Roma, 10. september 1999 (Zenit) - Selv om boken ennå ikke har nådd frem til bokhandlerne, kommer det nå hver dag nye tilbakevisninger som viser at John Cornwells nye bok, "Hitler's Pope", ikke når opp til den historiske sannhets krav.
Den italienske skribent Antonio Spinosa skrev i "Il Tempo" at "Cornwell begår en alvorlig feil når han hevder at Paven støttet nasjonalsosialistene i deres vei til makten... Sannheten er at fra den tid da Pacelli (den senere Pave Pius XII) var nuntius i München, hadde han uttrykt seg sterkt imot Hitler; han hadde fordømt 'en viss ikke-bayersk persons' ekstremisme uten å holde noe tilbake. Han definerte Hitler som en 'obsessiv egosentriker', en 'ødelegger', og en mann 'i stand til å gå over lik og rive ned hva det enn måtte være som han oppfatter som en hindring.'"
Om Pacellis angivelige dårlige forhold til jødene, betegner professor Spinosa dette som en overdrivelse, og som støtte for sin oppfatning, viser han til den "gave på to millioner lire (40 mill. US dollar i dagens pengeverdi) som generalsekretær Leo Kubwitzky for The World Jewish Congress gav til Pius XII som en symbolsk gest for å vise jødenes takknemlighet for hva Pacelli hadde gjort for dem under krigen". En slik gave, fremholder Spinosa, ville vært uforklarlig dersom det var et fiendlig forhold mellom Pius XII og jødene.
Til slutt tar Spinosa opp den påståtte taushet fra Pius XII. "Tok Churchill til orde mot holocaust? Nei. Talte Roosevelt? Nei. Og Stalin? Ikke en gang han."
"Å fortsette å anklage Pius XII for å ha tiet overfor forfølgelsene", fortsetter Spinosa, "er urent spill, fordi grunnene til den tilsynelatende taushet ikke vurderes. Paven ville forhindre at hans ord skulle fremprovosere en enda sterkere reaksjon fra Hitler. Det var en taushet ledsaget av kraftfull inngripen til fordel for jødene: Han åpnet til og med Vatikanets egne porter for å berge så mange som mulig av dem. Dette skjedde ikke bare i Roma, men i hele Europa, slik at i det minste 800.000 jøder kan takke Pacelli for deres liv. Pacelli sa at alt det han sa måtte vurderes nøye, av hensyn til følgene for de forfulgtes interesser, slik at hans ord ikke kom til å føre til at deres omstendigheter ble ytterligere forverret. Han ønsket å komme med 'ord av ild', men situasjonen tvang ham til en 'håpets stillhet' for å unngå repressalier."