Født: Alfonso López Trujillo ble født den 8. november 1935 i Villahermosa i det daværende bispedømmet Ibagué (nå Líbano-Honda, som ble utskilt fra Ibagué i 1989) i Tolima i Colombia. Han kommer fra en fremstående katolsk familie og faren hadde høye stillinger i den colombianske riksrevisjonen, broren har vært minister, og en av hans slektninger, Msgr José Rivera Mejía, var biskop av Socorro y San Gil til 1975.
Som ung gutt flyttet han til Bogotá og fikk sin utdannelse ved Det nasjonale universitetet i Bogotá før han begynte på erkebispedømmet Bogotás presteseminar. Han fortsatte studiene i Roma, først ved Det pavelige internasjonale instituttet Angelicum, hvor han tok doktorgraden i filosofi. Han studerte også teologi og sosiologi Det pavelige teologiske fakultet og Det pavelige instituttet for teresiansk spiritualitet (Teresianum), og han studerte også marxismen.
Prest: Han ble presteviet den 13. november 1960 i Roma og inkardinert i erkebispedømmet Bogotá. Deretter fortsatte han studiene i Roma i to år. I 1962 vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han frem til 1966 underviste i filosofi ved presteseminaret i Bogotá. Han var pastoralkoordinator for Den 39. internasjonale eukaristiske kongress i Bogotá i august 1968. Han var også ansvarlig for et spesielt kurs om pave Paul VIs encyklika Popularum progressio som skulle holdes i alle de viktigste sentra i Colombia.
Han deltok på den andre generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Medellín i Colombia høsten 1968 som ekspert. Etter den eukaristiske kongressen i 1968 organiserte han erkebispedømmets nyopprettede pastoralavdeling. Deretter var han mellom 1970 og 1972 generalvikar for erkebispedømmet Bogotá, og han var også rådgiver og lærer på det nasjonale universitetet i Bogotá.
Biskop: Han ble den 25. februar 1971 utnevnt til titularbiskop av Boseta og hjelpebiskop av Bogotá av pave Paul VI (1963-78), knapt 35 år gammel. Han ble konsekrert den 25. mars 1971 i Bogotá av Aníbal Muñoz Duque, titularerkebiskop av Cariana, koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett og apostolisk administrator sede plena ("fullt sete", dvs. at bispestolen ikke er vakant) av Bogotá. Han ble den 22. november 1972 valgt til generalsekretær for det latinamerikanske bisperådet i Sucre i Bolivia, og valget ble stadfestet i Roma den 1. november 1974. Han deltok på den tredje ordinære bispesynoden høsten 1974 og den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977.
Han ble den 22. mai 1978 utnevnt til erkebiskop og koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett av Medellín av pave Paul VI. Han overtok som erkebiskop av Medellín den 2. juni 1979. Han deltok på den tredje generalkonferansen for Celam i Puebla i Mexico våren 1979, hvor også den nyvalgte pave Johannes Paul II deltok, som generalsekretær, og han ble i mars 1979 valgt til president for det latinamerikanske bisperådet (1979-82). Han deltok på den femte ordinære bispesynoden høsten 1980.
Kardinal: Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinalprest av Santa Prisca av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Troslærekongregasjonen, Helligkåringskongregasjonen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika.
Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983 og var medlem av generalsekretariatet (1983-86). Medlemskapet ble forlenget til 1987 på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985. Han ble valgt til president for den kolombianske bispekonferansen (1987-90). I løpet av sine drøyt ti år i erkebispesetet opprettet han 37 nye menigheter, og han etablerte et fakultet for teologi og et for filosofi ved erkebispedømmets presteseminar.
Den 8. november 1990 ble han kalt til Vatikanet som president for Det pavelige rådet for Familien. Han gikk av som erkebiskop av Medellín den 9. januar 1991. Han deltok på den første bispesynoden for Europa høsten 1991, den fjerde generalkonferansen for CELAM i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998, den andre bispesynoden for Europa i høsten 1999 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.
Den 17. november 2001 ble han forfremmet til kardinalbiskop av pave Johannes Paul II. Han fikk som titularsete Frascati, som ble ledig da kardinal Paolo Bertoli døde den 8. november. Han var pavelig legat til feiringen av Det fjerde verdensmøtet for familien i januar 2002 i Manila på Filippinene.
Han deltok i konklavet 18.-19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Han ble gjenutnevnt som president for Familierådet den 21. april 2005. Han deltok på den ellevte bispesynoden i Vatikanet i oktober 2005. Han deltok i den femte generalkonferansen for det latinamerikanske episkopatet (CELAM) i mai 2007 i Aparecida i Brasil.
Død: Han døde klokken 8.30 om kvelden den 19. april 2008 på klinikken Pio XI i Roma, hvor han hadde vært innlagt i en måned. Dødsårsaken var pusteproblemer og komplikasjoner etter diabetes. Til stede på dødsleiet var dekanus for kardinalkollegiet, kardinal Angelo Sodano, kardinal López' bror, nevø og andre slektninger, samt medlemmer av den romerske kurien.