KOREC Ján Chryzostom, S.J. (1924–2015)

Kardinalprest. Biskop emeritus av Nitra i Slovakia (1990–2005)

Født: Ján Chryzostom Korec ble født tirsdag den 22. januar 1924 i Bošany i bispedømmet Nitra i Slovakia, som da var en del av Tsjekkoslovakia. Han kom fra en arbeiderfamilie hvor hans far Ján Korec og hans mor Mária Drábiková arbeidet på en lokal lærfabrikk i Bošany. Han hadde to eldre søsken, broren Anton, som ble fengslet under den første bølgen av kommunistisk forfølgelse i 1951, og søsteren Štefánia. Familien levde et beskjedent liv med begrensede ressurser.

Han fikk sin første utdannelse ved den offentlige skolen i Bošany og byskolen i Chyronary, en nærliggende landsby. I sin ungdom var han en aktiv speider. Han bestemte seg for å bli prest og trådte den 15. september 1939 inn i jesuittordenen (Societas Iesu – SJ), femten år gammel i jesuittenes senter i Ružomberok. Han fullførte sine gymnasstudier og tok eksamen i 1944 i Kláštor pod Znievom. Etter krigens slutt begynte han å studere filosofi ved jesuittenes presteseminar i Trnava, og etter et år dro han til Brno for å fortsette filosofistudiene. Etter to år vendte han tilbake til Trnava for å studere teologi.

Ved siden av å studere assisterte han ved utgivelsen av bøker og de religiøse magasinene Posol og Katolícke misie. Han og andre eldre jesuitter redigerte en antologi med tittelen Veobecná Cirkev - šstúium viery, vedy a umenia (Universalkirken – Studier i religion, vitenskap og kunst). I denne antologien ble to av hans verker publisert, et av dem, De filosofiske prinsippene i den dialektiske materialismen, var hans lisensiatavhandling i 1947. Etter kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia i 1948 ble hans verker fjernet fra antologien, og hans avhandling måtte publiseres et annet sted. Da de religiøse ordenene ble oppløst i Tsjekkoslovakia i 1950, ble han tvunget til å avbryte sine studier. Han hadde blitt fritatt for militærtjeneste på grunn av en hjertefeil, og derfor ble han ikke tvunget til å slutte seg til Arbeidsdivisjonen (PTP) (hardt tvangsarbeid), i stedet ble han internert i Jasov og senere i Pezinok. Etter fem måneder ble han løslatt.

Prest: Han ble presteviet i hemmelighet i Rožňava den 1. oktober 1950, 26 år gammel, av biskop Robert Pobožný (1890-1972), apostolisk administrator av Rožňava i Slovakia og titularbiskop av Neila. Deretter utførte han pastoralt arbeid i skjul på grunn av religionsforfølgelsene, hvor myndighetene stengte seminarene og andre kirkelige institusjoner og fengslet biskopene.

Biskop: I denne situasjonen måtte Kirken sørge for sitt lederskap i tilfelle alle biskopene skulle bli drept eller fengslet, og Den hellige stol bestemte at løsningen var å konsekrere undergrunnsbiskoper. Korec var en av dem som ble valgt ut. Omstendighetene gjorde at han ikke fikk noen formell bispeutnevnelse fra Roma, men han ble konsekrert i hemmelighet den 24. august 1951 i Bratislava av Pavel Maria Hnilica SJ (1921–2006), som også var en hemmelig biskop og som flyktet utenlands senere samme år. Det var ingen medkonsekratorer, og det fortelles at Hnilica hadde latt som han var syk for å få adgang til sykehuset hvor Korec da var innlagt. Korecs bispemotto er Ut Omnes Unum Sint («At alle må være ett»).

Med sine 27 år var Korec den yngste biskop i verden og hadde fått spesialdispensasjon fra den ærverdige pave Pius XII (1939-58). Mens han i hemmelighet utførte sine biskoppelige funksjoner, arbeidet han de neste tre årene som hjelpearbeider i den kjemiske fabrikken Tatrachema i Bratislava. Senere arbeidet han som bibliotekar ved Instituttet for arbeidshygiene og arbeidsrelaterte sykdommer (1951-58). Den 30. juni 1958 ble Jan Korec tvunget til å forlate instituttet, og den 10. september begynte han å arbeide som nattevakt for selskapet Prefa. Deretter fikk han jobb som en vedlikeholdsarbeider ved det kjemiske selskapet Juraj Dimitrov, et av de største selskapene i Bratislava.

