Den salige Peter Gambacorta (it: Pietro) ble født i 1355 i Pisa (eller Lucca) i Italia som sønn av republikken Pisas hersker. Faren, som også het Pietro Gambacorta, skjemte bort barna med verdslige fornøyelser. Etter en bortkastet ungdom angret han seg som 25-åring. Forkledd som en fattig botgjører forlot han farens hoff og trakk tilbake til ensomheten i Montebello i bispedømmet Urbino. Han levde av å tigge i landsbyen i nærheten.
Der ble det sagt at han omvendte tolv røvere i Montebello, og med dem (eller andre ledsagere) grunnla han i 1380 en liten kommunitet av eremittmunker, kalt «St. Hieronymus' fattige brødre». Samme år bygde han en kirke med 12 celler. Den hellige Hieronymus ble valgt som deres beskytter fordi Peters far var svært hengiven til ham etter et besøk i eneboerkoloniene i Egypt og Syria. Peter skrev en regel basert på Hieronymus' skrifter og foreskrev fire 40-dagers fasteperioder hvert år samt faste på mandag, onsdag og fredag, i tillegg til en 2-timers periode med privat bønn etter matutin om natten.
Da hans far og to brødre ble myrdet i 1393 av deres sekretær, en politisk motstander, var Peter fristet til å følge alle sine familieinstinkter og hevne dem. Men han nektet å forlate sin celle. Han fortsatte med sine fromme øvelser, og i likhet med sin søster, den salige Klara Gambacorta av Pisa, tilga han morderne fullstendig.
Han døde i 1435 i Venezia, 80 år gammel, med et ry for hellighet og mirakler. Han ble saligkåret den 9. desember 1693 ved at hans kult ble stadfestet av pave Innocent XII (1691-1700). Hans minnedag er 17. juni. Kongregasjonen ble godkjent av pave Martin V i 1421, og den var snart etablert i andre deler av Italia. På et tidspunkt var det 46 hus bare i provinsene Ancona og Treviso. Små grupper av eremitter og tertiarer var tilknyttet dem.
Peters gode venn, den salige Nikolas av Forca-Palena (1349-1449), hadde grunnlagt en lignende orden, «Hieronymus-eremittenes orden» (Romitani di San Girolamo). De ble enige om at ordenene burde slås sammen. Når dette skjedde, er ikke klart, men den sammenslåtte ordenen, Hieronymittene, fikk pavelig godkjennelse i 1446. I 1668 slo pave Klemens IX (1667-69) denne ordenen sammen med Hieronymus-ordenen i Fiesole. Den forente ordenen fortsatte å virke helt frem til 1933.