Den hellige Praejectus av Clermont (628-676)

Den hellige Praejectus (Projectus; fr: Prix, Priest, Prest, Preils, Prikt, Projet) ble født i 628 i Gondole ikke langt fra Clermont ved elva Allier i Auvergne i Frankrike. Hans foreldre Godelin og Helvedine var herskere i Gondole. Han fikk sin utdannelse i klosteret Issoire og studerte bibelfag, kirkehistorie og sang under kantor Martin i katedralen og den hellige Genesius av Clermont, erkediakon ved samme katedral og biskop av Clermont (656-60; d. 662). Den ærefrykt biskopen utførte sine hellige funksjoner med, inspirerte hans assistenter, inkludert Praejectus, til selv å streve etter perfeksjon.

Genesius viet ham til diakon og utnevnte ham til medlem av sitt råd, og deretter ga han ham ansvaret for sognet Issoire. I 662 ga Genesius' andre etterfølger Felix ham kvinneklosteret Chantoen i Clermont. I dette klosteret viste Gud sin tjeners hellighet ved at Praejectus reddet livet til en arbeider som man trodde var drept under noen ruiner.

I 665 døde biskop Felix, og snart døde også etterfølgeren Garivaldus, og i 666 ble Praejectus valgt til ny biskop av Clermont, den 28. biskopen etter den hellige Austremonius (d. ca 314). Valget ble stadfestet av kong Kilderik II av Austrasia (662-75). Praejectus hentet til seg abbed Evodius av Manlieu, berømt for de mange omvendelsene han hadde bevirket. Byens guvernør Genesius ga biskop Praejectus enorme rikdommer for å grunnlegge kirker, to kvinneklostre, asyler for menn og kvinner (Chamalières), hospitser for fattige (Royat), hvor de syke fikk pleie, medisiner og mat. Hans forkynnelse avslørte hans lærdom og hengivenhet, og den hellige Gregor av Tours forteller om helbredelsen av lamme og av en syk prest. Biskop Praejectus hadde en spesielt bitter strid med den hellige biskop Leodegar av Autun (fr: Léger) fordi Leodegar hadde frarøvet ham hans kirke til fordel for en av sine egne tilhengere.

En kvinne i Issoire ved navn Claudia ga Praejectus i gave noen midler til hans hospitaler. Grev Hector av Marseille hadde forført Claudias datter og følte seg såret av utdelingen av hans gaver. Praejectus måtte dra til kong Kilderiks hoff for å rettferdiggjøre seg overfor kongen. På reisen til kongehoffet bodde han hos den hellige Amarinus, som var abbed for et kloster i Doroangus (nå Saint-Amarin) i Thur-dalen («Doro») i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i Alsace, og ved den anledning helbredet han Amarinus fra et sterkt feberanfall. Praejectus ble renvasket ved hoffet.

Praejectus' død skyldtes intriger og vold. Grev Hector av Marseille ble beskyldt for ugjerninger og forbrytelser – kildene varierer når det gjelder hvem som anklaget ham. Etter ordre fra frankerkongen Kilderik II av Austrasia ble han arrestert og henrettet. Tre av grevens venner, senatorene Agritius, Bodo og Placidus (fr: Agrece, Bodon et Placid), trodde at det var biskop Praejectus som hadde klagd til kongen på Hectors oppførsel, og de organiserte hevn.

I 676 (674?) var Amarinus på besøk hos Praejectus i Clermont. Etter anmodning fra kongen feiret Praejectus tidebønnene på påskeaften og påskemessen i kirken Saint-Symphorien i Autun. Ved returen til Auvergne i januar 676 (674?) kom Praejectus til Volvic ved Riom, få kilometer fra Clermont. Sammen med ham var Amarinus og den hellige akolytten Elidius (Elid, Illidie). De skulle overnatte hos noen munker i et oratorium viet til Johannes Døperen, bygd av munker fra Mozac.

I klosteret Mozac hadde Praejectus en fetter ved navn Bodo, greve av slottet Bessat ved Volvic. Han samlet en gruppe av Hectors menn, blant dem Agritius, Bodo og Placidus. De konfronterte biskopen og hans ledsagere i Volvic. De drepte først abbed Amarinus, som de tok for å være biskopen. Praejectus trådte da frem for å identifisere seg. Da ble han stukket ned med en kniv i brystet av Radebert, som var av saksisk opprinnelse. Han falt da på kne og ba for sine mordere, men Radebert drepte ham med et sverdslag mot hodet så hjernemassen tøt ut. Elidius ble også drept. Det skjedde den 25. januar 676.

Agritius, Bodo og Placidus så tre store stjerner som lyste over det huset hvor de tre likene var blitt lagt, trolig på det stedet hvor den nåværende kirken står. Praejectus ble straks æret som martyr, og Amarinus og Elidius æres også lokalt som helgener. Det skjedde mange mirakler ved deres graver. På grunn av de mange troende som kom dit, bestemte munkene i Mozac seg for å utvide kapellet for Johannes Døperen.

Fortsatt befinner relikvier av disse tre helgenen seg forskjellige steder i Alsace. Alle tre har minnedag på dødsdagen 25. januar. I tillegg feires Praejectus den 12. juli, som er dagen for translasjonen av hans relikvier. Praejectus' navn står i Martyrologium Romanum. Størstedelen av hans relikvier ble senere overført til klosteret i Flavigny i Burgund. Hans kult spredte seg til engelske monastiske kalendere på 1000- og 1100-tallet.

Det finnes en samtidig biografi av en munk fra Volvic i Puy-de-Dôme, som riktignok ikke synes å ha kjent Praejectus personlig.1 Praejectus fremstilles i kunsten som biskop med martyrpalme. Mer enn tyve steder bærer hans navn i ulike varianter. 230 sogn bærer hans navn i Frankrike, Tyskland, Nederlandene og England.