Den hellige Zoilus av Córdoba og tyve ledsagere (d. ~304)

Den hellige Zoilus var sønn av fornemme foreldre i Córdoba i regionen Andalucía i Sør-Spania. Han skal ha vært bare ungdommen da han led martyrdøden ved halshogging i Córdoba i Spania rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Han ble prist av Prudentius, og hans navn sto i Martyrologium Romanum og i den hellige Hieronymus’ martyrologium.

På et eller annet tidspunkt ble tyve ledsagere knyttet til hans navn: De hellige Crescens, Julian, Nemesius, Fratria, Primitivus, Justin, Statheus, Novatian, Klemens, Marcellinus, Beddinus, Felix, Venustus (Hinnusticus), Marcellus, Italica, Lellus, Capito, Tinnus, Timaraeus (Tuscus) og Silvanus.

Noen er av den mening at de første syv av disse hellige martyrene er sønnene av den hellige Symforosa og led martyrdøden i Tivoli ved Roma, men dette bestrider andre, ettersom Symforosas sønner delvis kalles med andre navn (Crescens, Julian, Nemesius, Primitivus, Justin, Stacteus og Eugenius).

Zoilus’ levninger ble gjenfunnet på kong Rekkared Is tid (586-601) og bisatt i en kirke som var bygd til hans ære, derfra i 1083 brakt til klosteret Carrión. I Martyrologium Romanum nevnes han med nitten ledsagere. Hans og hans ledsageres minnedag er 27. juni og han har en translasjonsfest den 4. november. Benediktinerklosteret San Zoil de Carrión i provinsen León i Nord-Spania ble grunnlagt for å gi hans og hans tvilsomme ledsageres relikvier et verdig hvilested. Av ukjente grunner ble hans fest også feiret i Chester i England, hvor han feilaktig ble kalt pave.