"Gaudium et Spes"

Paul, biskop, Guds tjeneres tjener, sammen med konsilfedrene til evig erindring.

Pastoral konstitusjon 1 «Kirken i verden av i dag» «Gaudium et Spes»

Innledning

Kirkens nære tilknytning til hele menneskeheten

1. De gleder og håp, den sorg og angst som våre dagers mennesker føler, og da især de trengende og alle de som har tungt å bære, er også Kristi disiplers gleder og håp, sorg og angst, og intet av det som angår mennesket, er uten gjenklang i de kristnes hjerter. Deres fellesskap utgjøres jo av mennesker som, samlet i Kristus, ledes av Den Hellige Ånd i sin vandring mot Faderens rike, og som har mottatt det universelle frelsesbudskap. Derfor har dette kristne fellesskap en klar bevissthet om sin nære tilknytning til menneskeslekten og dens historie.

De som konsilet henvender seg til

2. Det annet Vatikankonsil, som først har fordypet seg i Kirkens mysterium, henvender seg nå derfor ikke bare til Kirkens barn og andre som påkaller Kristi navn, men til alle mennesker, for å forklare hvorledes Kirken ser på sitt nærvær og virke i vår verden av i dag.

Konsilet stiller seg overfor verden, det vil si overfor hele menneskeslekten med alt som angår den, den verden hvor menneskehetens historie utspilles, og som bærer preg av menneskenes ferdigheter, nederlag og seire, den verden som, ifølge kristentroen, er grunnlagt og opprettholdt av Skaperens kjærlighet, som falt under syndens tyranni, men som av den korsfestede og oppstandne Kristus, seierherren over den onde, ble frigjort så den kan forvandles etter Guds plan og nå frem til fullendelsen.

Til gavn for mennesket

3. Menneskeheten gripes i vår tid av undring over sine egne oppfinnelser og sin egen makt, og den drøfter med engstelse de problemer som angår verdens nåværende utvikling, menneskets plass og oppgave i universet, meningen med menneskenes individuelle og kollektive streben og til sist det endelige mål for mennesket og de øvrige skapninger. Konsilet, som vitner om og fremlegger den tro som hele Guds folk, samlet av Kristus, bekjenner seg til, kan ikke tydeligere vise sin interesse, sin kjærlighet og sin solidaritet med den menneskehet som Guds folk er en del av, enn ved å innlede en samtale med verden om alle disse problemer. Det ønsker å bringe Evangeliets lys til menneskeslekten og tilføre den de frelsebringende krefter som Kirken selv, under ledelse av Den Hellige Ånd, har mottatt av sin grunnlegger. Mennesket, skal frelses, menneskesamfunnet bygges opp. Mennesket alene, mennesket i sin helhet, med legeme og sjel, hjerte og sinn, forstand og vilje, vil derfor bli tyngdepunktet for hele vår fremstilling.

Dette hellige kirkemøte, som bekjenner menneskets opphøyede kall og som fremholder at en guddommelig sed er blitt nedlagt i mennesket, tilbyr menneskeheten Kirkens oppriktige samarbeide så det universelle brorskap som svarer til et slikt kall, kan bli bygget opp. Kirken lar seg ikke lede av noen jordisk ambisjon, men setter seg bare ett mål: under ledelsen av Den Hellige Ånd å fortsette Kristi verk, han som kom til verden for å vitne om sannheten, for å frelse, ikke for å dømme, for å tjene, ikke for å la seg tjene 2.

Innledende fremstilling av menneskets aktuelle situasjon i verden

Håp og angst

4. Med denne oppgave for øye er det til enhver tid Kirkens plikt å granske tidens tegn og tyde dem i Evangeliets lys. Således vil den kunne svare på menneskenes stadig tilbakevendende spørsmål om meningen med det nåværende og det kommende liv, og deres innbyrdes forhold, på en måte som svarer til hver enkelt generasjons behov. Derfor må vi kjenne og forstå den verden vi lever i, med dens forhåpninger, lengsler og ofte dramatiske aspekter. Noen av de viktigste trekk ved den moderne verden kan skisseres på følgende måte.

I dag har menneskeheten nådd en etappe i sin utvikling, som kjennetegnes ved at dyptgripende og hurtige forandringer etterhånden brer seg over hele jorden. Disse forandringer skyldes menneskets forstand og skapende evne, men de virker også tilbake på mennesket, på dets individuelle såvel som kollektive vurderinger og behov, på dets tenke- og handlemåte overfor både ting og medmennesker. Vi kan derfor allerede nå tale om en virkelig sosial og kulturell forvandling som også påvirker det religiøse liv.

