Skytshelgen for Reims; mot feber og reumatisme
Den hellige Teoderik (Theoderik, Theodoric; lat: Theodericus; fr: Thierry, Thierri; ty: Dietrich) ble født en gang på 400-tallet i Aumenancourt-le-Grand nær Reims (Civitas Remorum) i Gallia Belgica, nå i departementet Marne i regionen Champagne-Ardenne (fra 2016: regionen Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine) i Nord-Frankrike. Noen beskriver hans far som grev Marcard, men han var først og fremst en landeveisrøver. Teoderiks slektninger tvang ham til å gifte seg, men på bryllupsdagen oppdaget han at han hadde et religiøst kall, så han overtalte sin hustru til at de skulle gi avkall på sine ekteskapelige rettigheter slik at han kunne bli prest. Imidlertid sier andre kilder at han mislyktes i å overtale henne og derfor rett og slett forlot henne.
Martyrologium Romanum skriver at han fikk sin utdannelse av den hellige biskop Remigius av Reims (ca 437-533) og ble en av hans yndlingselever, men det finnes ingen tidlige kilder som støtter dette. Han ble presteviet av Remigius og bygde et kloster på Mont d’Or (i dag Saint-Thierry) nordøst for Reims, og biskop Remigius utnevnte ham til abbed der.
Han var berømt for sin innflytelse over dem som gjorde onde gjerninger og for det store antall han omvendte. En av dem var hans egen far, en mann av dårlig rykte som hadde levd av væpnede ran, men som angret sin ondskap og endte sitt liv som munk under sønnens ledelse. Han lyktes også, i samarbeid med Remigius, å gjøre om et beryktet hus til et nonnekloster for fromme jomfruer.
Han skal også ha helbredet kong Teoderik I av Reims (Theoderik; fr: Thierry) (511-34) (senere Austrasia), sønn av kong Klodvig I (fr: Clovis) (482-511), som ble døpt av Remigius. Kongen hadde en alvorlig øyesykdom, som var så ille at hans leger faktisk allerede hadde bestemt seg for å fjerne øyet. Men kongen ropte at han ikke ville være halvblind, for: «Hvis jeg taper halvparten av ansiktet mitt, mister jeg minst halvparten av min autoritet over mine tropper!» Teoderik ble tilkalt, og han berørte øyet, og det var helt som før. etter dette oppsto den skikken at en ny konge av frankerriket, like før salvingen og kroningen i katedralen i Reims, i takknemlighet gikk for å spise med munkene i Saint-Thierry. Flodoard forteller om hvordan Teoderik ga kongens datter livet tilbake og ble belønnet med en stor kongelig donasjon til sitt kloster.
Teoderik døde den 1. juli 533 i Mont d’Or, og han ble gravlagt i kirken i sitt kloster av kong Teoderik I og de hellige biskopene Hesperius av Metz (d. ca 545), Nicetius av Trier (d. ca 566) og Lupus av Soissons (d. ca 535). Klosteret fikk navnet Saint-Thierry like etter hans død. Ved hans grav skjedde det mange mirakler, og straks begynte en kult for ham. Klosteret ble ødelagt av ungarerne, men i 933 ble den restaurert av biskopen av Reims. På 1200-tallet ble det bygd en stor kirke.
Hans relikvier ble gjemt under jorden slik at de ikke skulle bli utsatt for normannernes ugudelighet, men de ble gjenoppdaget i 976 og overført til klosteret. En av de mest kjente munkene som kom derfra, var teologen og mystikeren Guillaume de Saint-Thierry. Da klosteret ble oppløst i 1776, ble relikviene overført til sognekirken i Mont d’Or, hvor de fortsatt oppbevares i et skrin av forgylt sølv, mens den store nabobyen Reims gjorde ham til en av sine skytshelgener. Klosteret i Saint-Thierry tilhører nå søsterkongregasjonen Bénédictines de Sainte Bathilde, som ble grunnlagt i 1921.
Teoderiks minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum er fortsatt dødsdagen 1. juli:
In território Néustriæ Reménsi, sancti Theodoríci, presbýteri, discípuli sancti Remígii epíscopi.
I Reims i territoriet til Neustria [nå i Frankrike], den hellige Teoderik, prest, disippel av den hellige biskop Remigius.
Han blir avbildet med en ørn som viser ham hvor han skal bygge klosteret. Han kalles gjerne Teoderik av Reims, men også av Saint-Thierry, av Mont d’Hor eller av Mont d’Ór.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, Butler 1866, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. januar 2016