Han ble arrestert i 1959, og i 1960 ble han dømt til tolv års fengsel for «forræderi mot nasjonen». Han ble internert i fengselet i Valdice i det nordlige Bøhmen, og der arbeidet han som glassliper. Mens han var i fengsel, tok Korec seg av den åndelige velferden til sine medfanger. Det var minst 250 prester som var fengslet der, i tillegg til flere biskoper: Vojtašák, Zela, Otčenášek, Hlad og den salige Basilios Hopko (1904-76). Prestene og biskopene ble tvunget til å dele fengselsceller med noen av landets verste kriminelle. Deres prøvelser er beskrevet i hans bok «Barbarenes natt».

Etter mange søknader ble han løslatt og rehabilitert etter et generelt amnesti den 28. februar 1968 under den såkalte Praha-våren i 1968, den kortvarige liberaliseringen under førstesekretær Alexander Dubček (1921-92). Korec forlot fengselet alvorlig syk av astma. Han dro til Bratislava og tok opp et offentlig og religiøst liv og prøvde å gjenopprette brutte bånd. Han prøvde å dra til Pezinok for å arbeide som åndelig leder i det karitative huset der, men myndighetene tillot ikke dette. I stedet måtte han akseptere en stilling i kooperativet av de vanføre, senere arbeidet han som arbeider i Rekreasjonstjenesten i Bratislava, spesifikt som gartner.

På grunn av lungetuberkulose, som ble diagnostisert ved det medisinske fakultet, måtte han forlate sitt arbeid, og den 15. juli 1968 begynte han behandling ved sykehuset i Podunajské Biskupice og i februar 1969 i Tatrafjellene. Mens han var på sykehuset, invaderte styrker fra Warszawapakten Tsjekkoslovakia og satte en stopper for fornyingen. Likevel ble biskop Korec fullstendig juridisk rehabilitert den 24. juni 1969. Da hans helse forbedret seg, fikk han lov til å dra til Roma for å motta sine biskoppelige insignier av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Den 9. juli 1969 ble han mottatt i privataudiens av paven, noe som ble en uforglemmelig opplevelse for begge. Paven ga ham en bispering og et pektoralkors samt en bispestav og to mitraer, som paven hadde brukt som erkebiskop av Milano.

Men harde tider hadde begynt i landet etter den sovjetiske okkupasjonen, og spesielt for ham, ettersom han ikke lenger var en hemmelig biskop. Han fikk ikke lov til å utføre sin biskoppelige tjeneste, men ble sendt som sykehuskapellan på barnesykehuset i Bratislava, hvor staben var søstre av den helligste Frelser. Han var konstant under overvåkning av sikkerhetspolitiet ŠtB i sin lille privatbolig i Bratislava. Landet ble langsomt stalinisert igjen under den Moskva-tro Gustáv Husák (1913-91).

I 1973 ble han igjen fratatt retten til å utføre prestetjeneste, og han ble da først gatefeier i Bratislava. Den 5. november 1974 samtykket staten i at han trengte å assistere søstrene åndelig, og han måtte igjen begynne å arbeide på den kjemiske fabrikken Tatrachema. Rehabiliteringen av ham ble annullert i samme år (1974), og han ble da sendt til fengsel for å sone de fire årene som var igjen av den opprinnelige dommen. Men han ble senere løslatt på grunn av dårlig helse. Han mistet jobben som gatefeier og var da arbeidsløs helt til han fant arbeid på lageret i den kjemiske fabrikken Tatrachema som produserte tjære, hvor han lastet tønner. På grunn av alvorlige helseproblemer forlot han den kjemiske fabrikken den 1. juli 1979, og han begynte å arbeide som servicemann for heiser. Fra mai 1980 ble han tvunget til å arbeide i et snekkerverksted og holdt under strengt oppsyn. To år senere ble han førtidspensjonert i 1982, 58 år gammel, på grunn av sin helsetilstand (vanlig aldersgrense var seksti år).

