Den hellige Rictiovarus (Rictius Varus, Rixius Varus) er en mytisk og trolig fiktiv skikkelse. Han skal ha vært romersk prefekt i Gallia på slutten av 200-tallet, og Martyrologium Romanum inneholder mange referanser til ham. Han ble utnevnt av keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305), og han skal ha vært svært blodtørstig og full av hat til kristne. Han skal ha drept mange martyrer, og han nevnes i lidelseshistoriene til de hellige Valerius og Rufinus av Soissons (d. ca 287), Quintinus av Augusta Veromanduorum (d. ca 287), Thyrsus, Bonifatius og Palmatius av Trier og deres ledsagere (d. 302), Justus av Beauvais (d. 303), Fuscian, Victoricus og Gentian av Amiens (d. ca 287) og Crispin og Crispinian (d. ca 287).
I legenden tar han livet av seg selv i desperasjon etter å ha mislyktes med å drepe Crispin og Crispinian, men andre kilder hevder at han omvendte seg og selv ble en kristen martyr. I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum står det:
«På samme dag [6. juli], den hellige martyren Lucia, som kom fra Campania, som etter å ha blitt stilt for retten og hardt torturert under vicarius Rixius Varus, omvendte ham til Kristus ( ) De led og ble kronet sammen».
En vicarius er en vikar for en død eller fraværende provinsguvernør. Under 6. juli står han også i den ortodokse kalenderen: «Martyrene Lucia Jomfruen og Rixius (Rexius), og sammen med dem martyrene Antoninus, Lucian, Isidor, Dion, Diodorus, Cutonius, Arnosus, Capicus og Satyrus i Roma (301)». Moderne forskere ikke bare avviser historien om hans omvendelse – de betviler også hele hans eksistens.