Den salige Peter de Waghenare (fr: Pierre) ble født rundt 1599 i Nieuwpoort (fr: Nieuport) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Nikolas i Veurne (fr: Furnes) i Flandern.
Der avla han i 1617 sine løfter. Hans abbed ville på denne tiden grunnlegge et gymnas i byen Veurne, og der ble Peter først lærer i lyrikk og senere prefekt. I alle sine oppgaver satte han inn sitt poetiske og lyriske talent. Senere overtok han oppgavene som subprior og prior i klosteret. Han skrev en biografi om ordensgrunnleggeren Norbert, og en om den hellige Hermann Josef av Steinfeld (ca 1150-1241) samt en samling av premonstratensere som fremhevet seg gjennom hellighet og lærdhet.
Peter utviklet de kjennetegnene som forfatterne på 1700- og 1800-tallet skulle gripe tilbake til for å fremstille ordenens karisma og ordensgrunnleggerens opprinnelige visjon: Å prise Gud og ære eukaristien og Jomfru Maria, en ånd av forsakelse og bot og en apostolisk iver for sjelenes frelse.
Etter et fruktbart liv døde denne sanne sønn av St. Norbert, som hadde elsket sin orden så høyt, den 29. august 1662. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 29. august.