Mens han arbeidet som gatefeier og lagerarbeider fortsatte han også sitt aktive liv som en leder av undergrunnskirken. Allerede fra 1970 hadde han sammen med noen venner organisert møter for ungdom, studenter, lærere, leger, vitenskapsmenn og familier, og disse ble grunnlaget for et systematisk og svært fruktbart legapostolat. Han ledet åndelige retretter for studenter og veiledet unge mennesker, seminarister og prester. Han veiledet også flere unge menn på deres vei til prestevielsen. En av hans nærmeste medarbeidere var den katolske legaktivisten Jan Carnogursky, som senere ble en av Slovakias ledende politikere.

Korecs private leilighet Vilova gaten nr 7 i Petržalka i ble et godt besøkt senter for hans undergrunnstjeneste. Fordi det var forbudt å utgi kristen litteratur, skrev Ján Korec sine berømte samizdat-bøker som ble trykt i hemmelighet og distribuert blant studenter og befolkningen generelt. Ján Korec viet også prester i hemmelighet, en aktivitet som var forbudt, for etter myndighetens lover kunne prester bare prestevies av myndighetsgodkjente tjenestemenn i Kirkens hierarki, Den kommunistiske regjeringen manipulerte bevisst antallet innrullerte i seminaret slik at sognene skulle mangle prester, og som et resultat ville Kirken langsomt bli utslettet. Derfor var biskop Korecs rolle vital i å holde den slovakiske Kirken i live, og disse hemmelig ordinerte prestene forble aktive i mange år under jorden. Det hemmelige politiet (Štátna Tajná Bezpečnost) overvåket Korecs leilighet nøye, og det ble gjort to forsøk på å myrde ham.

Sikkerhetspolitiet ŠtB fulgte alle hans bevegelser og brøt seg til og med inn i hans leilighet. Ettersom han ikke lenger var hemmelig biskop, steg, hans popularitet og tilhengerskare betydelig, noe som fikk politimaskineriet til å øke sin overvåkning. Politiet avlyttet ham og prøvde å bakvaske ham, men han fortsatte sin tjeneste og sin forfattervirksomhet. Den 18. mai 1986 mottok han et æresdoktorat i jus fra Notre Dame University i Indiana i USA.

Under Det marianske år i 1987 fant det sted valfarter med tusenvis av troende over hele Slovakia. På Nitrianska kalvária samlet 150 000 pilgrimer seg og biskop Korec var med dem inntil han ble innkalt til forhør av ŠtB. Den 25. mars 1988, under Bratislava-langfredagen, en samling av troende som ba for religiøs frihet og menneskerettigheter, ble de angrepet av sikkerhetsstyrkene, såret og fengslet. Biskop Korec ble innkalt til avhør og ble dermed hindret fra å delta. Den 17. september 1988 ble biskopen hindret fra å delta i valfarten i Šaštin. Den 27. april 1989 svarte biskop Korec skriftlig på en antireligiøs filmserie på nasjonalt TV, og ŠtB innkalte ham til avhør og prøvde å bryte seg inn i hans leilighet.

I november 1989 kollapset kommunistregimet i Tsjekkoslovakia gjennom den såkalte Fløyelsrevolusjonen, og Korec kunne igjen virke i frihet. Det lokale seminaret Kyrillos og Methodios ved det teologiske fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava ble gjenåpnet, og Korec ble først utnevnt til dets rektor fra den 2. januar til 6. februar 1990. For allerede den 6. februar 1990 utnevnte den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til biskop av Nitra etter Ján Pásztor (1973-88). Nitra er det eldste bispedømmet i Slovakia og går tilbake til den hellige Methodios i det store moraviske imperiet. Han var president for den regionale bispekonferansen i Slovakia fra 23. april 1990 til 4. mai 1993.

Kardinal: Biskop Korec ble den 28. juni 1991 kreert av pave Johannes Paul II til kardinalprest av Santi Fabiano e Venanzio a Villa Fiorelli. Han ble medlem av Kleruskongregasjonen, Ordenskongregasjonen og Det pavelige Kulturrådet. I januar 1993 ble Tsjekkoslovakia delt i de to selvstendige statene Slovakia og Tsjekkia. Korec ble valgt til president for den regionale slovakiske bispekonferansen og hadde dette embetet i mer enn to år. Han deltok på den andre bispesynoden for Europa i Vatikanet høsten 1999.

