Kardinalbiskop, Den romerske kurie. Statssekretær i Vatikanet (2013– )
Født: Pietro Parolin ble født den 17. januar 1955 i Schiavon i provinsen og bispedømmet Vicenza i regionen Veneto i Nord-Italia. Han er sønn av en jernvarehandler og en grunnskolelærer og har en søster og en bror. Da han var ti år gammel, døde hans far i en bilulykke. Han begynte på seminaret i Vicenza.
Prest: Han ble presteviet den 27. april 1980 av Arnoldo Onisto (1912-92), biskop av Vicenza (1971-88), og inkardinert i bispedømmet Vicenza. Deretter virket han først i sognesjelesorgen i sitt bispedømme Vicenza. I 1984 begynte han utdannelsen ved Det pavelige diplomatakademiet i Roma og tok doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana med en avhandling om bispesynoden, Han trådte den 1. juli 1986 i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han ble deretter postert i Nigeria (1986-89) og Mexico (1989-92) før han vendte tilbake til Roma for å tjenestegjøre ved Statssekretariatets Andre seksjon for relasjoner med statene. I 2000 kom han til den italienske seksjonen som medarbeider av biskop (nå kardinal) Attilio Nicora.
Han ble den 30. november 2002 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til undersekretær for Statssekretariatets Andre seksjon, populært kalt «Vatikanets viseutenriksminister». Der samarbeidet han nært med kardinalstatssekretærene, først Angelo Sodano og fra 2006 med Tarcisio Bertone. Han arbeidet spesielt med Den hellige stols forbindelser med asiatiske land, og han var Den hellige stols sjefsforhandler med Kina, Vietnam og Israel.
I studietiden hadde han et lengre studieopphold ved Det pavelige instituttet Santa Maria dell’Anima, en av de mest tradisjonsrike tyskspråklige institusjonene i Roma. I 2009 fikk han tildelt Großen Verdienstkreuz der Bundesrepublik Deutschland etter å ha engasjert seg «utrettelig og suksessrikt» for de tysk-vatikanske forbindelsene, het det i begrunnelsen. I 2005 ble Msgr Parolin tildelt Ridderstorkorset av den italienske republikkens fortjenesteorden.
Biskop: Han ble den 17. august 2009 utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til titularerkebiskop av Aquipendium (nå Acquapendente helt nord i Lazio på grensen til Toscana) og til apostolisk nuntius i Venezuela. Han ble bispeviet den 12. september 2009 i Peterskirken av pave Benedikt XVI, assistert av Vatikanets to toppkardinaler, Tarcisio Bertone SDB, statssekretær (2006-13) og William Joseph Levada, prefekt for Troslærekongregasjonen (2005-12).
Gjennom årene hadde Parolin skaffet seg ry som en av de «beste og mest begavede» i sin generasjon av kirkediplomater. Han regnes som hardtarbeidende, velinformert og benådet med evnen til å se saker fra flere synspunkter. Så hans utnevnelse til Venezuela ble betraktet ikke bare som en belønning for Parolins lange og tro tjeneste, men mer som Vatikanets ønske om å plassere en av sine beste diplomater på en av de mest følsomme postene. For diplomatisk var det en ny og frisk utfordring, nemlig å ivareta Den hellige stols interesser i et land som med den avdøde sosialistiske presidenten Hugo Chavez i spissen, har hatt en rekke konfrontasjoner med Den katolske kirke.
Denne oppgaven må han ha løst til alles tilfredshet, for den 31. august 2013 ble erkebiskop Parolin utnevnt av pave Frans til ny statssekretær i Vatikanet etter kardinal Bertone, som samtidig fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner, 78 år gammel. Parolin overtar sin nye post den 15. oktober, og frem til da fungerer kardinal Bertone i stillingen. Den nye pavens til nå viktigste utnevnelse har lenge vært forventet med stor spenning. I Bertones syv år lange embedstid har det gjentatte ganger oppstått komplikasjoner på grunn av utilstrekkelig koordinasjon.
Som pavens nærmeste medarbeider blir Parolin ansvarlig for ledelsen av pavens sentrale sekretariat, for koordineringen av kurien samt for det vatikanske diplomatiet. Han regnes for å ha et bredt nettverk i den vatikanske kurien. I tillegg til morsmålet italiensk behersker han fransk, engelsk og spansk. Utnevnelsen av Parolin kom noe overraskende på grunn av hans etter vatikanske forhold unge alder, men han tilhører Den hellige stols mest profilerte diplomater. Den salige pave Johannes Paul II var for øvrig 58 da han ble pave, uten sammenligning for øvrig. Parolin blir den yngste statssekretær siden Eugenio Pacelli i 1930, den senere ærverdige pave Pius XII (1939-58), som var 54 år gammel ved sin utnevnelse. En statssekretær blir kalt pro-statssekretær før han blir kreert til kardinal.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble Parolin nytt medlem av Bispekongregasjonen (16. desember).
Kardinal: Den 12. januar 2014 offentliggjorde pave Frans at han ville kreere erkebiskop Parolin til kardinal i konsistoriet den 22. februar 2014. Han sto som nummer en på listen over de nye kardinalene.
Den 26. juni 2018 økte pave Frans antall kardinalbiskoper fra de nåværende seks til ti. I tillegg til de seks kardinalbiskopene med titularseter fra de tradisjonelle syv «suburbikariske» bispedømmene innenfor en radius av seksti kilometer fra Roma, forfremmet paven kardinalene Pietro Parolin, Leonardo Sandri, Marc Ouellet og Fernando Filoni til kardinalbiskoper. De likestilles med de øvrige av denne rang, men de beholder sine titularkirker som kardinalbiskoper.
Kardinal Parolin er hovedkonsekrator når mgr. Fredrik Hansen vigsles til koadjutor-biskop av Oslo den 18. januar 2025.
Kilder: Annuario Pontificio, Kathpress, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, ncronline.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. august 2009 - Oppdatert: 1. januar 2019