Den hellige Viventiolus (Juventiolus; fr: Viventiole, Vivientol, Juventiole) ble født rundt 460 i Gallia. Han var sønn av Aquilinus av Lyon (ca 430-ca 470), som var medelev og venn av den hellige Sidonius Apollinaris (ca 432-ca 482), og hans hustru Fuscina. Hans bror var den hellige Rusticus (d. 501), erkebiskop av Lyon (494-501). Da Rusticus døde, ble han etterfulgt av den hellige Stefan av Lyon.
Viventiolus ble munk i klosteret Condat (senere Saint-Oyend, deretter Saint-Claude) i Jura, et kloster som hadde en betydelig skole. Han underviste der og hans kunnskaper var store. Etter at klosterets fjerde abbed, den hellige Eugendus (496-ca 510), døde, ble Viventiolus hans etterfølger som abbed (ca 510-14). Han bygde et monument over forgjengerens grav, og dit kom det mange pilegrimer.
På grunn av Viventiolus’ store kunnskaper overlot den hellige biskop Avitus av Vienne ledelsen av sin biskoppelige skole til ham. Avitus sørget også for at han i 514 ble valgt til erkebiskop av Lyon (Lugdunum) etter at den før nevnte Stefan døde. Vi har bevart en stor del av en tale han holdt i 516 rundt tiden for konsilet i Agaunum (i dag Saint-Maurice-dans-le-Valais), hvor han snakker, med stor finesse og en dyp mystikk, om klostre hvor han vil fjerne uvitenheten.
Han pleide også som biskop en nær forbindelse til Avitus, og de innkalte konsilet i Epaone i 517 sammen. Like etter holdt han i 517 en synode i Lyon for å erklære ugyldig et ekteskap som Stefan, en høy tjenestemann hos kong Sigismund hadde inngått, på grunn av for nært slektskap. Viventiolus spilte en viktig rolle i fornyelsen av Den katolske kirke etter at kong Sigismund av Burgund hadde omvendt seg fra arianismen. Han døde i 524. Han ble senere helligkåret og hans minnedag er 12. juli.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. september 2014