Den salige Sebastian (ung: Sebestyén) ble født en gang mellom 950 og 970. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Bøhmen og fulgte den hellige Astrik til Ungarn og ble munk i klosteret St Martin (ung: Szent Márton). Etter at den hellige kong Stefan I av Ungarn (ung: István) (ca 969-1038) ble kronet til konge av Ungarn i Esztergom den 25. desember 1000 med en krone han angivelig hadde fått av pave Sylvester II (999-1003), var ungarernes status endret fra å være en barbarisk horde som kristne fyrster var forpliktet til å gripe til våpen mot, til å bli akseptert som en del av kristenheten.
Flere kilder sier at Sebastian ble den første erkebiskop av Esztergom, mens de fleste kaller ham den andre etter Dominikus (ung: Domonkos) (1000-02), trolig etter dennes død. Han ble valgt av kongen på grunn av sin godhet, lærdom og dyd, og han ble konsekrert i 1002 i nærvær av kong Stefan og hans dronning, den salige Gisela av Ungarn (985-ca 1065). Sebastian ble kong Stefans viktigste kirkelige rådgiver. Sammen satte de i gang med oppgaven å omvende madjarene, organisere bispedømmer, grunnlegge klostre og bringe Ungarn inn i den kristne tradisjonen. Først var dette ikke populært hos madjarene, som like å slåss og plyndre, og i begynnelsen var de ikke tiltrukket av idealene om selvfornektelse og lidelse. Men det skjedde en stor kulturell endring, og den katolske kristendommen har overlevd under mange utenlandske okkupasjoner.
Etter tre år mistet Sebastian synet på begge øynene, og Astrik ble «vikar» som erkebiskop i stedet for ham. Dette reflekterte også Sebastians visdom, det var ikke posisjonen som var viktig, men det å få en god hyrde for flokken. Da Gud tre år senere igjen ga ham synet tilbake, gjenopptok han på kongen anmodning igjen vervet som erkebiskop, og denne stillingen hadde han til sin død i 1007, mens andre sier han levde helt til 1036. Andre sier at Radla overtok da Sebastian ble blind i 1002, at Astrik var erkebiskop fra rundt 1007 og at Sebastian igjen var erkebiskop fra rundt 1012 til sin død i 1036.
Ifølge biskop Hartviks legende om kong Stefan var Benedikt en benediktinermunk i klosteret Pannonhalma ved Győr da han ble valgt av kong Stefan til erkebiskop av Esztergom etter Dominikus’ død. Erkebiskop Astrik «vikarierte» i de tre årene hvor Sebastian var blind (1002-05), og da Sebastian fikk synet tilbake, fikk han tilbake erkebispesetet, mens paven utnevnte Astrik til erkebiskop av Kalocsa, som samtidig ble oppgradert fra bispedømme til erkebispedømme. I 1005 vigslet Sebastian kirken i klosteret i Pannonhalma. Denne versjonen sier at han døde i 1007.
Personen Sebastian er omdiskutert, og noen mener at han var identisk med misjonsmunken Radla, som var lærer for og venn av den hellige Adalbert av Praha (956-97) og som levde ved hoffet til storfyrst Géza fra 995 (andre skriver at det var Astrik som var identisk med Radla). Sebastian bygde kapellet for den hellige Vitus i slottet i Esztergom.
Sebastians, kong Stefans og dronning Giselas minne har lenge vært æret som symbol på Ungarns gullalder. Sebastians minnedag som salig er 30. desember, men mange nevner også 13. november, som er en felles minnedag for alle ungarske hellige og salige uten egen minnedag.
Kilder: Butler (XII), Benedictines, CatholicSaints.Info, Infocatho, en.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, nominis.cef.fr, heiligen-3s.nl, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 28. mars 2016