Slovakia: Kardinal Korec SJ (91) død
Bratislava, 24.10.2015 (KI/KAP) – Biskop emeritus av Nitra, kardinal Jan Chryzostom Korec, døde lørdag ettermiddag i sin hjemby, 91 år gammel. Den slovakiske statsministeren Robert Fico betegnet kardinal Korec som «i sannhet en levende legende i Slovakia», og også formannen i den slovakiske bispekonferansen, erkebiskop Stanislav Zvolensky av Bratislava, sa at nyheten var mottatt «med smerte» og betegnet kardinalen som et stort vitne på en ubrutt tro.
Korec ble født den 22. januar 1924 i Bošany i bispedømmet Nitra i Slovakia, som da var en del av Tsjekkoslovakia. Han bestemte seg for å bli prest og trådte den 15. september 1939 som femtenåring inn i jesuittordenen (Societas Iesu – SJ) i Ružomberok. Han fullførte sine gymnasstudier, og etter krigens slutt begynte han å studere filosofi ved jesuittenes presteseminar i Trnava. Han skrev bøker og artikler, men etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 ble hans verker fjernet fra en antologi, og hans avhandling måtte publiseres et annet sted. Da de religiøse ordenene ble oppløst i Tsjekkoslovakia i 1950, ble han tvunget til å avbryte sine studier. Han hadde blitt fritatt for militærtjeneste på grunn av en hjertefeil, men i stedet ble han internert i Jasov og senere i Pezinok. Etter fem måneder ble han løslatt.
Han ble presteviet i hemmelighet i Rožňava den 1. oktober 1950, 26 år gammel. Deretter utførte han pastoralt arbeid i skjul på grunn av religionsforfølgelsene, hvor myndighetene stengte seminarene og andre kirkelige institusjoner og fengslet biskopene. I denne situasjonen måtte Kirken sørge for sitt lederskap i tilfelle alle biskopene skulle bli drept eller fengslet, og Den hellige stol bestemte at løsningen var å konsekrere undergrunnsbiskoper. Korec var en av dem som ble valgt ut. Omstendighetene gjorde at han ikke fikk noen formell bispeutnevnelse fra Roma, men han ble konsekrert i hemmelighet den 24. august 1951 i Bratislava av Pavel Maria Hnilica SJ (1921-2006), som også var en hemmelig biskop og som flyktet utenlands senere samme år. Det var ingen medkonsekratorer, og det fortelles at Hnilica hadde latt som han var syk for å få adgang til sykehuset hvor Korec da var innlagt.
Med sine 27 år var Korec den yngste biskop i verden og hadde fått spesialdispensasjon fra den ærverdige pave Pius XII (1939-58). Mens han i hemmelighet utførte sine biskoppelige funksjoner, arbeidet han de neste årene som arbeider for å skjule sitt egentlige oppdrag. Han ble arrestert i 1959, og i 1960 ble han dømt til tolv års fengsel for «forræderi mot nasjonen». Han ble internert i fengselet i Valdice i det nordlige Bøhmen, og der arbeidet han som glassliper. Det var minst 250 prester som var fengslet der, i tillegg til flere biskoper, blant dem den salige Basilios Hopko (1904-76). Prestene og biskopene ble tvunget til å dele fengselsceller med noen av landets verste kriminelle.
Etter mange søknader ble han løslatt og rehabilitert etter et generelt amnesti den 28. februar 1968 under den såkalte Praha-våren i 1968, den kortvarige liberaliseringen under førstesekretær Alexander Dubček (1921-92). Korec forlot fengselet alvorlig syk av astma. Han dro til Bratislava og tok opp et offentlig og religiøst liv og prøvde å gjenopprette brutte bånd. På grunn av lungetuberkulose måtte han forlate sitt arbeid, og den 15. juli 1968 begynte han behandling ved sykehuset i Podunajské Biskupice. Mens han var på sykehuset, invaderte styrker fra Warszawapakten Tsjekkoslovakia og satte en stopper for fornyingen. Likevel ble biskop Korec fullstendig juridisk rehabilitert den 24. juni 1969.
