Den salige Raso Goetghebuer ble født en gang på 1400-tallet i Gent (fr: Gand) i provinsen Oost-Vlaanderen i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Drongen (fr: Tronchiennes) i Oost-Vlaanderen.
Der avla han sine løfter i 1473 og ble allerede i 1480 utnevnt til prior. Han regnes som en velutdannet mann som muligens hadde tatt doktorgraden i teologi i Paris og hadde eksamen både i sivil- og kirkerett. Fra 1485 til 1489 (1484-1490?) var han en dyktig og klok abbed av Drongen.
Ifølge enkelte kilder gikk han deretter av og dro til klosteret Steinfeld i Eifel ved Köln, men det er like sannsynlig at Raso av Steinfeld ikke er identisk med ham. Han var novisemester i Steinfeld og skrev Dialogus magistri et novitii, som i virkeligheten er en oppbyggelig levnetsbeskrivelse om den hellige Hermann Josef av Steinfeld (ca 1150-1241). Dette er forøvrig den første trykte kilden om den hellige.
Raso kjente ordensregelen nøye, han var en pålitelig mann som var lett å like, som strebet etter fullkommenhet og også var beredt til å la seg korrigere. Pesten rev ham bort den 18. oktober 1509 sammen med syv medbrødre. Før sin død trøstet han en novise som led av samme sykdom og fryktet døden, med ordene: «Vær modig, min bror, du kommer til å be ved min grav». Novisen ble frisk igjen.
Raso æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 18. oktober.