Bucuresti - Roma (KI/KAP) - Pave Johannes Paul II reiser fredag 7. mai til Bucuresti, hovedstaden i Romania. Dette er pavens 86. utenlandsreise, men den har likevel en spesiell betydning, ettersom det er hans første pastoralbesøk i et land med ortodoks tradisjon. Besøket får enda større betydning enn først antatt på grunn av krigen i Jugoslavia, som i den ortodokse verden gjerne blir tolket som en fortsettelse av "vestens" permanente aggresjon mot de ortodokse siden middelalderen.
Etter planen lander paven på flyplassen Baneasa utenfor Bucuresti klokken 12 lokal tid. Det første høydepunktet under besøket er pave Johannes Paul IIs bønn kl 13.30 i patriark-basilikaen i Bucuresti. Deretter møter paven medlemmene av Romanias katolske bispekonferanse, som omfatter biskoper av både latinsk og bysantinsk ritus. Dette skjer i det apostoliske nuntiatur. Klokken 18 drar paven på høflighetsvisitt til den rumenske presidenten Emil Constantinescu i presidentpalasset i Cotroceni. Der vil paven holde en politisk viktig tale og møte representanter for de ulike religionssamfunn i Romania.
Lørdag den 8. mai feirer paven først en festmesse i Josefskatedralen i Bucuresti med de rumenske biskopene som koncelebranter. Om ettermiddagen møter han patriark Teoctist I og medlemmene av Den hellige Synode i den rumensk-ortodokse kirken. Dette møtet skjer i patriarkpalasset.
Søndag 9. mai har paven først et privat møte med statsminister Radu Vasile i det apostoliske nuntiatur. Deretter følger to gudstjenester som markerer høydepunktet i den økumeniske tilnærmingen: Klokken 10 feirer Teoctist I på Piata Unirii i sentrum av Bucuresti en høytidelig liturgi i nærvær av paven, og klokken 12 leder pave Johannes Paul Regina Coeli-bønnen på Piata Unirii. Klokken 17 feirer paven messe i parken Podul Izvor i nærvær av patriark Teoctist. Søndag kveld flyr paven tilbake til Roma.
Observatører venter under besøket en ny fredsappell fra paven i forbindelse med krigen i Kosovo. Paveflyet fra Alitalia flyr i en stor bue omkring kampsonen, over Hellas og Bulgaria. En mellomlanding i Beograd, som det lenge har gått rykter om, vil ikke finne sted.
Avtale gjør besøket mulig
Pavens besøk i et land med ortodokst flertall ble mulig fordi det lyktes å få til en utsettelsesavtale mellom de ortodokse og de unerte (gresk-katolske) kirkene i spørsmålet om tilbakelevering av kirkebygninger. Kommunistene overførte i 1948 de unertes ca 1.800 kirkebygninger til de ortodokse da de tvangsoppløste den unerte kirken. Men etter revolusjonen i 1989 kunne den gresk-katolske kirken igjen tre frem offentlig, og de troende krevde å få tilbake sine kirker. På samme måte som i Ukraina kom det da til sterke spenninger og til og med voldsomme håndgripeligheter på grunn av dette spørsmålet. Dialogen mellom kirkene var praktisk talt fullstendig fastlåst mellom høsten 1996 og september 1998.
Dialogen kom i gang igjen etter megling fra den romerske St. Egidio-bevegelsen. På "Assisi-fredsmøtet" i Bucuresti i månedsskiftet august/september, et oppfølgingsmøte etter fredsmøtet i Assisi 1986, arrangert av St. Egidio og det rumensk-ortodokse patriarkatet, kom det til et "tøvær" mellom katolikker og ortodokse.
Den 28. januar i år ble det oppnådd en avtale i Blaj. Den innebærer at de ortodokse gir avkall på de rundt 100 kirkene de unerte har overtatt etter 1989. Den forpliktet også de unerte til å gi avkall på kirkeokkupasjoner og prosesser for de statlige domstolene for å få tilbake kirkelig eiendom. I tillegg gir begge kirkene avkall på alle former for proselyttisme, det vil si "verving" av troende fra hverandre. Samtidig forpliktet begge delegasjonene seg til å løse alle spørsmål om tilbakegivelse av kirker "i dialog". Den ortodokse delegasjonen ble ledet av nummer to i det rumenske hierarkiet, metropolitt Daniel (Ciobotea) av Iasi, mens den gresk-katolske ble ledet av metropolitt Lucian Muresan. Det neste møtet i felleskommisjonen skal holdes etter pavebesøket, den 10. juni i klosteret Ramej.
Med avtalen av 28. januar var den ortodokse synodens viktigste betingelse oppfylt, og den ga sin tillatelse til at patriark Teoctist offisielt inviterte paven til landet. Den rumenske regjeringen hadde allerede invitert paven til landet, og det samme hadde president Constantinescu og Den katolske kirke i landet. Som latinsk land med ortodoks tradisjon ønsker Romania å være en brobygger mellom det vestlige og det østlige Europa.
