Den hellige Zebinas (Zebinus) og hans tre ledsagere Polykronius, Moses og Damian (lat: Polychronius, Moyses et Damianus) var eneboere (anakoreter) som levde på keiser Theodosios IIs tid (408-50), i blomstringstiden for eneboerlivet i Syria. Zebinas var deres felles mester. Han hadde slått seg ned på et fjell, hvor han henga seg til asketiske øvelser til langt opp i høy alder. Der lærte han opp den hellige Maro og andre i det monastiske liv.
Når det gjaldt bønneiver var Zebinas vel uovertruffen blant sine samtidige. Selv de få ordene som han uttalte når han underholdt seg med andre eller belærte dem, var ikke i stand til å avlede hans tanker fra betraktingen av de himmelske ting. Knapt hadde han talt ferdig før han igjen var hensunket i bønn.
Da han på grunn av alder ikke lenger kunne stå oppreist uten støtte, lente han seg på en stav når han ba. Etter et liv som var fullt av undre og velbehagelig for Gud sovnet han inn i Herren. Hans disippel Polykronius gikk like nøyaktig i hans fotspor som et segl gir avtrykk i voks. Gjennom sin bønn temmet han den brennende hete solen og fylte en tom krukke med olje. Med tillatelse fra Zebinas hadde Polykronius godtatt to disipler Moses og Damian. Førstnevnte delte celle med Polykronius og etterlignet hans dydige vandel. Damianus bosette seg derimot i et forlatt hus ved landsbyen Hiera og levde der etter sin mesters eksempel. Han hadde ikke annet i sin celle enn en liten kurv med linser som tjente som næring for ham. Også han førte et hellig liv frem til sin salige død.
De fire eneboerne feires den 23. februar. I dette området levde på denne tiden en mengde hellige eremitter, blant dem de hellige Acepsimas, Zeumatius, Eusebius, Thalassius, Maris, Jakob undergjøreren og andre.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. august 1998