Vatikanet (KI/KAP) - Pave Johannes Paul II begynte lørdag 5. juni på sitt 8. besøk i hjemlandet Polen. Tidligere har han besøkt landet i 1979, 1983, 1987, 1991 (to ganger), 1995 og 1997. Årets besøk markerer dermed et 20-årsjubileum for pavens første hjemreise etter pavevalget, som ble et sant triumftog og en merkestein i prosessen som førte til kommunismens fall i Polen og resten av Øst-Europa.
Ved hans forrige besøk i Polen, i 1997, fantes det dem som betraktet det som hans avskjedstur. Men paven svarer ved å legge ut på sin lengste utenlandsreise i sitt pontifikat, 13 dager mellom 5. og 17. juni. Programmet gjør inntrykk allerede ved antallet steder som skal besøkes og antall punkter på programmet. Paven skal besøke ikke mindre enn 19 byer, fra Gdansk i nord til Kraków i sør.
Besøket startet i Gdansk på lørdag. Hans besøk i byen for 20 år siden ga en viktig impuls til etableringen av fagforeningen Solidarnosc. Deretter står de øst- og sentralpolske byene Pelpin, Bydgoszcz, Torún, Elk, Wigry, Siedlce (med spesiell deltakelse av gresk-katolske troende) og Drohiczyn, hvor det skal være en økumenisk gudstjeneste. Lørdag feirer han messer i Sandomierz og Zamosc.
Størst er mediainteressen for punktene på programmet under besøket i hovedstaden Warszawa. Den 11. juni vil paven der i ulike bønnegudstjenester minnes de falne under 2. verdenskrig, ofrene for Holocaust og for de stalinistiske deportasjonene til Sibir. Samme dag skal han også møte den eks-kommunistiske presidenten, Alexander Kwasniewski. Det politiske høydepunktet under besøket blir pavens tale til det polske parlamentet. Forventningene til en paves første tale i Sejmaen er høye. Trolig vil han bruke dette forumet til å etterlate sitt fedreland et slags testamente ved overgangen til det 21. århundre, som er kjennetegnet av store omveltninger.
Allerede ved besøket for to år siden rettet paven oppmerksomheten mot Polens økonomiske og sosiale utvikling. I motsetning til noen av sine polske brødre i bispeembetet har han vært en talsmann for Polens integrasjon med vesten. Likevel er han svært kritisk til mange av velstanden og den vestlige frihetens "velsignelser". Derfor kommer han med appeller om mer sosial rettferdighet og kritikk av mye av den moralske utviklingen i det "frie samfunnet". Men mottoet for reisen er "Gud er kjærlighet", og det antyder at paven fremfor alt vil oppmuntre sine landsmenn med et positivt budskap.
Den polske Kirken har også helt konkrete forhåpninger til pavebesøket. Kirkens økonomiske situasjon er prekær, fordi de troendes gaver til sogneprestene i form av penger og naturalier, som tidligere var svært vanlige, nå har gått merkbart tilbake, og en kirkeskatt av tysk eller italiensk modell mangler. Det er mulig at paven under besøket vil gå inn for en økonomisk sikring av Kirken i sitt hjemland.
Mandag 7. juni saligkårer paven Stefan Frelichowski i Torún i Nord-Polen. Pater Frelichowski var prest i Torún da han i 1939 ble arrestert av de nazistiske okkupantene. Han satt i konsentrasjonsleiren Dachau inntil han døde av tyfus i februar 1945, like før allierte styrker ankom for å sette fri fangene.
I Warszawa vil han den 13. juni saligkåre ytterligere 110 polakker. 108 av dem er ofre for nazistenes kampanje mot Kirken under krigen. Blant dem var tre biskoper, Antoni Julian Nowowiejski, Leon Wetmanski og Wladyslaw Goral, ni legfolk og 96 ordensfolk. De ble alle arrestert for sin tros skyld og døde i konsentrasjonsleirene. De to siste salige er søster Regina Protmann (1552-1613), som grunnla en kongregasjon for å pleie de syke, og Edmund Bojanowski (1814-71), som viet seg til omsorgen for fattige barn. Om ettermiddagen samme dag vil paven minnes ofrene for den polsk-sovjetiske krigen i 1920.
Den 16. juni, på reisens siste dag, vil paven så helligkåre søster Kunigunde eller Kinga (1234-92) i byen Stary Sacz. Hun var gift med hertugen av Kraków og brakte fransiskanerklostre til området. Etter sin manns død i 1288 ble hun selv nonne i fransiskanernes 2. orden (klarissene) i et kloster hun selv hadde grunnlagt i Stary Sacz.
Besøket vil altså avsluttes på pavens hjemtrakter i det sørlige Polen. Mandag stanser han i Lowicz og Sosnowiec. I Kraków, hvor Karol Wojtyla var erkebiskop mellom 1964 og 1978, vil han delta i feiringen av 100-årsjubileet for bispedømmet Kraków. Det blir også tid til den obligatoriske avstikkeren til pavens elskede Tatra-fjellene, og han skal også besøke innbyggerne i hjembyen Wadowice. På reisens siste dag vil han besøke sine foreldres grav i Kraków. Det er også planlagt en messe i det samme kapellet på Wawel (slottshøyden) som den unge Wojtyla som nyvigslet prest for 52 år siden leste sin første messe.
For det er ikke til å komme forbi at paven er i sitt 80. år, og attentatet i 1981, flere operasjoner og sykdommer har satt sine tydelige spor. Selv om hans ånd er like lysende klar, virker paven ofte trett og utslitt. Men alle hans tidligere reiser til Polen har virket som vitamininnsprøytninger som har gitt ham ny energi. Jubelen fra hans landsmenn og kraften i minnene ser ut til å virke positivt på ham. Det er dessuten lagt inn en hviledag fra folkemassene og fjernsynskameraene i klosteret Wigry (9. juni).
Kathpress 2. og 4. juni 1999; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)