Skytshelgen for leger, kapellaner, mekanikere, skreddere og sjauere; mot (kik)hoste, snue og vatersott
Den hellige Quintinus (fr: Quentin) var muligens født i Roma eller kanskje i Frankrike. Han led martyrdøden på et ukjent tidspunkt, sannsynligvis under keiser Maximians kristenforfølgelser ved en by i Aisne ved elva Somme. Byen het den gang Augusta Veromanduorum, men bærer nå hans navn, St. Quentin.
Senere legender forteller at han var en kristen romer som misjonerte i Gallia sammen med den hellige Lucian av Beauvais, som man i dag ikke en gang er sikker på har eksistert. Han forkynte i Amiens, men ble arrestert av den mytiske og trolig fiktive prefekten Rictiovarus (Rictius Varus, Rixius Varus), som senere skal ha omvendt seg og lidd martyrdøden og gjennomboret av nagler før han fikk helt kokende bek over seg. Quintinus' lik ble kastet i Somme, hvor det ca 40 år senere ble funnet av en kristen kvinne, som bygde et lite kapell og bisatte helgenens ben der.
Quintinus nevnes av den hellige Beda den Ærverdige og flere andre tidlige martyrologier, og dessuten av Gregor av Tours, som hadde en kirke viet til ham.
På grunn av den sterke pilegrimsstrømmen måtte det lille gudshuset stadig utvides, og i tidens løp utviklet det seg til byen Saint-Quentin, som i dag har 70.000 innbyggere. Quintinus' relikvier ble overført i 835 og hviler nå i krypten i kirken Saint-Quentin, som stadig blir besøkt av mange pilegrimer.
Hans minnedag er 31. oktober, som sto i Sarum-kalenderen, mange engelske klostre i middelalderen og andre steder. Hans navn står i Martyrologium Romanum.