
På høytiden for Den hellige Josef, 19. mars 2025, ble Isak Ailu Pulk Eira mottatt som novise i Karteuserordenen ved St. Hugh’s Charterhouse, Parkminster, England. Med det tok han også imot sitt nye navn som ordensbror: Dom Irenaeus Eira.
«Jeg står som en tigger for Guds barmhjertighet, og ber om at han må lege alle sjelens skrøpeligheter og oppfylle alle mine lengsler med sin godhet», sier ordenens grunnlegger, Den hellige Bruno Karteuseren. Det er en bønn Isak Eira kjenner seg igjen i.
Jeg kjente en tiltrekning til Den katolske kirke: Den er eldgammel, har tålt mye og har bevist at den er bestandig.

Fra reindrift til klosterport
Isak ble født i Tromsø av samiske foreldre i 2000 og vokste opp i Kautokeino, i en familie som driver med reindrift. Han drev med rein gjennom hele oppveksten ved siden av skolen. Under førstegangstjenesten i 2020 begynte han for alvor å søke Gud. Rosenkransbønnen ble en døråpner til den katolske troen, og i juni 2021 ble han opptatt i Den katolske kirke.
I et intervju med katolsk.no i 2022 fortalte han at han aldri hadde møtt en katolikk før han bestemte seg for å konvertere:
– Jeg kjente en tiltrekning til Den katolske kirke: Den er eldgammel, har tålt mye og har bevist at den er bestandig.
Under en kort prøvetid hos cistercienserne ved Munkeby kloster i Trøndelag leste han Hans Fredrik Dahls bok KARTEUSEREN – Tekster fra min bror Dom Filip – og det ble vendepunktet. Senere gjennomførte han en to måneder lang kallsretrett ved Parkminster, og ble så tatt imot som kandidat.
– Deretter reiste han tilbake til Norge for å ordne alt det praktiske, med håp om å kunne vende raskt tilbake. Men én hindring gjensto – han måtte fristilles fra all fremtidig militærtjeneste. Han søkte Forsvaret om fritak, men de brukte seks måneder på å svare. Derfor valgte vi å ta imot Isak uten å vente på svar fra det norske Forsvaret, og overlot alt i Guds forsyn. Til slutt, etter seks måneder, kom det et positivt svar, sier en lettet novisemester, Father David, til katolsk.no.
- Les saken på engelsk: Could become the world's first Sámi Carthusian monk

Kirkens strengeste orden
Karteuserordenen regnes som den strengeste av alle ordensfamiliene i Den katolske kirke. Den ble grunnlagt av Den hellige Bruno Karteuseren (1030–1101) i 1084, og kombinerer eremittliv og klosterliv i en helt særegen form: «Et fellesskap av eneboere».
I moderne tid er ordenen blitt kjent gjennom den tre timer lange dokumentarfilmen Into great silence.
Novisiatet Isak nå er trådt inn i, varer i to år, etterfulgt av fem år med midlertidige løfter før evige løfter eventuelt kan avlegges.
«Det tar tid å modnes – å komme frem til den frie overgivelsen, friheten til å elske slik vi selv er elsket. Dette skjer gradvis: ved å lære å lytte til Ånden, la hans lys og kjærlighet trenge inn i hjertet, og forlike oss med Gud, med oss selv og med vår neste», skriver klosteret på sin hjemmeside.
I Karteuserordenens statutter står det: «Død fra synden og viet til Gud i dåpen, blir munken gjennom sine ordensløfter enda mer fullstendig overgitt til Faderen og løst fra verden; heretter vil han kunne strebe mer direkte mot den fullkomne kjærlighet. Den faste og urokkelige pakt som binder ham til Herren, lar ham ta del i det mystiske og uoppløselige båndet mellom Kristus og Kirken; for verden bærer han vitnesbyrd om det nye liv som Kristi forløsning har brakt oss.»
Hvis dom Irenaeus blir værende og avlegger høytidelige løfter som karteusermunk, vil han bli den første samiske munken i ordenens 940 år lange historie.
- Les saken på engelsk: Could become the world's first Sámi Carthusian monk

Et skjult liv i stillhet og bønn
St. Hugh’s Charterhouse ble grunnlagt i 1873, og er det eneste karteuserklosteret i Storbritannia. Det ligger i Parkminster, Sør-England, og huser nærmere 20 munker fra hele verden – blant annet fra Frankrike, India, Polen, Sør-Afrika, Vietnam, Japan – og nå: Kautokeino, Norge.
Hver munk bor i en eremittcelle med sin egen hage og sitt eget verksted. Der tilbringer de nesten hele dagen – i bønn, arbeid, lesning og stillhet. De møtes kun til matutin (nattbønn), laudes (ottesangen), messe og vesper (aftensang), alt feiret med eldgammel, gregoriansk sang – uten noen instrumenter, bare med den menneskelige stemmen.
«Stillheten er den luften eneboeren puster i», skriver ordenen selv. I denne stillheten formes munken til å bli et redskap for verdens frelse, et bønnens vitne som bærer hele verden frem for Gud.


Forholdet mitt til Kristus er det viktigste i livet mitt. Troen er ankeret.

Lever for Gud alene
– Forholdet mitt til Kristus er det viktigste i livet mitt. Troen er ankeret, sa Isak i intervjuet i 2022. Han beskrev troen som en kraft som gir livet mening, og kalte Kirken for «utrolig viktig for mitt liv».
Nå følger han det kallet helt inn i Kirkens mest skjulte og radikale livsform. Veien fremover er lang og krevende, men som det står i ordenens statutter:
«Når munken er grunnfestet på denne klippen, kjenner hans glede ingen ende – gleden over å være Guds barn, å få del i Kristi sønneskap og i hans ømhet og medlidenhet for hele skaperverket.»

Se video fra St. Hugh’s Charterhouse
- Les mer på hjemmesiden til St. Hughs Charterhouse.
- Les saken på engelsk: Could become the world's first Sámi Carthusian monk