Den nest sterkeste ortodokse kirken
Rundt 87 prosent av de 23 millioner rumenerne tilhører den rumensk-ortodokse kirken. Det betyr at den etter den russiske er den nest sterkeste ortodokse kirken. Mange observatører sammenligner dens innflytelse i Romania med Den katolske kirke i Polen. Den rumensk-ortodokse kirke omfatter nå fem metropolittseter innenlands, fem erkebispedømmer og 13 bispedømmer. I Romania fins det mer enn 10.000 ortodokse sognemenigheter og ca 500 klostre med 2.500 munker og mer enn 4.000 nonner. Antallet sekularprester blir oppgitt til 10.068.
På de 15 ortodokse teologiske fakultetene og høyskolene studerer for tiden 6.662 unge mennesker, deriblant mange kvinner. På de statlige skolene virker 9.370 religionslærere, hvorav 5.422 er legfolk.
Overhodet for den rumensk-ortodokse kirke er patriark Teoctist I. Han ble født i 1915 i Tocileni i Moldau. Etter teologistudium i Bucuresti ble han viet til prest i 1945. Allerede i 1954 ble han utnevnt til biskop. Som patriarkvikar ledet han det teologiske institutt i den rumenske hovedstaden. I 1962 ble han biskop av Arad, i 1973 metropolitt av Craiova og i 1977 metropolitt av Iasi. I 1986 ble han valgt til ny patriark og dermed overhode for kirken etter Patriark Iustin, som i dag er svært omstridt.
I januar 1990, få uker etter at den kommunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu var styrtet og drept, ble Teoctist avsatt fra sitt embete av Den hellige Synode, anklaget for å ha vært alt for føyelig overfor det tidlige regimet. Patriarken dro til et kloster, men sterke kretser i kirken krevde at han skulle gjeninnsettes. I begynnelsen av april 1990 trakk synoden tilbake avsettelsen fra embetet. Offisielt ble det hevdet at patriark Teoctist bare var permittert på grunn av sin dårlige helse og bare midlertidig hadde lagt ned embetet.
I 1995 understreket Teoctist ved feiringen av 110-årsjubileet for proklameringen av den rumenske kirken som "autokefal" (uavhengig) og 70-årsjubileet for opprettelsen av patriarkatet Bucuresti "den uoppløselige forbindelse" mellom den ortodokse kirken og det rumenske folk.
Romania er et land med latinsk kulturell tradisjon, men kirken i landet har helt fra begynnelsen, det vil si fra 300-tallet, vært forbundet med patriarken i Konstantinopel, og derfor alltid har stått i den ortodokse tradisjon.
Katolikkene en minoritet
Den katolske kirke i Romania er en minoritet. Den katolske kirke av latinsk ritus finnes fremfor alt i de områdene på den andre siden av Karpatene som til 1918 var ungarske (Banat/Transsilvania/Siebenbürgen). Katolikkene i disse områdene av landet tilhører ofte nasjonale minoriteter som ungarere og "schwabere" (tyskere). Etter revolusjonen i 1989 utvandret mange av disse katolikkene til Vest-Europa, fremfor alt til Tyskland, der Karpater-tyskerne automatisk fikk statsborgerskap. Også i Moldau (bispedømmet Iasi) finnes fortsatt en relativt stor romersk-katolsk minoritet, som har fått oppmerksomhet i hele Europa på grunn av boomen i preste- og ordenskall siden revolusjonen. Gjennom utvandringen er antallet katolikker av latinsk ritus i Romania sunket med 500.000 til rundt 1,3 millioner. Antallet sogn er 616.
Den gresk-ortodokse unerte Kirken går tilbake til 1701, da det ble sluttet en unionsavtale i Transsilvania, som var blitt underlagt det habsburgske styret under den tysk-romerske keiseren Leopold I. Inntil kommunistenes tvangsoppløsning av den unerte kirken den 1. desember 1948 talte den 1,8 millioner troende, 1.800 sogn og et tett nett av kirkelige institusjoner. I dag blir antallet unerte anslått til maksimalt 1 million i 1.115 sogn.
I tiårene etter 1948 kunne de unerte bare overleve under jorden, og først i 1989 kunne den gresk-katolske kirken igjen forlate "katakombene". Men i motsetning til i Vest-Ukraina vendte ikke flertallet i Romania tilbake til den unerte kirken. Selv om det ikke finnes noen detaljert statistikk, regner man med at de fleste av de tidligere unerte og deres etterkommere har blitt værende i den ortodokse kirke også etter kommunismens fall.
Etter første verdenskrig var forholdet til Den hellige Stol vesentlig bedre i Romania enn i nabolandet Jugoslavia. Allerede i 1920 ble det opprettet diplomatiske forbindelser og i 1927 ble det sluttet et konkordat som hadde gyldighet for de katolske kirkene av både latinsk og bysantinsk ritus. Dette konkordatet ble den 17. juli 1948 ensidig sagt opp av den kommunistdominerte regjeringen.