Som alltid under kriser som skyldes vekst og utvikling, blir vanskelighetene store. Mennesket utvider for eksempel i meget stor utstrekning sin makt, men evner ikke alltid å beholde herredømmet over den. Det forsøker å granske sjelens dypeste hemmeligheter, men gir ofte inntrykk av å bli desto mer usikker om seg selv. Det avdekker gradvis samfunnslovene, men har vanskelig for å bestemme hvilken kurs samfunnet skal styres etter.

Aldri tidligere har menneskeheten vært i besittelse av så store rikdommer og muligheter, av så stor økonomisk makt, og allikevel plages en stor del av jordens befolkning fremdeles av sult og nød og mange hemmes av analfabetisme. Aldri før har menneskene hatt en så skjerpet sans for frihet, men samtidig dukker det også opp nye former for sosial og psykisk ufrihet. På samme tid som verden har en så vital fornemmelse av sin enhet og av alles avhengighet av alle i en uunnværlig solidaritet, slites den i stykker av innbyrdes motstridende krefter; det er nemlig langt fra slutt på de skarpe politiske, sosiale, økonomiske, rasemessige og ideologiske brytninger, og faren foreligger for en krig som vil legge alt øde. Ideutvekslingen øker, men selv de ord som skal uttrykke de viktigste tanker, får innbyrdes avvikende betydning i de forskjellige ideologier. Og endelig søker man iherdig å utbedre situasjonen på det verdslige plan uten å sørge for en tilsvarende åndelig vekst.

Svært mange av våre samtidige forvirres av en så sammensatt situasjon, som hindrer dem i å skjelne de varige verdier og se hvordan disse skal samordnes med de nye landevinninger. Resultatet er at de svinger mellom håp og angst og plages av usikkerhet om hvor den nåværende utvikling fører hen. Denne utvikling utfordrer imidlertid menneskene til et svar, som de ikke kan komme utenom.

Dype forandringer

5. Den nåværende uro i sinnene og de nye livsforhold henger sammen med en vidtgående utvikling: matematikk, naturvitenskap, og alle de vitenskaper som behandler mennesket, bidrar stadig sterkere til å forme sinnene, og teknikken, som har sin forankring i disse vitenskaper, har en lignende innflytelse på det praktiske plan. Denne vitenskapelige innstilling gir både kultur og tenkning et nytt preg. Teknikken gjør så store fremskritt at den stadig forandrer jordens ansikt, og den prøver allerede også å underkaste seg verdensrommet.

Den menneskelige fornuft utvider på et vis sitt herredømme også i tid: til fortiden gjennom den historiske forskning, og til fremtiden ved hjelp av planlegging på lengre sikt. Fremskritt i biologi, psykologi og sosiale vitenskaper gir mennesket ikke bare bedre kjennskap til seg selv, men setter det også i stand til, ved hjelp av tekniske midler, å utøve en direkte innflytelse på samfunnslivets utvikling. Og samtidig blir menneskeheten stadig mer oppmerksom på sin egen demografiske vekst, i håp om å kunne forutse og regulere den.

Selve historiens gang blir i den grad fremskyndet at den enkelte neppe er i stand til lenger å følge den. Det menneskelige fellesskap er ikke lenger delt i forskjellige avsnitt, hvert med sin egen historie, det har fått en felles skjebne. Og således beveger menneskeheten seg bort fra et statisk begrep om tingenes orden og frem til en, mer dynamisk og utviklingspreget oppfatning. Resultatet blir at problemene får en ny og overveldende sammensatthet, som fordrer nye analyser og synteser.

De sosiale forandringer

6. De tradisjonelle lokale samfunn såsom patriarkalske familier, klaner, stammer, landsbyer og andre grupper og former for sosial samhørighet, opplever ut fra dette stadig dypere strukturendringer.

En industriell samfunnsform vinner gradvis terreng, fører enkelte nasjoner frem til økonomisk velstand og omstyrter de samfunnsbegreper og livsforhold som århundrene hadde opprettet. Parallelt med dette økes byenes innflytelse, snart fordi deres innbyggertall vokser, snart fordi en bymessig livsform brer seg ut over bygdene.

Nye og bedre massemedia bidrar til å gjøre de aktuelle begivenheter kjent, og til å utbre nye tenke- og følemåter meget hurtig og meget vidt, med de kjedereaksjoner dette medfører.

