LAJOLO Giovanni (1935– )
Kardinalprest. Den romerske kurie. President emeritus for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten (2006–2011)
Født: Giovanni Lajolo ble født den 3. januar 1935 i Novara i regionen Piemonte i Nord-Italia. Før hans mor giftet seg, emigrerte hun som jente sammen med sine foreldre til USA og fikk amerikansk statsborgerskap, som hun beholdt etter at hun vendte tilbake til Italia. Lajolo studerte filosofi og teologi på seminaret i Novara og det pavelige romerske seminaret i Roma. Deretter studerte han ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, hvor han i 1955 tok lisensiatgraden i filosofi og i 1959 i teologi.
Prest: Han ble presteviet den 29. april 1960 for bispedømmet Novara av senere kardinal Ugo Poletti, da hjelpebiskop av Novara og titularbiskop av Medeli. Deretter studerte han videre i Roma og ved Universitetet i München, hvor han i 1965 tok doktorgraden i kirkerett ved med en avhandling om de moderne konkordatene. Fra 1965 til 1969 studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet, som utdanner det pavelige diplomatiske korps. Han snakker italiensk, tysk, engelsk og fransk.
Han trådte i 1970 inn i det pavelige diplomatis tjeneste og ble sendt til nuntiaturet i Bonn i Vest-Tyskland. Der samarbeidet han med nuntius Corrado Bafile (1903-2005), fra 1976 kardinal, og var attaché, nuntiatursekretær og deretter auditor. I 1974 ble han overflyttet til Vatikanet, hvor han arbeidet ved Statssekretariatets første seksjon (for alminnelige anliggender). I 1976 ble han utnent til leder for avdelingen for Mellom- og Nord-Europa og ble en nær medarbeider av den legendariske kardinalstatssekretær Agostino Casaroli (1914-98). Fra 1975 til 1985 var han sekretær for Vatikanets delegasjon ved forhandlingene om justeringer av konkordatet med Italia. Den 1. januar 1983 ble han utnevnt til nuntiaturråd. Fra 1985 til 1989 var han professor ved Det pavelige kirkeakademiet.
Biskop: Han ble den 3. oktober 1988 utnevnt til titularerkebiskop av Caesariana og samtidig til sekretær for APSA (Administrasjonen av Den Apostoliske Stols patrimonium). Han ble bispeviet den 6. januar 1989 i Peterskirken av pave Johannes Paul II (1978-2005). Medkonsekratorer var de senere kardinalene Edward Idris Cassidy, titularerkebiskop av Amanzia og sostituto i Statssekretariatet, og José Sánchez, erkebiskop emeritus av Nueva Segovia og sekretær for Kongregasjonen for Folkenes evangelisering.
Den 7. desember 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk nuntius i Forbundsrepublikken Tyskland med sete i Bonn. I sin tid som nuntius organiserte han Den hellige Stols paviljong ved Expo 2000 i Hannover, og i april 2001 ble nuntiaturet flyttet til Berlin. Han var også ansvarlig for mange diplomatiske avtaler mellom Den hellige Stol og ulike tyske forbundsstater (länder): i 1996 med Sachsen, i 1997 med Thüringen og Mecklenburg-Vorpommern, i 1998 med Sachsen-Anhalt og til slutt i 2003 med Brandenburg og med fristaden Bremen.
Den 7. oktober 2003 utnevnte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til sekretær for Statssekretariatets andre seksjon (for relasjonene med statene), et embete som populært kalles Vatikanets «utenriksminister», etter kardinal Jean-Louis Tauran. Den 24. november 2003 utnevnte paven ham til konsultor for Bispekongregasjonen.
Med pave Johannes Paul IIs død den 2. april 2005 ble han automatisk suspendert fra stillingen som «utenriksminister», men den nye paven Benedikt XVI stadfestet ham den 21. april 2005 i embetet. Den 22. juni 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, og president for Vatikanstatens Governatorato, og han tiltrådte embetet den 15. september 2006.
Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Benedikt XVIs andre konsistorium den 24. november 2007. Han sto som nummer tre på listen over de nye kardinalene. Hans titularkirke er Santa Maria Liberatrice a Monte Testaccio. Denne kirken var tidligere titularkirke for kardinal Antonio María Javierre Ortas SDB (1921-2007), som beholdt sin titularkirke da han den 9. januar 1999 ble «forfremmet» til kardinalprest, men den ble da midlertidig (pro hac vite) «oppgradert» til et sete for en kardinalprest.
Den 3. september 2011 aksepterte pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad av aldersmessige grunner, 76 år gammel. Hans etterfølger som president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og president for Vatikanstatens Governatorato ble hans landsmann, erkebiskop Giuseppe Bertello (69), til da apostolisk nuntius i Italia. Bertello overtok stillingene den 1. oktober.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Lajolo stadfestet som medlem av Bispekongregasjonen (16. desember).
Han fylte åtti år den 3. januar 2015 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Den 19. mai 2018 ble han etter ti år som kardinaldiakon forfremmet til kardinalprest.
Kilder: Miranda, de.wikipedia.org, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, welt.de, dbk.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet 3. november 2007