Da hans helse forbedret seg, fikk han lov til å dra til Roma for å motta sine biskoppelige insignier av den salige pave Paul VI (1963-78). Den 9. juli 1969 ble han mottatt i privataudiens av paven, noe som ble en uforglemmelig opplevelse for begge. Paven ga ham en bispering og et pektoralkors samt en bispestav og to mitraer, som paven hadde brukt som erkebiskop av Milano. Men harde tider hadde begynt i landet etter den sovjetiske okkupasjonen, og spesielt for ham, ettersom han ikke lenger var en hemmelig biskop. Han fikk ikke lov til å utføre sin biskoppelige tjeneste, men ble sendt som sykehuskapellan på barnesykehuset i Bratislava, hvor staben var søstre av den helligste Frelser. Han var konstant under overvåkning av sikkerhetspolitiet ŠtB i sin lille privatbolig i Bratislava. Landet ble langsomt stalinisert igjen under den Moskva-tro Gustáv Husák (1913-91).
I 1973 ble han igjen fratatt retten til å utføre prestetjeneste, og han ble da først gatefeier i Bratislava. Rehabiliteringen av ham ble annullert 1974, og han ble da sendt til fengsel for å sone de fire årene som var igjen av den opprinnelige dommen. Men han ble senere løslatt på grunn av dårlig helse. Han mistet jobben som gatefeier og var da arbeidsløs helt til han fant ulikt arbeid. I 1982 ble han førtidspensjonert på grunn av sin helsetilstand, 58 år gammel (vanlig aldersgrense var seksti år).
Mens han arbeidet som arbeider fortsatte han også sitt aktive liv som en leder av undergrunnskirken. Allerede fra 1970 hadde han sammen med noen venner organisert møter for ungdom, studenter, lærere, leger, vitenskapsmenn og familier, og disse ble grunnlaget for et systematisk og svært fruktbart legapostolat. Han ledet åndelige retretter for studenter og veiledet unge mennesker, seminarister og prester. Han veiledet også flere unge menn på deres vei til prestevielsen.
Fordi det var forbudt å utgi kristen litteratur, skrev Ján Korec sine berømte samizdat-bøker som ble trykt i hemmelighet og distribuert blant studenter og befolkningen generelt. Ján Korec viet også prester i hemmelighet, en aktivitet som var forbudt, for etter myndighetens lover kunne prester bare prestevies av myndighetsgodkjente tjenestemenn i Kirkens hierarki. Disse hemmelig ordinerte prestene forble aktive i mange år under jorden. Det hemmelige politiet (Štátna Tajná Bezpečnost) overvåket Korecs leilighet nøye, og det ble gjort to forsøk på å myrde ham.
Sikkerhetspolitiet ŠtB fulgte alle hans bevegelser og brøt seg til og med inn i hans leilighet. Ettersom han ikke lenger var hemmelig biskop, steg, hans popularitet og tilhengerskare betydelig, noe som fikk politimaskineriet til å øke sin overvåkning. Politiet avlyttet ham og prøvde å bakvaske ham, men han fortsatte sin tjeneste og sin forfattervirksomhet.
I november 1989 kollapset kommunistregimet i Tsjekkoslovakia gjennom den såkalte Fløyelsrevolusjonen, og Korec kunne igjen virke i frihet. Det lokale seminaret Kyrillos og Methodios ved det teologiske fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava ble gjenåpnet, og Korec ble først utnevnt til dets rektor fra den 2. januar til 6. februar 1990. For allerede den 6. februar 1990 utnevnte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til biskop av Nitra etter Ján Pásztor (1973-88). Nitra er det eldste bispedømmet i Slovakia og går tilbake til den hellige Methodios i det store moraviske imperiet. Korec var president for den regionale bispekonferansen i Slovakia fra 23. april 1990 til 4. mai 1993. Biskop Korec ble den 28. juni 1991 kreert av pave Johannes Paul II til kardinalprest.
I januar 1993 ble Tsjekkoslovakia delt i de to selvstendige statene Slovakia og Tsjekkia ved en fredelig skilsmisse. Korec ble valgt til president for den regionale slovakiske bispekonferansen og hadde dette embetet i mer enn to år.