Man skal heller ikke undervurdere betydningen av den utvandring som folk av forskjellige grunner blir drevet til, og som forandrer deres livskår.

De bånd som binder menneskene sammen, blir således stadig mangedoblet, og denne «sosialisering» fører igjen til ny innbyrdes avhengighet, uten alltid å fremme en tilsvarende personlig modningsprosess og de virkelig personlige bånd, det vil si «personaliseringen».

Denne utvikling trer klarest frem hos de nasjoner som allerede har del i det økonomiske og tekniske fremskritt, men den merkes også i utviklingslandene, hvor man likeledes prøver å oppnå de fordeler som industrialisering og urbanisering fører med seg. Disse folk, særlig når de er knyttet til eldre tradisjoner, føler seg samtidig på vei mot en mer moden og personlig utøvelse av sin frihet.

De psykologiske, moralske og religiøse forandringer

7. Forandringer i mentalitet og samfunnsstruktur bidrar ofte til å sette spørsmålstegn ved nedarvede verdier, især hos de unge som gjerne viser utålmodighet, og som uroen bringer til opprør. De er seg bevisst den betydning de selv har for samfunnslivet og ønsker fortest mulig å delta i det. Foreldrenes og oppdragernes gjerning blir av den grunn stadig vanskeligere.

Institusjonene, lovene, de tenke- og følemåter som de eldre generasjoner formidler, synes ikke alltid å svare til den aktuelle situasjon, og dette fører til forvirring i såvel vurderingen som utførelsen av de menneskelige handlinger.

Disse nye forhold berører endelig også det religiøse liv. En mer kritisk innstilling renser det på den ene side for en magisk verdensoppfatning og for de ennå levende former for overtro, og krever en stadig mer personlig og aktiv trosholdning av den enkelte; derfor er da også mange som når frem til et mer levende gudsforhold. Men på den annen side er det stadig flere som fjerner seg fra religionen i praksis. I motsetning til tidligere tider er det ikke lenger en sjelden unntagelse når noen fornekter Gud og religionen, eller ser bort fra dem. I dag blir tvert om en slik holdning ofte fremstilt som en nødvendig følge av det vitenskapelige fremskritt eller av en ny humanisme. Og mange steder blir disse standpunkter ikke bare uttrykt i filosofiske avhandlinger, men også på bredere basis i litteratur og kunst, i fortolkning av historien og av de humanistiske vitenskaper, ja, endog i lovgivningen; og resultatet er at mange mennesker føler seg dypt forvirret.

Disharmoni i den moderne verden

8. En så hurtig fremadskridende og ofte kaotisk forandring, sammen med en voksende bevissthet om motsetningene i verden, fremkaller spenningen og disharmonien, eller øker dem.

Mangelen på likevekt manifesterer seg ofte allerede hos enkeltmennesket mellom dets moderne praktiske forstand og dets teoretiske tenkning, som hverken klarer å beherske kunnskapsmassen eller å ordne den syntetisk. En lignende mangel på likevekt oppstår mellom kravet om effektivitet og samvittighetens fordringer, stadig også mellom de ytre samfunnskår og trangen til personlig refleksjon, enn si kontemplasjon. Endelig kan nevnes mangelen på likevekt mellom menneskets spesialisering og dets helhetssyn.

Familien har sine egne indre motsetninger som kan skyldes trykkende demografiske, økonomiske og sosiale omstendigheter, eller også konflikt mellom generasjonene eller de nye sosiale forhold mellom menn og kvinner.

Der oppstår likeledes store motsetninger mellom de forskjellige raser og sosiale klasser, mellom velstående og svakere, fattige nasjoner, og endelig mellom de internasjonale organisasjoner som ble til ved folkenes fredsvilje, og den kollektive egoisme eller trang til å utbre sin egen ideologi som man møter hos enkelte nasjoner og andre grupper.

Derav kommer den mistillit og det fiendskap, de kamper og prøvelser som mennesket både er årsak til og offer for.

Menneskehetens felles lengsler

9. I mellomtiden vokser menneskenes overbevisning om at de har evne og plikt til stadig å styrke sitt herredømme over skaperverket, og dessuten at det tilkommer dem ved politisk, sosial og økonomisk virksomhet å hjelpe hverandre frem til stadig nye fremskritt, så de individuelt og kollektivt blir bedre i stand til å hevde og fremme sitt menneskeverd.

