Den hellige Simplicius av Bourges (d. 477)

Den hellige Simplicius levde i Frankrike på 400-tallet. Han var allerede gift og far til en stor familie da han ble valgt til biskop av Bourges, hovedstad i departementet Cher i den nåværende regionen Centre, også hovedstad i den tidligere provinsen Berry. Valget skjedde rundt 470; i listene står han enten som biskop fra 470 til 477 eller fra 472 til 480.

Byen Bourges kunne takke den hellige biskop Sidonius Apollinaris av Clermont (ca 432-ca 482) for opphøyelsen av Simplicius til biskop.1 Sidonius var blitt kalt til Bourges for å utnevne den neste erkebiskopen av Aquitania Prima, og der fant han en voldsom kamp mellom kandidater av «begge konfesjoner», det vil si både ortodokse katolikker og arianere. I en serie på tre brev forteller Sidonius hvordan han samvittighetsfullt vurderte alle kandidatene og til slutt bestemte seg for den ansette (illustris) og ortodokse Simplicius som den neste erkebiskopen.

Sidonius gjengir i et brev til den hellige biskop Perpetuus av Tours (461-91) en preken han holdt i Bourges i forbindelse med bispevalget. Der understreker han at han ikke kan tilfredsstille alle i sitt valg av biskop. Hen gjentar de kjente innvendingene som kunne reises mot spesielle kandidater – en ydmyk mann kunne sies å mangle ånd, en selvsikker mann kunne betraktes som arrogant osv. Sidonius var selv en gift mann, og det er verdt å merke seg at han ikke nevner noen innvendinger som ble gjort mot å konsekrere en gift mann. Interessant nok nevner han i stedet at det kunne reises innvendinger mot en monastisk mann, selv en som kunne sammenlignes med slike hellige eremitthelter som Paulus av Theben (ca 229-342), Antonius den Store (ca 251-356) og Hilarion av Gaza (ca 291-ca 371), ettersom en verdensfjern mann ikke ville kunne håndtere verdslige dommere.

Siden den hellige apostelen Paulus (1.Tim 3,2) slo fast at en biskop bare kunne være gift én gang, nevner Sidonius at to kandidater, Eucherius og Pannychius, ikke var kanonisk valgbare, siden de hadde vært gift to ganger. Sidonius' favoritt Simplicius var gift, og Sidonius avrunder sin lovtale av denne kandidaten med å lovprise hans hustru. Det taler til Simplicius' fordel at hans hustru kom fra den ansette senatorfamilien Paladii, som også hadde frembrakt flere biskoper. Hennes karakter er åpenbart uklanderlig, og Sidonius forteller menigheten i Bourges at Simplicius og hans hustru kan gratuleres for den kloke måten de hadde oppdratt sine sønner. Den åpenbare underliggende betydningen er at Simplicius vil bi en klok far for sin flokk. Denne prekenen er det eldste galliske beviset på en positiv holdning til en biskops hustru.2

Det var et sterkt symbolsk element i Sidonius' detaljerte beskrivelse av hvordan han bekjempet det arianske partiet til fordel for den ortodokse kristendommen, for i 476 hadde Theoderik IIs (453-66) etterfølger som konge for de arianske visigoterne («vestgoterne»), Eurik (466-84), sendt den ortodokse biskopen av Bourges i eksil og gjort byen til sentrum for hans administrasjon av Aquitania Prima. Under Euriks styre hadde visigoterne nemlig sluttet å være lojale foederati (forbundsfeller) av den keiserlige romerske regjeringen. Sidonius ble betraktet som den eneste som kunne opprettholde den romerske makten mot visigoterne. Dermed understreket hele episoden Sidonius' lojalitet til ortodoks kristendom og hans opposisjon mot arianismen og de gotiske erobringene.

Biskopene i provinsen hadde støttet valget av Simplicius til erkebiskop av Bourges på grunn av hans dyktighet og fordi de regnet ham som den som best kunne ta stå mot de herskende arianske visigoterne. Han forsvarte Kirken mot visigoterne og ambisjonene til verdslige magnater. De pro-romerske biskopene Simplicius av Bourges og Sidonius av Clermont måtte tåle eksil og kanskje konfiskering av sine eiendommer, og vir spectabilis Simplicius av Bourges ble innesperret av goterne i et barbaricus carcer.3 Men de unngikk henrettelse, i motsetning til vir illustris Eucherius av Bourges, som i likhet med Sidonius støttet den keiserlige regjeringen helt til slutten.4 Han ble først fengslet og deretter henrettet i Clermont sent på 470-tallet.56

Simplicius døde den 1. mars 477 (eller i 480?). Hans minnedag er 16. juni.