Den hellige Madelgarius (Madelgaire) er også kjent under sitt klosternavn Vincent Madelgarius eller som Vincent av Soignies. Han ble født rundt 615 i Strépy les Binche i Hainault (Hennegau) i dagens Belgia. Han var av velstående frankisk opprinnelse, greve av Hainault og hoffmann hos kong Dagobert I (629-39). Påstanden om at han var av irsk opprinnelse, noe som ble hevdet av Jean du Pont og noen irske forfattere, har blitt motbevist av Mabillon og Bollandistene.
Den unge adelsmannen giftet seg rundt 635 med den fornemme og hellige Waldetrudis (Waudru). Hennes far Walbert var i slekt med det frankiske kongehuset og var hertug av Lorraine og greve av Hainault, og hennes mor var den hellige Bertilia. Sammen levde de et liv preget av fromhet og gode gjerninger. De fikk fire barn, to sønner og to døtre, som alle regnes blant de hellige: Landericus, Madelberta, Aldetrudis og Dentelin.
Det er trolig at Madelgarius besøkte Irland på oppdrag av kong Dagobert I, som satte ham svært høyt, men det finnes ikke noe bevis for påstanden i hans biografi fra 1000-tallet om at kong Dagobert gjorde ham til hersker over Irland. Han skal ha brakt med seg mange misjonærer fra Irland; blant de fremste er de hellige Fursey, Foillan, Ultan, Eloquius, Adalgis og Etto.
Madelgarius grunnla to klostre, først rundt 642 Hautmont i fransk Hainault og deretter Soignies i belgisk Hainault, hvor han var lokal hersker. Rundt 653 (643?), etter at hans fjerde barn Dentelin døde bare syv år gammel, ble ekteparet enig om å skille lag og gå i hvert sitt kloster. Waldetrudis trakk seg tilbake til Mons, mens Madelgarius flyttet til sitt kloster Hautmont, hvor han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og tok navnet Vincent. Han ble ikledd munkedrakten av den hellige biskop Autbert av Cambrai.
Vincents fromme liv og hans berømmelse som åndelig rådgiver trakk mange av hans tidligere venner til klosteret, og de satte seg under hans åndelige veiledning. I et håp om å finne større avsondrethet flyttet han rundt 670 sammen med noen få andre munker til det andre klosteret, Soignies, hvor han ble abbed. Kort før sin død ga han klosteret videre til sin sønn, biskop Landericus av Metz. Han døde en 14. juli, mest sannsynlig i år 677, i Soignies.
På 1000-tallet, flere århundrer etter Vincent Madelgarius' død, ble det skrevet en biografi om ham. Den er et ekstremt eksempel på den ikke uvanlige middelalderske praksisen med å låne fra biografiene om andre helgener når man skrev om en man bare hadde mangelfulle opplysninger om. I Vincents eksempler er det plagiater fra over et dusin helgenbiografier av blant andre Sulpicius Severus og Gregor av Tours, og seks kapitler fra Waldetrudis' biografi gjentas ord for ord.
Han ble den viktigste skytshelgenen for byen Soignies, hvor det er en praktfull romansk basilika som bærer hans navn. Et 1200-talls skrin som inneholdt hans hode, ble ødelagt under Den franske revolusjon, men det er mulig at relikvien ble berget – den blir sagt å være i et erstatningsskrin som ble laget i 1803. Hans kult er fortsatt sterk i dag og blir markert ved to større prosesjoner i Soignies hvert år, en på dødsdagen 14. juli og den andre på mandag etter pinsedag. Hans minnedag er ellers 20. september.