| Den hellige Vincentia Gerosa (1784-1847) |
Den hellige Vincentia (it: Vincenza) ble født som Katarina Gerosa (it: Caterina) den 29. oktober 1784 i Lovere i regionen Lombardia i Nord-Italia. Etter foreldrenes tidlige død viet hun seg til å oppdra sine yngre søsken og til huslige plikter, samtidig som hun drev nestekjærlig arbeid. Hun var spesielt opptatt av sykepleie og grunnla et hospital, hvor hun tok på seg de tyngste byrdene selv. Rundt 1823, da hun var 40 år, traff hun den 16-årige hellige Bartolomea Capitanio, som også kom fra Lovere og arbeidet som lærer.
I 1832 grunnla de sammen kongregasjonen «Barmhjertighetens søstre av Lovere». De ble grepet av den tilstand av uvitenhet og forsømmelse som så mange mennesker levde i og beveget av en appell fra biskop Nava av Brescia, og deres kongregasjon ble opprettet for å undervise de unge og pleie de syke.
På den tiden måtte nye kongregasjoner ta sin regel fra en allerede eksisterende kongregasjon, og først valgte grunnleggersken den regelen som var blitt skrevet av den hellige Johanna Antida Thouret og godkjent i 1819 for bruk i Besançon, og søstrene ble ganske enkelt kjent som Barmhjertige søstre (av Lovere). Kongregasjonen baserte seg på prinsippene til den hellige Vincent de Pauls Barmhjertige søstre. De ville knytte seg til denne ordenen, men den var fransk. Politiske forhold hindret dem fra å bli styrt fra utenfor Østerrike (som Lombardia da tilhørte), så de var uavhengige helt fra starten.
Søstrene fikk pavelig godkjennelse i 1840 til å bli uavhengige av Thouret-kongregasjonen, og i 1841 opprettet biskopen av Brescia kongregasjonen kanonisk og ga Vincentia og åtte ledsagere tillatelse til å avlegge sine ordensløfter. Den regelen som de skulle følge, var mye nærmere de konstitusjonene som Bartolomea trakk opp kort før hun døde.
Bare åtte måneder etter ordensgrunnleggelsen døde Bartolomea av tuberkulose i 1833, bare 26 år gammel. Vincentia ble kongregasjonens første generalsuperior og fortsatte arbeidet inntil sin død. Vincentia var en førsteklasses organisator, likevel en ekstremt ydmyk kvinne, og kongregasjonen fikk rask fremgang under hennes ledelse i et område som var krigsherjet og hadde stor sosial elendighet. Begge to var personer av betydelig besluttsomhet og uselviskhet, og deres grunnleggelse har fått stor utbredelse.
Etter en langvarig sykdom, som hun bar med stor tålmodighet, døde Moder Vincentia i juni 1847 i Lovere, 63 år gammel. Kildene er uenige om datoen: Helligkåringskongregasjonens bok Index ac status causarum skriver 20. juni, kilden Schauber/Schindler skriver 28. juni og Butler's Lives of the Saints skriver 29. juni.
Hun ble saligkåret den 7. mai 1933 av pave Pius XI (1922-39) etter at Bartolomea var saligkåret den 20. mai 1926. De ble helligkåret sammen den 18. mai 1950 av pave Pius XII (1939-58). Vincentias minnedag er dødsdagen 28. juni, men 29. og 4. juni nevnes også. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.
Fra 1884 begynte folk å kalle kongregasjonen for Suore di Maria Bambina, «Søstre av barnet Maria», på grunn av et mirakel som var assosiert med et bilde av Maria som barn som kongregasjonen skaffet i 1842. Etter helligkåringene i 1950 tok kongregasjonen det offisielle navnet «Barmhjertige søstre av de hellige Bartolomea Capitanio og Vincentia Gerosa» (Suore di Carità delle Santi Bartolomea Capitanio e Vincenza Gerosa – SCCG), men de fortsatte å være populært kjent som Maria Bambini-søstre.
Ved Vincentias død i 1847 hadde kongregasjonen 171 medlemmer i 28 hus. Den nådde høydepunktet på 1970-tallet med 8.500 medlemmer i 600 hus, inkludert dem i India, Latin-Amerika, Afrika og USA. I England kaller søstrene seg nå The Capitanio Sisters (CS). I dag er det rundt 6.000 søstre.