Etter jernteppets fall og gjenopprettingen av demokratiet i Tsjekkoslovakia ble Ján Korec en innflytelsesrik leder i alle aspekter av den sosiale, økonomiske og politiske utviklingen i Slovakia. Det var ventet at han ville støtte den kristendemokratiske bevegelsen (KDH) i deres prosess for gjenvalg, men den nye politiske debatten tok en separatistisk retning, og kristendemokratene var motstandere av Slovakias uavhengighet fra Tsjekkoslovakia, mens Korec støttet slovakisk uavhengighet. I tillegg innførte kristendemokratene en drastisk politikk med frie markedskrefter, noe som forårsaket en rask vekst i arbeidsløsheten og økonomiske vanskeligheter. Ján Korec valgte å stille seg på de fattiges og økonomisk rammedes side, noe som brakte ham nærmere de venstreorienterte partiene. «Pragosentrikere» likte ikke Korecs bånd til den slovakiske statsministeren Mečiar, som spilte en betydelig rolle i «fløyelsskilsmissen» mellom tsjekkere og slovaker. Men Korec prøvde å være nøytral når det gjaldt all politisk utvikling i det postkommunistiske Slovakia. I mellomtiden har kristendemokratene (KDH) mistet sin innflytelse i politikken, mens kardinal Korec fortsatt står i sentrum for det kulturelle og religiøse liv i Slovakia.

Førti år med kommunistisk herredømme etterlot den slovakiske katolske kirke i ruiner. Det var mangel på prester og kirkebygninger trengte renovering. I tillegg hadde katolsk utdannelse lidd alvorlige tilbakeslag og nye skoler trengtes å bygges. Det var også mangel på lærere, og katolske media eksisterte ikke. I tillegg til å gjenoppbygge Kirken og den katolske utdannelsen engasjerte kardinal Korec seg sterkt i å restaurere rettferdighet og gode forbindelser. Et eksempel var gjenskapingen av et godt forhold til den jødiske minoriteten. Allerede i 1987 var Korec en av de 25 berømte slovaker som signerte den offisielle unnskyldningen til alle jøder i Slovakia som ble deportert under Andre verdenskrig.

I 1994 utga Korec en bok om sine erfaringer fra de åtte årene i politisk fangenskap fra 1959 til 1968. Pave Johannes Paul II takket den gangen Korec for denne boken og skrev til ham: "Deres erfaringer ligner dem som vi kjenner fra beretningene til våre landsmenn som satt i konsentrasjonsleirer som Dachau, i leirer i det tidligere Sovjetunionen eller i andre arbeidsleirer i den daværende østblokken. Deres vitnesbyrd er svært verdifullt. Nå venter vi på Deres memoarer fra tiden etter 1968. I denne tiden var De, ærede kardinal, et viktig trosvitne og en åndelig støtte for Deres landsmenn».

Da kardinal Korec fylte 75 år i 1999, leverte han i henhold til kirkeretten inn sin avskjedssøknad til paven. Men på grunn av hans ekstraordinære fortjenester som et trosvitne i tiden med kommunistisk undertrykkelse og hans høye anseelse i Kirke og stat, nektet paven å innvilge søknaden. Den 24. august 2001 kunne han feire sitt 50-årsjubileum som biskop, noe som ikke er mange forunt. Det var først pave Benedikt (2005-13) som innvilget avskjedssøknaden den 9. juni 2005, da kardinalen var over 81 år gammel. Han var apostolisk administrator av Nitra fra 15. juni til 16. juli 2005, da han ble etterfulgt som biskop av Nitra av Viliam Judák.