Derfor er det så mange som inntrengende gjør krav på en del goder som de har akutt bevissthet om å være frarøvet ved en urettferdig eller urimelig fordeling. Utviklingslandene og de nasjoner som nylig har oppnådd selvstendighet, ønsker å få del i sivilisasjonens goder ikke bare på det politiske, men også på det økonomiske område, for fritt å innta den plass som tilkommer dem i verden; i virkeligheten vokser imidlertid bare avstanden mellom dem og andre rikere nasjoner som utvikler seg fortere, og samtidig vokser også ofte deres avhengighet, også økonomisk. Folk som lider av sult roper til dem som har overflod. Kvinnen, der hvor hun ennå ikke har oppnådd denne rett, gjør krav på juridisk og faktisk likestilling med mannen. Arbeiderne og bøndene nøyer seg ikke med å skaffe seg hva de trenger til livets opphold, de vil også ved sitt eget arbeide utvikle sine personlige egenskaper og delta i utformingen av det økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle liv. For første gang i menneskehetens historie er alle folk nådd frem til den overbevisning at kulturens goder virkelig kan og skal fordeles på alle.

Men under alle disse krav ligger en dypere og mer universell lengsel: individuelt og kollektivt tørster mennesket etter å kunne leve et fullt utviklet, fritt og menneskeverdig liv ved å ta alt det som verden i dag så rikelig kan skaffe, i sin tjeneste. Dessuten går nasjonenes streben stadig mer i retning av et universelt fellesskap.

Den moderne verden viser seg altså å være på en gang mektig og skrøpelig, i stand til å yte det beste som det verste, for veien ligger åpen for den til frihet og trelldom, fremskritt og tilbakegang, brorskap og hat. Menneskene forstår at de har til oppgave å lede de krefter som de selv har fremkalt og som enten kan komme til å undertrykke dem eller tjene dem. Derfor blir mennesket konfrontert med sine egne spørsmål.

Menneskene går i seg selv og spør

10. Den manglende likevekt som preger den moderne verden, henger i virkeligheten sammen med den mer fundamentale disharmoni som har sin rot i menneskehjertet. Innenfor mennesket kjemper nemlig flere krefter mot hverandre. På den ene side erfarer mennesket, som den skapning det er, sin begrensning på mangfoldige felter, på den annen side kjenner det i seg lengsler uten grenser og kall til et høyere liv. Trukket som vi er i mange retninger, tvinges vi til å velge og dermed også til å gi avkall på noe. I vår svakhet og synd gjør vi ofte det vi ikke vil, og lar være å gjøre det vi egentlig ville 1. Det vil si at vi lider under en indre spaltning som er kilden til så mange og store rivninger i samfunnet. Mange som har gitt den praktiske materialisme innpass i sitt liv, har fjernet seg fra en klar fornemmelse av denne dramatiske situasjon, andre er så tynget av nød at de ikke evner å se den. Mange andre mener å kunne slå seg til ro med en eller annen av de forklaringer som bys dem. Enkelte venter menneskehetens sanne og totale frigjøring av menneskets innsats alene og nærer den overbevisning at menneskets kommende rike på jorden fullt ut vil oppfylle hjertenes lengsel. Der finnes også de som oppgir å finne en sammenheng i livet, og priser den dristige som bekjenner at menneskeskjebnen egentlig er meningsløs for så å prøve ut fra seg selv å gi livet hele dets mening. Overfor verdens nåværende utvikling er der allikevel stadig flere som stiller de mest fundamentale spørsmål, eller som fornemmer dem med skjerpet interesse: Hva er mennesket? Hva er meningen med lidelsen, det onde og døden, som jo alle består til tross for alt fremskritt? Hvorfor disse seire betalt med så høy pris? Hva kan mennesket gi samfunnet eller vente av det? Hva følger etter dette jordiske liv?

Kirken tror at Kristus, død og oppstanden for alle 2, skjenker mennesket lys og kraft ved sin Ånd, og setter det i stand til å svare på sitt opphøyede kall. Og det er ikke gitt menneskene noe annet navn under himmelen som de skal bli frelst ved 3. Kirken tror også at hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål er å finne i dens Herre og Mester. Den fastslår at meget består uforanderlig under alle forandringer, det som har sitt siste fundament i Kristus, han som er i går og i dag den samme, ja til evig tid 4 I lyset av Kristus, bildet av den usynlige Gud, den førstefødte blant alle skapninger 5, akter konsilet å henvende seg til alle for å utdype mysteriet om mennesket og bidra til å besvare vår tids viktigste spørsmål.