Etter jernteppets fall og gjenopprettingen av demokratiet i Tsjekkoslovakia ble Ján Korec en innflytelsesrik leder i alle aspekter av den sosiale, økonomiske og politiske utviklingen i Slovakia. Det var ventet at han ville støtte den kristendemokratiske bevegelsen (KDH) i deres prosess for gjenvalg, men den nye politiske debatten tok en separatistisk retning, og kristendemokratene var motstandere av Slovakias uavhengighet fra Tsjekkoslovakia, mens Korec støttet slovakisk uavhengighet. I tillegg innførte kristendemokratene en drastisk politikk med frie markedskrefter, noe som forårsaket en rask vekst i arbeidsløsheten og økonomiske vanskeligheter. Ján Korec valgte å stille seg på de fattiges og økonomisk rammedes side, noe som brakte ham nærmere de venstreorienterte partiene. Men han var alltid nøye med å være partipolitisk nøytral.
Førti år med kommunistisk herredømme etterlot den slovakiske katolske kirke i ruiner. Det var mangel på prester og kirkebygninger trengte renovering. I tillegg hadde katolsk utdannelse lidd alvorlige tilbakeslag og nye skoler trengtes å bygges. Det var også mangel på lærere, og katolske media eksisterte ikke. I tillegg til å gjenoppbygge Kirken og den katolske utdannelsen engasjerte kardinal Korec seg sterkt i å restaurere rettferdighet og gode forbindelser.
Da kardinal Korec fylte 75 år i 1999, leverte han i henhold til kirkeretten inn sin avskjedssøknad til paven. Men på grunn av hans ekstraordinære fortjenester som et trosvitne i tiden med kommunistisk undertrykkelse og hans høye anseelse i Kirke og stat, nektet paven å innvilge søknaden. Den 24. august 2001 kunne han feire sitt femtiårsjubileum som biskop, noe som ikke er mange forunt. Det var først pave Benedikt (2005-13) som innvilget avskjedssøknaden den 9. juni 2005, da kardinalen var over 81 år gammel. Han var apostolisk administrator av Nitra fra 15. juni til 16. juli 2005, da han ble etterfulgt som biskop av Nitra av Viliam Judák.
Kardinal Korec var imidlertid ikke alltid ukontroversiell. Det var særlig en sak som skapte sterk kritikk mot ham, nemlig den såkalte Tiso-saken. Under Andre verdenskrig opprettet Nazi-Tyskland den «uavhengige» staten Slovakia (1938-44), hvor presidenten var en katolsk prest, p. Josef Tiso. I denne tiden ble det meste av den jødiske befolkningen sendt til Hitlers konsentrasjonsleirer og utryddet. Tiso ble arrestert av amerikanske styrker i Østerrike ved slutten av krigen og utlevert til Tsjekkoslovakia, hvor han ble hengt for krigsforbrytelser den 18. april 1947. Siden Tiso var en prest fra bispedømmet Nitra, følte Korec seg ansvarlig for å renvaske hans navn. Han mener at Tiso langt fra var noen krigsforbryter, men falt som offer for «umulige omstendigheter» og senere fikk sin rolle forvrengt av en taushetens konspirasjon. Korec forteller at Tiso ikke underskrev en eneste dødsdom under krigen, men gjorde Berlin rasende ved å redde 30 000 jøder som sto foran deportasjon. Kardinalen mener at henrettelsen av Tiso var et justismord, og i 1997 understreket han dette synet ved å feire en minnemesse på femtiårsdagen for Tisos henrettelse.
Kardinal Korec fylte åtti år den 22. januar 2004 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Derfor deltok han ikke i konklavene i 2005 og 2013 og fikk dermed ikke muligheten til å delta i valget av den første jesuittpaven. Som nittiåring var han fortsatt utrolig vital og aktiv. En av hans hovedaktiviteter var rådgivning. Prester, biskoper og legfolk, inkludert vitenskapsmenn og politikere, søkte hans råd. Han spilte i 2013 en betydelig rolle i feiringen av 1150-årsjubileet for de hellige Kyrillos og Methodios, som brakte kristendommen til de slaviske land og skapte et alfabet for gammelslavisk. Han skrev mer enn seksti bøker.
Etter kardinal Korecs død har kardinalkollegiet 218 medlemmer, hvorav 118 er under åtti år og har stemmerett ved pavevalg.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)