Den hellige Cyriacus av Trier (300-t)

Den hellige Cyriacus (Quiriacus) ble født en gang på 200-tallet i Poitiers (?) i Frankrike. Overleveringen forteller at han kom fra Poitiers til Trier (fr: Trèves) i Tyskland sammen med den hellige Maximinus av Trier (ca 280-ca 347), den senere biskop av Trier (329-47), for å følge undervisningen til biskop Agricius. Der skal Quiriacus ha blitt presteviet. Han feiret messe for med stor entusiasme og punktlighet. Han tjente også den hellige biskopen i mange andre saker og levde selv i hellighet og stor ydmykhet.

Hans vedvarende vennskap med Maximinus skapte senere misunnelse blant mange klerikere, som til slutt baktalte ham alvorlig. Ifølge legenden skal en engel deretter ha forkynt presten Quiriacus’ uskyld. Cyriacus døde i Trier en 6. mars en gang på 300-tallet, men årstallet er ikke kjent. Han ble gravlagt i basilikaen St. Maximinus i Trier, og ved hans grav skjedde flere mirakler, spesielt med syke barn.

Med unntak av noen relikvier ble hans levinger senere overført til Taben i bispedømmet Trier. Der ble translasjonen av hans relikvier feiret den 20. september. I dagens Taben-Roth eksisterer det fortsatt en Quiriacus-valfart. I sognekirken blir relikviene oppbevart i et skrin. Den egentlige valfartsfesten finner sted den 6. mars, og på femte søndag etter påske blir relikvieskrinet båret i prosesjon gjennom Taben-Roth. Hans minnedag er 6. mars.

Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.