Forsøket på å få EUs støtte til forbudet mot at kvinner besøker munkerepublikken Athos, er stoppet. De kvinnelige utenriksministrene i Sverige og Finland satte seg imot.
Munkene på det hellige fjellet Athos kjemper for "Avaton", forbudet mot at kvinner besøker Athos, som har vært gjeldende siden 1100-tallet. Munkene har krevd et bindende løfte av EU om at den ortodokse munkerepublikken gis spesiell status i Amsterdamtraktaten.
Den finske og svenske utenriksministeren, begge kvinner, motsatte seg dette. De argumenterte med at til Amsterdamtraktaten tilføyes en erklæring fra den greske regjeringen. Der henvises det til Athos' spesielle stilling, som ble klargjort allerede da Hellas ble medlem av EU i 1981.
På Athos bor det i dag rundt 1800 munker. I de siste årene har mange noviser kommet fra Russland, Romania, Bulgaria og Serbia. Til forskjell fra Vatikanet, som gjennom Lateranpakten er en egen stat, er den betydelig større munkerepublikken ikke en selvstendig nasjon. Athos har riktignok eget parlament, egen forfatning og eget rettsvesen, men er folkerettslig underlagt Hellas.
På halvøya Athos finnes tjue store klostre med egen forvaltning og samme status som et stift. Parlamentet, Hiera Koinotes (det hellige fellesskap), består av valgte representanter fra klostrene. Regjeringen har fire medlemmer. Athos står under statlig oppsikt av en guvernør.
Kilde: Katolskt magasin 12/1997 (Kathpress); O: pe