Kardinal Korec har mottatt en rekke utmerkelser. Den 22. februar mottok han et doktorat honoris causa i Litterarum humanarum fra The Sacred Heart University i Connecticut i USA. President François Mitterand av Frankrike tildelte ham Legion d’Honneur den 3. juli 1993. Den 12. november 1993 tildelte The Catholic University of America i Washington DC i USA et æresdoktorat i Litterarum humanarum. Den 6.desember 1994 tildelte Matica Slovenská, Martin ham Štefan Moyses-utmerkelsen. Den 31. august 1995 tildelte president Michal Kováč av Slovakia ham hederstegnet av L’udovít Štúr. Den 24. oktober 1997ble han tildelt minnemedaljen av Štefan Moyses (200-års jubileum) av Matica Slovenská, Martin. Den 10. desember 1997 tildelte Det slovakiske nasjonalsenteret for menneskerettigheter i Bratislava ham Redningsmedaljen for utvikling og forsvar av menneskerettighetene. Den 12. mars 1998 tildelte Universitetet Konstantin Filosofen i Nitra ham et doktorat honoris causa. I 1998 ble han invitert for å lede de åndelige øvelsene i fastetiden for paven og den romerske kurien i Vatikanet. Det nasjonale litteratursenteret i Bratislava tildelte kardinalen Kyrillos og Methodios-medaljen den 3. september 1998. Den 26. oktober 1998 mottok han fra Utdanningsdepartementet i Slovakia «Stormedaljen av St. Gorazd». Den ble tildelt av utdanningsminister Milan Ftáčnik ved Universitetet Konstantin Filosofen i Nitra den 27. januar 1999 ved seminaret «Liv og verk av Jan Chryzostom Korec». Den 3. oktober 2000 mottok kardinalen The Literary Weekly Award for 2000 for «Dialoger under Zobor».

Kardinal Korec har imidlertid ikke vært ukontroversiell. Det er særlig en sak som har skapt sterk kritikk mot ham, nemlig den såkalte Tiso-saken. Under Andre verdenskrig opprettet Nazi-Tyskland den «uavhengige» staten Slovakia (1938-44), hvor presidenten var en katolsk prest, p. Josef Tiso. I denne tiden ble det meste av den jødiske befolkningen sendt til Hitlers konsentrasjonsleirer og utryddet. Tiso ble arrestert av amerikanske styrker i Østerrike ved slutten av krigen og utlevert til Tsjekkoslovakia, hvor han ble hengt for krigsforbrytelser den 18. april 1947.

Siden Tiso var en prest fra bispedømmet Nitra, følte Korec seg ansvarlig for å renvaske hans navn. Han mener at Tiso langt fra var noen krigsforbryter, men falt som offer for «umulige omstendigheter» og senere fikk sin rolle forvrengt av en taushetens konspirasjon. Korec forteller at Tiso ikke underskrev en eneste dødsdom under krigen, men gjorde Berlin rasende ved å redde 30 000 jøder som sto foran deportasjon. Kardinalen mener at henrettelsen av Tiso var et justismord, og i 1997 understreket han dette synet ved å feire en minnemesse på femtiårsdagen for Tisos henrettelse.

Kardinal Korec fylte åtti år den 22. januar 2004 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Derfor deltok han ikke i konklavene i 2005 og 2013 og fikk dermed ikke muligheten til å delta i valget av den første jesuittpaven.

Den 13. juni 2012 ble den 88-årige kardinal Korec innlagt på sykehus på grunn av en sprukket blindtarm. Han fikk alvorlig peritonitis (bukhinnebetennelse), og hans vitale organer begynte å svikte. Legene opererte ham, men hans tilstand forble kritisk Den 18. juni ble det kunngjort at hans tilstand ikke hadde forbedret seg og at han pustet bare ved hjelp av respirator. Men den 20. juni ble det lunngjort at kardinalens tilstand hadde forbedret seg betydelig Det var en stor overraskelse for alle i Slovakia. Tusener av mennesker feiret hans retur til hjemmet.

Kardinal Korec har forblitt aktiv i Kirken og i sitt sosiale liv. Han har mottatt tre æresdoktorater fra universiteter i USA og bidrar regelmessig i mediene, spesielt i det slovakiske magasinet Kultúrny Život. Som nittiåring er han fortsatt utrolig vital og aktiv. En av hans hovedaktiviteter er rådgivning. Prester, biskoper og legfolk, inkludert vitenskapsmenn og politikere, søker hans råd. Han spilte i 2013 en betydelig rolle i feiringen av 1150-årsjubileet for de hellige Kyrillos og Methodios, som brakte kristendommen til de slaviske land og skapte et alfabet for gammelslavisk. Han har skrevet mer enn seksti bøker.

Han døde 24. oktober 2015, 91 år gammel.

Kilder: Boberski, Miranda, en.wikipedia.org, vatican.va, catholic-hierarchy.org, dailycatholic.org, catholic-pages.com, natcath.com, insidethevatican.com, Kathpress 21.1.2004 og 21.1.2014 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. mars 2004