten 140 år. Men i klosterruinen bodde det en liten gruppe eremitter. Petronax bestemte seg for å gjenreise klosteret til sin tidligere glans. Etter hvert sluttet flere seg til, og de valgte Petronax til sin abbed.
Med økonomisk og moralsk støtte fra pave Gregor II og hans etterfølgere Gregor III og Zacharias, begynte munkene å bygge det enorme klosteret opp igjen. Blant munkene fantes flere menn som skulle komme til å spille en stor rolle i Kirkens historie og som ble tatt opp i helgenkalenderen. Det var blant andre den hellige Willibald, den første biskop av Eichstätt i Bayern, Karloman, bror av kong Pipin den Lille, og Sturmius, den første abbeden i klosteret Fulda.
Etter den materielle gjenoppbyggingen var det klart for den åndelige. For å gjenopplive den hellige Benedikts ånd ga pave Zacharias i 742 til Petronax originalen til Benedikts regel, skrevet av St. Benedikt selv, som snart skulle bli rettesnor for nesten alle klostre i Europa. Hertugen av Benevento ville sikre munkenes verdslige behov, så han ga tilstrekkelig med jord til å forsørge alle i klosteret.
Den hellige Petronax, Monte Cassinos andre grunnlegger, døde den 7. mai 750 (747?). Hans grav gikk tapt under en av de senere ødeleggelsene av klosteret. Den siste, nesten totale ødeleggelsen, skjedde under Den andre Verdenskrig, da tyskerne brukte klosteret som festning, og de allierte bombet det sønder og sammen. Det er senere gjenoppbygd, som etter hver ødeleggelse i klosterets nesten 1500-årige historie.
Petronax har minnedag 6. mai.