Den hellige Rusticus (Rusticius; fr: Rustique) levde på 400-tallet i Gallia. Etter en plettfri ungdom virket han i mange år som dommer, og i denne stillingen utmerket han seg på spesielt vis. Da den hellige biskop Lupicinus (Lupicinius, Lupicius; fr: Lupicin) (491-94) døde, ble Rusticus satt på bispestolen i Lyon. Fra hans embetsførsel finnes bare knappe notiser.
Rusticus kjente omsorgen for de fattige og ulykkelige av alle slag som en spesiell hellig plikt, noe man kan se av at han selv i Italia lot utdele almisser fra sine egne hender gjennom den hellige pave Gelasius I (492-96). Da den hellige biskop Epifanius av Pavia (ca 438-496) på sin reise til kong Gundobad (Gondebad) av Burgund (ca 470-516) appellerte til ham, ga Rusticus ham råd om hvordan han skulle forholde seg. Og faktisk fikk han en gunstig mottakelse hos den ariansk-sinnede kongen, som viste ham stor tillit.
Rusticus utmerket seg gjennom sin klokskap og fromhet, men han fikk ikke mange år på bispestolen. Tradisjonen sier at han døde den 20. april 500, mens han på listen over biskoper og erkebiskoper av Lyon står oppført til 501. Han ble bisatt i kirken St Niketius og ble etterfulgt av den hellige Stefan (fr: Étienne) (501-14)
Kilder:
zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. oktober 2013