Kardinalprest, Den romerske kurie. Tidligere president for Det pavelige rådet for kulturen (1988-2007) og for Det pavelige rådet for interreligiøs dialog (2006-2007).
Født: Paul Poupard ble født lørdag den 30. august 1930 i Bouzillé i bispedømmet Angers i Frankrike. Han fikk sin utdannelse ved gutteseminaret i Beaupréau og universitetsseminaret i Angers;
Prest: Han ble presteviet den 18. desember 1954 og ble satt til å undervise ved skolen i Mongazon samtidig som han fortsatte studiene ved Ecole des hautes Études ved Sorbonne-universitetet i Paris, hvor han tok doktorgrader i teologi og historie med en avhandling om forholdet mellom fornuft og tro og forholdet mellom Kirke og stat. Han var en profilert skribent og ga ut ulike bøker. Fra 1958 til 1959 arbeidet han ved det nasjonale senteret for vitenskaplig forskning.
I 1959 ble han tilknyttet Vatikanet og begynte å arbeide i den franske seksjonen i Statssekretariatet. Samtidig var han kapellan for instituttet San Domenico i Roma. Han var til stede ved åpningen av Det annet Vatikankonsil (1962-65). Han ble utnevnt til monsignore den 20. mars 1965 og til pavelig æresprelat (en høyere monsignore-grad) den 29. november 1971.
I 1972 ble han rektor for Institut Catholique de Paris (til 1980). Han ble visepresident for Selskapet for fransk kirkehistorie. Han er tildelt "Cardinal Grente grand prix" av Académie Française og er ridder av Legion d'honor (Æreslegionen).
Biskop: Han ble den 2. februar 1979 utnevnt til titularbiskop av Usula og hjelpebiskop av Paris av pave Johannes Paul II. Han ble konsekrert den 6. april 1979 i Paris av kardinal François Marty, erkebiskop av Paris. Han ble også medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Sekretariatet for ikke-kristne.
Den 27. juni 1980 ble han utnevnt til erkebiskop og kalt til Vatikanet som pro-president for Det pavelige sekretariatet for ikke-troende, som var opprettet den 9. april 1969 av pave Paul VI (1963-78). Han ble den 20. mai 1982 medlem av presidierådet og president for eksekutivkomiteen i det nyopprettede Pavelige rådet for kulturen.
Han deltok på den femte ordinære bispesynoden høsten 1980 og den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983.
Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av Sant' Eugenio. Den 27. mai 1985 ble han utnevnt til president for Sekretariatet for ikke-troende. Han ble medlem av Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Kongregasjonen for katolsk utdannelse og Det pavelige rådet for interreligiøs dialog. Den 19. april 1988 ble han utnevnt til president for Det pavelige rådet for kulturen.
Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987, den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991 og den fjerde generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992. Han deltok på bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, den andre bispesynoden for Europa høsten 1999 som presidentdelegat og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.
Han var pavens spesialutsending til tusenårsfeiringen av katedral i Verdun i Frankrike i juni 1990, pavens personlige utsending til begravelsen av kardinal Henri de Lubac i september 1991 i Notre-Dame-katedralen i Paris, pavens spesialutsending til feiringen av 800-årsjubileet for gjenoppbyggingen av katedralen i Chartres i september 1994, til avslutningsseremonien for feiringen av 100-årsjubileet for evangeliseringen av Elfenbenskysten i Gran-Bassan i september 1995, til feiringen av 900-årsjubileet for konsekrasjonen av basilikaen Saint-Sernin i Toulouse i Frankrike i mai 1996 og til 400-årsjubileet av den hellige Jean-François Regis' fødsel i Lalouvesc i bispedømmet Viviers i Frankrike i juni 1997.
Han var spesialutsending til avslutningsseremonien for 100-årsjubileet for den hellige Teresa av Lisieux' død i bispedømmet Bayeux-Lisieux i Frankrike høsten 1997. Han var pavens spesiallegat til feiringen av tusenårsjubileet for valget av pave Sylvester II i april 1999 i Aurillac i Frankrike og pavens spesialutsending til avslutningsseremonien for den første nasjonale eukaristiske kongress i Elfenbenskysten i Abidjan i april 2001.
Det pavelige rådet for dialog med ikke-troende ble den 26. mars 1993 innlemmet i Det pavelige rådet for kulturen av pave Johannes Paul II, og Poupard fortsatte som president. Han ble den 29. januar 1996 "forfremmet" til kardinalprest og fikk kirken Santa Prassède som titularkirke.
Han deltok i konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Han ble den 11. mars 2006 utnevnt til president for Det pavelige rådet for interreligiøs dialog. Han forsatte samtidig som president for Kulturrådet. Han var president i rådet for interreligiøs dialog til den 1. september 2007, og den 3. september 2007 innvilget paven hans avskjedssøknad som president for kulturrådet av aldersgrunner. Han var da fylt 77 år.
Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på åtti år den 30. august 2010 og mistet derved retten til å delta i neste pavevalg.