Betingelser for å oppnå avlat under Jubileet
I dette dekretet fastlegger den apostoliske pønitentiar, etter Pavens ønske i bullen som erklærer det store jubileet i år 2000 og i kraft av sin fullmakt fra ham, retningslinjene som skal overholdes for å oppnå avlat under Jubileet. Alle troende som er skikkelig forberedt, kan i rikelig monn nyte godt av avlatens gave under hele Jubileet på de betingelser som fremlegges nedenfor.
Avlat, enten den gis i vanlig form eller etter særskilte forordninger forblir gyldig under Jubelåret og det minnes om at avlat kan anvendes til fordel for de avdødes sjeler. Ved å gjøre dette, gjør man en fremragende overnaturlig barmhjertighetshandling. Dette skjer i kraft av det bånd som i Kristi mystiske Legeme forener de troende som ennå er pilegrimer på jorden, med dem som allerede har avsluttet sin jordiske vandring. Også under Jubelåret forblir den normen gyldig som sier at fullstendig avlat kan vinnes bare én gang om dagen.19 Jubileets høydepunkt er møtet med Gud Fader, gjennom Kristus Frelseren, som er tilstede i sin kirke på en særlig måte gjennom sakramentene. Derfor har hele jubileumsvandringen, som forberedes av pilegrimsreisen, sitt utgangspunkt og sitt mål i feiringen av forsoningens sakrament og i feiringen av eukaristien, Kristi påskemysterium, han som er vår fred og vår forsoning: Det er dette forvandlende møtet som åpner avlatens nådegave for en selv og for andre.
Etter verdig å ha feiret det sakramentale skriftemål som ordinært, i følge Kirkerettens canon 960 og canon 720 § 1 i Kirkeretten for de orientalske kirker, skal være individuelt og fullstendig, kan den troende, som oppfyller de foreskrevne betingelser, motta, for seg selv eller andre, fullstendig avlat under en passende tidsperiode, til og med daglig, uten å måtte skrifte på nytt. Likevel er det på sin plass at de troende mottar botssakramentet ofte, for å vokse i omvendelse og hjertets renhet.20 Det er passende at deltagelsen i eukaristien - som er en betingelse for hver avlat - finner sted samme dag som de foreskrevne handlinger utføres.21
Disse to høydepunktene må fremfor alt ledsages av et vitnesbyrd om at man er i fellesskap med Kirken, noe som kommer til uttrykk ved å be ifølge Pavens intensjon, og av barmhjertighets- og botshandlinger, i henhold til det som er foreskrevet nedenfor. Disse handlingene skal uttrykke hjertets sanne omvendelse som fellesskapet med Kristus i sakramentene fører til. For Kristus er tilgivelsen og sonofferet for våre synder (kfr 1. Joh 2,2). Han utøser den Hellige Ånd, som er "tilgivelsen for alle synder"22 og fører hver og en til et barnlig og tillitsfullt møte med barmhjertighetens Far. Det er fra dette møtet omvendelse og fornyelse, kirkelig fellesskap og nestekjærlighet springer ut.
Også for det forestående Jubileet bekreftes normen som sier at de som hører skriftemål, kan endre de foreskrevne handlinger og betingelser for dem som er lovlig forhindret fra å oppfylle dem.23 Ordensfolk i klausur, syke og alle dem som ikke er i stand til å forlate hjemmene sine, kan, isteden for å besøke en bestemt kirke, besøke husets kapell. Om dette heller ikke er mulig, kan de vinne avlaten ved å forene seg i ånden med dem som utfører den foreskrevne handling på vanlig vis, og bære frem for Gud sine bønner, sine lidelser og plager. De troende kan oppnå avlat under Jubileet:
- I Roma: Ved å valfarte til en av hovedbasilikaene, det vil si til Peterskirken i Vatikanet, til Laterankirken, til Santa Maria Maggiore, eller til St. Paulsbasilikaen ved via Ostiense og der delta på en from måte i messen, i en annen liturgisk feiring som laudes eller vesper, eller i en fromhetsøvelse (f.eks. korsveien, rosenkransen, hymnen Akathistos til ære for Guds mor). Eller ved, alene eller i fellesskap, å besøke en av de fire hovedbasilikaene, og der tilbringe en passende tid i bønn og meditasjon foran alterets hellige Sakrament, og avslutte meditasjonen med Fader Vår, Trosbekjennelsen, i en av de godkjente formene, og påkalling av Jomfru Maria. I tillegg til de fire basilikaene tilføyes i dette jubelåret også følgende steder, etter samme betingelser: Basilikaen Santa Croce in Gerusalemme, basilikaen St. Lorenzo al Verano, helligdommen "Madonna del Divino Amore" og de kristne katakombene.24
- I Det hellige Land, etter de samme betingelser, ved å besøker Den hellige gravs kirke i Jerusalem, Fødselskirken i Betlehem, eller Bebudelseskirken i Nasaret.
- I andre kirkelige territorier, ved å foretar en pilegrimsreise til katedralen eller til andre kirker eller steder fastsatt av stedets biskop, og delta i en liturgisk feiring eller i en fromhetsøvelse, som beskrevet ovenfor (for Roma); eller ved å besøke et av de nevnte steder etter samme betingelser som beskrevet ovenfor (for Roma).
- Alle steder: Ved for et passende tidsrom å besøke sine lidende eller vanskeligstilte brødre og søstre (syke, fanger, ensomme eldre, handikappede osv.), som om de gjorde en pilegrimsreise til Kristus som er nærværende i dem (jfr. Matteus 25, 34-36) og følge de vanlige betingelser, både de åndelige, de sakramentale, og betingelsene for bønn. De troende vil sikkert ønske å gjenta disse besøkene i løpet av Det hellige år og kan slik oppnå fullstendig avlat, men naturligvis ikke mer enn én gang om dagen.
Fullstendig avlat kan under Jubelåret også oppnås ved hjelp av handlinger som på en generøs og konkret måte virkeliggjør i praksis den botsånden som er Jubileets sjel. Man kan for eksempel gi avkall minst én dag på overflødige ting (tobakk, alkohol, eller ved å faste eller gjøre abstinens etter Kirkens generelle retningslinjer og bispekonferansenes presiseringer), og gi en tilsvarende sum til de fattige. Man kan støtte religiøse eller sosiale hjelpeorganisasjoner med en passende sum (særlig dem som hjelper vanskeligstilte barn og unge, trengende eldre eller innvandrere på leting etter bedre livsbetingelser); man kan også gi en passende del av sin fritid til aktiviteter som er til beste for fellesskapet, eller man kan gjøre andre tilsvarende former for personlig offer.
Roma, fra det apostoliske pønitentiarium, 29. november 1998, første søndag i Advent
Kardinal Wiliam Wakefield Baum, storpønitentiar
Luigi De Magistris, regens