Ortodoks metropolitt vil gi tilbake alle unerte kirkebygninger
Den ortodokse metropolitten av Timisoara, Nicolae Corneanu, går inn for at de unerte får tilbake alle sine kirkebygninger. Dette sier han i et intervju med det italienske katolske tidsskriftet "Il Regno" kort før pavebesøket i Romania. Han advarer mot at man tar utgangspunkt i dagens antall unerte, ettersom bare halvparten valgte å forlate den ortodokse kirken etter at den gresk-katolske kirken igjen kunne operere fritt etter revolusjonen i 1989. Corneanu mener at de unerte må få tilbake alle kirkene de hadde før 1948, med unntak bare for de sognene der det i dag ikke finnes unerte i det hele tatt. Denne oppfatningen deles imidlertid ikke av alle ansvarlige i den ortodokse kirken.
Metropolitt Corneanu, som ble utnevnt til biskop i 1962, gjentar i intervjuet sin skyldsbekjennelse for sin opptreden i den kommunistiske tiden. Den gangen fantes bare to muligheter: enten for kirkens beste å inngå kompromisser med makthaverne, eller å gå av fra bispeembetet. I dag skammer han seg over mye av det han den gangen trodde han måtte gjøre, understreker Corneanu. For eksempel hadde han ikke beskyttet prester og legfolk som var arrestert av kommunistene på grunn av sin tro.
Ikke besøk i Transsilvania
Katolikkene i Romania hadde opprinnelig håpet at paven også ville besøke Transsilvania, som har en stor katolsk befolkning, men de måtte gi etter for press fra de ortodokse. Romanias kompliserte politiske situasjon, særlig i det både nasjonalt og konfesjonelt blandede Transsilvania, skal ikke berøres under besøket, som skal preges av det økumeniske aspektet. Både den rumensk-ortodokse kirke og regjeringen i Romania forlangte at paven ikke skulle besøke Transsilvania.
Uansett sier Vatikanet at pavens helsetilstand og krefter ikke tillater noe omfangsrikt besøk med mange stoppesteder, derfor konsentreres besøket om hovedstaden Bucuresti. (I parentes kan det bemerkes at denne forklaringen er mer diplomatisk enn troverdig. I juni i år legger nemlig paven ut på sin lengste pastoralreise i sitt pontifikat, med besøk i 19 polske byer på 12 dager...)
Pavens budskap til det rumenske folk
Onsdag sendte paven et budskap til det rumenske folk. Der gir han uttrykk for sin store glede over for første gang å besøke et land av ortodoks tradisjon. Med sitt hjerte og sine tanker er han allerede hos rumenerne, som kan se tilbake på en betydelig sivil og religiøs tradisjon. Paven understreker at han ikke kommer for å bringe lettvinte løsninger eller forkynne forgagne utopier, i stedet vil han bringe "Guds sannhet" med seg.
På generalaudiensen onsdag understreket han den historiske betydningen av besøket. Paven vil med det styrke forbindelsene mellom Den hellige Stol og Romania, som har vært av stor betydning i kristendommens historie. Dette sa han på rumensk.
Patriark Teoctist I sier at han ser på pavens besøk som "den Hellige Ånds verk". En slik begivenhet kan ikke mennesker alene få i stand, sa Teoctist onsdag i Bucuresti. Han sa videre at besøket vil ha en "dyp spirituell kristen dimensjon". Den rumensk-ortodokse kirkes overhode håper at reisen kan gi frukter som kan være til hele verdens beste, melder det offisielle rumenske nyhetsbyrået Rompres.
Omfattende sikkerhetstiltak
Sjefen for den rumenske antiterrorstyrken, Sava Postolaches, forteller om store sikkerhetstiltak ved pavebesøket. Rundt 700 politimenn vil sørge for pavens sikkerhet, forteller Postolaches til journalister i Bucuresti. Skarpskyttere blir plassert på takene rundt stedene der paven skal vise seg offentlig, og helikoptre vil samtidig uopphørlig kretse over hovedstaden. Beboerne i de husene som ligger ved stedene der messene skal feires, er instruert om ikke å gå ut på sine balkonger under messene og ikke parkere bilene sine i de omliggende gatene, sa Postolaches.
De rumenske myndighetene har også iverksatt noen kuriøse tiltak i forbindelse med pavebesøket. For eksempel forbød myndighetene i Bucuresti alle butikker og restauranter ethvert alkoholsalg i umiddelbar nærhet av de stedene der paven opptrer offentlig. Overtredelser blir straffet med bøter på 300 kroner og tre måneder i fengsel.
For direktøren for flyplassen i Bucuresti førte pavebesøket til at han mistet jobben. Han ville avkreve de utenlandske journalistene og fjersynsteamene store avgifter for å få adgang til flyplassen ved pavens ankomst og avreise. President Constantinescu kritiserte samferdselsdepartementet kraftig for dette, fordi tiltakene ville true reportasjene fra en begivenhet som er viktig for landet. Det endte med at flyplassdirektøren ble fratatt sin stilling.
Kathpress 3. - 6. mai 1999 og Nyhetsarkivet; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)