Kardinalprest, den romerske kurie. Storpønitentiar (2013– )
Født: Mauro Piacenza ble født den 14. september 1944 i Genova i regionen Liguria i Nord-Italia. Han studerte ved det erkebiskoppelige presteseminaret i Genova.
Prest: Han ble presteviet den 21. desember 1969 i metropolittkatedralen San Lorenzo i Genova av kardinal Giuseppe Siri, erkebiskop av Genova, og inkardinert i erkebispedømmet Genova. Deretter ble han sendt til Roma for å fullføre sine studier. Han begynte på Det pavelige Lateranuniversitetet, hvor han tok doktorgraden i kirkerett med summa cum laude.
Deretter hadde han en rekke oppgaver i erkebispedømmet Genova. Han var sognevikar i menigheten Santa Agnese e Nostra Signora del Carmine og skriftefar ved presteseminaret i Genova. Han var kapellan og senere erkebiskoppelig vikar for universitetet i Genova. Han var professor i kirkerett ved det teologiske fakultet for Nord-Italia og dommer ved kirkelige domstoler i bispedømmet og i regionen Liguria. Han var erkebiskopens pressetalsmann og biskoppelig assistent for den kirkelige bevegelsen for kulturelt engasjement. Han var professor i samtidskultur og ateismens historie ved Istituto Superiore Ligure di Scienze Religiose e di Teologia dogmatica og professor i dogmatisk teologi ved det biskoppelige teologiske institutt for legfolk Didascaleion. Han underviste dessuten i teologi ved flere statlige videregående skoler. Han ble i 1986 utnevnt til korherre (kannik) ved katedralen i Genova.
I 1990 gikk han i den romerske kuriens tjeneste og ble utnevnt til capo ufficio (byråsjef) den 25. november 1997 og deretter den 11. mars 2000 til undersekretær i Kleruskongregasjonen i Vatikanet.
Biskop: Han ble den 13. oktober 2003 utnevnt av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978–2005) til titularerkebiskop av Victoriana og til president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv. Han ble bispeviet den 15. november 2003 i metropolittkatedralen San Lorenzo i Genova av kardinal Tarcisio Bertone, erkebiskop av Genova, assistert av kardinal Darío Castrillón Hoyos, prefekt for Kleruskongregasjonen og president for den pavelige kommisjonen Ecclesia Dei, og av Alberto Tanasini, titularbiskop av Suelli og hjelpebiskop av Genova.
Den 28. august 2004 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi. Han ble den 7. mai 2007 forfremmet til erkebiskop av pave Benedikt XVI og utnevnt til ny sekretær for Kleruskongregasjonen. Den 7. oktober 2010 utnevnte pave Benedikt XVI ham til ny prefekt for Kleruskongregasjonen etter kardinal Claudio Hummes, som gikk av for aldersgrensen, 76 år gammel. Dette var en uvanlig utnevnelse, for det er sjelden at en sekretær blir utnevnt til prefekt for samme kongregasjon.
Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon av San Paolo alle Tre Fontane i Benedikt XVIs tredje konsistorium den 20. november 2010. Han sto som nummer ni på listen over de nye kardinalene. Den 21. september 2013 gikk han av som prefekt for Kleruskongregasjonen og ble utnevnt av pave Frans til ny storpønitentiar etter den portugisiske kardinalen Manuel Monteiro de Castro (75), som samtidig fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner. Ny prefekt for Kleruskongregasjonen ble erkebiskop Beniamino Stella (72), til da president for Det pavelige diplomatakademiet.
Palmesøndag 2013 koncelebrerte Piacenza i pavens messe, men ble rammet av hjertestans, falt og ble kjørt til intensivavdelingen på Gemelli-klinikken. Selv om han aldri var i livsfare, regnes dette som en av grunnene til at han fikk avløsning som prefekt. En annen grunn som nevnes, er hans tilhørighet til kretsen rundt kardinal Bertone samt hans noe anspente forhold til sin forgjenger, kardinal Hummes, pave Frans’ nære venn.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 gikk kardinal Piacenza ut av Utdanningskongregasjonen (30. november) og Bispekongregasjonen (16. desember). Den 12. september 2014 utnevnte pave Frans ham til medlem av Helligkåringskongregasjonen.
I konsistoriet den 3. mai 2021 var han blant de åtte kardinalene som ble «forfremmet» fra kardinaldiakoner til kardinalprester etter ti år som diakoner. Hans diakonatkirke San Paolo alle Tre Fontane ble samtidig opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.
Neste konklave: Han fylte 80 år den 15. september 2024 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg.
Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 21. november 2010 - Oppdatert: 3. mai 2021