Den hellige Sacerdos (Sardot, Serdot, Serdon, Sardos, Sardou; lat: Sacerdotus, Serdotus) ble født i 487 i kongeriket Burgund i dagens Frankrike. Han kom fra en adelsfamilie, og noen kaller ham sønn av den hellige biskop Rusticus av Lyon (494-501). Han virket trolig først som tjenestemann ved hoffet. Han var gift og hadde en sønn, som skulle bli den hellige biskop Aurelian av Arles (d. 551). Sacerdos etterfulgte Licontius (Léonce) og var biskop av Lyon i Frankrike fra 544 (noen kilder sier «etter 538») til sin død i 551 og var en ledende rådgiver for kong Kildebert av Paris (511-58). Noen skriver at Kildebert brukte ham som sendebud til kong Athanagild i Spania, men dette er omstridt.
Ifølge den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker som reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet (notae), var han den 30. eller 32. biskop av Lyon, mens Gallia Christiana og andre kaller ham byens 27. biskop. Han bygde to kirker i sin bispeby, en til ære for den hellige Paulus og den andre for den hellige Eulalia, senere kalt Saint-Georges.
Sacerdos presiderte ved det femte konsilet i Orléans i 549, som skulle trygge Kirkens lære og disiplin. De 24 kanonene fra konsilet behandlet ulike emner, inkludert fordømmelse av monofysittismen og nestorianismen, begrensning i bruken av ekskommunikasjon, eierens samtykke ved ordinasjon av slave, behandling av fanger og spedalske. En egen og detaljert kanon ratifiserte også det hospitset som kongen hadde reist i Lyon.
Sacerdos døde den 11. september 551 (eller 552) i Paris, 65 år gammel. Dette var før avslutningen av konsilet som ble holdt der, sammenkalt av kongen etter avsettelsen av biskop «Saffaracus» av Paris. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594) gir en detaljert redegjørelse for hans død i Paris. Han forteller at kongen hadde en spesiell hengivenhet for biskop Sacerdos og besøkte ham under hans sykdom. I dette møtet ba Sacerdos merovingerkongen Kildebert I om å innsette hans hellige nevø Niketius (fr: Nizier) som hans etterfølger som biskop (553-73), noe kongen etterkom.
Sacerdos’ legeme ble ført tilbake til Lyon og gravlagt i den daværende Apostelkirken, som senere fikk navnet Saint-Nizier etter hans nevø og etterfølger. Noen kilder sier at han ble gravlagt i samme grav som sin sønn Aurelian, som var død i Lyon på vei til Paris den 16. juni 551. I 1883 ble hans gravinnskrift oppdaget i kirken Saint-Nizier.
Det finnes ulike kilder som nevner Sacerdos, den første er et fragment av en biografi (Vita) som er viet til ham.
Hans minnedag i det førkonsiliære Martyrologium Romanum var 12. september:
Lugduni, in Gallia, depositio sancti Sacerdotis Episcopi.
I Lyon i Gallia, begravelsen til den hellige Sacerdos, biskop.
I den nyeste utgaven (2004) minnes han den 11. september:
Parísiis in Gállia, tránsitus sancti Sacerdótis, epíscopi Lugdunénsis, qui in amóre timoréque Dei vixit et, cum in hanc civitátem ad concílium advenísset, ibídem óbiit.
I Paris i Gallia [nå i Frankrike], bortgangen til den hellige Sacerdos, biskop av Lyon, som levde i kjærlighet og frykt for Gud og døde i denne byen, hvor han hadde kommet for et konsil.
Av disse notisene kan vi slutte at Sacerdos døde den 11. september og ble gravlagt dagen etter.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. august 2017