Den hellige Rodobald de' Cipolla (it: Rodobaldo) var erkediakon ved katedralen i Pavia i Lombardia i Nord-Italia da han i 1230 ble valgt til byens 50. biskop etter den hellige Fulk som Rodobald II. Han ble konsekrert av pave Gregor IX (1227-41). Han fant at bispedømmet var i en sørgelig forfatning religiøst sett, og han begynte straks å arbeide for en reformasjon.
Sammen med paven prekte han korstog mot keiser Fredrik II (1212-50), og for det havnet han i fengsel. Etter det strevde han for å forsone keiseren med pave Innocent IV (1243-54). Han hadde embetet som biskop til sin død i 1254. Hans relikvier befinner seg i katedralen i Pavia.
Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 20. desember 1888 (gruppen «Hieronymus, Lanfranc og deres tre ledsagere, biskoper av Pavia») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 12. oktober.