Den hellige Ursicinus av Ravenna (biskop) (~470-536)

Den hellige Ursicinus ble født rundt 470 i Italia. Hans navn er avledet fra det latinske Ursus (= bjørn). Ifølge Liber Pontificalis Ecclesiæ Ravennatis av Andrea Agnello, skrevet i første halvdel av 800-tallet, var Ursicinus den 24. biskop av Ravenna i regionen Emilio Romagna i Nord-Italia. Hans forgjenger var Ecclesius (522-32) og hans etterfølger Victor (538-45). Episkopatene til disse tre biskopene (Ecclesius, Ursicinus og Victor) ligger mellom mai 521, da Aurelian (519-21) døde, og oktober 546, da Maximian (546-56) ble vigslet. Ifølge Andrea Agnello satt Ursicinus på bispesetet i Ravenna i tre år, seks måneder og ni dager, antakelig mellom 531/532 og 535/536, tradisjonelt ble han bispeviet i februar 533.

I hans tid som biskop blomstret byen Ravenna. I historien gikk Ursicinus dessuten inn som grunnlegger og bygger av basilikaen Sant’Apollinare in Classe, som i dag står rundt fem kilometer sør for byens sentrum. Andrea Agnello forteller at Ursicinus ga bankieren (argentarius) Giuliano i oppdrag å bygge basilikaen Sant’Apollinare in Classe, som ble fullført først i 549 av biskop Maximian, som komponerte en titulus i basilikaens narthex, hvor minnet dens konstruksjon etter ordre fra den mest velsignede biskopen Ursicino.

Kirkebygget, som er enestående i sitt slag, tjente som gravkirke for den første biskopen av Ravenna, den hellige Apollinaris, som den også har sitt navn fra. Biskop Ursicinus fortsatte også byggingen av kirken San Vitale til ære for martyren Vitalis av Ravenna. Ursicinus fortsatte byggingen av bispepalasset som ble kalt Tricoli, men han var ikke i stand til å fullføre det. Byggingen ble startet av Peter II (494-519) og fullført av Maximian, som nevnt i innskriften som satt opp inne i bygningen da arbeidet var ferdig. Senere ble det også hevdet at Ursicinus fremmet kulten for sin navnebror, den hellige martyren Ursicinus av Ravenna.

Ursicinus døde den 5. september 536 og ble gravlagt i kapellet for de hellige Nazarius og Celsus i San Vitale, hvor han fortsatt æres. Ifølge Andrea Agnello ble Ursicinus gravlagt i basilikaen San Vitale, ante altarium Sancti Nazarii («foran alteret for St Nazarius»), eller, som det sies i andre deler av hans Liber, infra Monasterium Sancti Nazarii («under cellen til St Nazarius»), et rundt kapell (prothesis di San Vitale), til høyre for presbyteriet. Sannsynligvis skjedde ikke begravelsen i San Vitale kort tid etter Ursicinus’ død, men først da byggingen av basilikaen var fullført, eller under biskop Victor eller etterfølgeren Maximian.

I desember 1731, under renoveringen av dagens kapell kjent som Sancta Sanctorum, ble sarkofagen til biskop Ursicinus funnet, intakt og med lokk, som ble uforklarlig ødelagt, men ikke uten først å ha reddet relikviene i et spesielt relikvar, som nå er satt inn i høyalteret i basilikaen. Bare en plate fra den gamle sarkofagen er bevart med inskripsjonen Ursicinus episcopus og noen fragmenter.

Hans etterfølger skapte et minnesmerke over Ursicinus, ettersom han lot innarbeide et bilde av ham i mosaikken i apsis i kirken Sant’Apollinare in Classe. Denne mosaikken skal være en realistisk avbildning av Ursicinus. Som grunnlegger av basilikaen ble Ursicinus fremstilt sammen med biskopene Severus (ca 342-ca 344/6), Ursus (ca 399-ca 426) og Ecclesius (522-32) av Ravenna. Over biskopene er det et diadem mellom draperier. Ursicinus bærer en hvit dalmatika, messehagel og pallium som vitner om hans episkopale verdighet. På føttene har han spesielle sko, som bare ble brukt av de som tilhørte de høyere klasser. I sin venstre hånd bærer han en kopi av Bibelen, som er fremstilt med kostbare dekorasjoner. Som foreskrevet av seremonialet i det bysantinske imperiet, berører han ikke direkte boken, men støtter den med hånden dekket av messehagelen. Palliet er en erkebiskops verdighetstegn, men på listen over Ravennas biskoper og erkebiskoper, står Ursicinus blant biskopene, den første erkebiskopen er Maximian. Kildene kaller Ursicinus vekselvis biskop og erkebiskop.

Ursicinus’ minnedag er dødsdagen 5. september. På Andrea Agnellos tid var Ursicinus gjenstand for ærbødighet og offentlig kult, som det fremgår av tittelen Sanctus som Agnello gir biskopen. Også Girolamo Fabbri nevner i 1675 Ursicinus, biskop av Ravenna og bekjenner, og rapporter om en mirakuløs hendelse som skjedde mens han levde, da han hadde en visjon av martyren Ursicinus av Ravenna. Både Fabbri og Acta Sanctorum minnes den hellige Ursicinus den 5. september, han ble imidlertid aldri tatt med i Martyrologium Romanum, og i dag er det ingen spor av hans kult.

Kilder: Schauber/Schindler, Heiligenlexikon, it.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 24. desember 2017