Vatikanet - KI (KAP) - I nærvær av minst 150.000 troende proklamerte pave Johannes Paul II søndag formiddag i en høytidelig messe på Petersplassen i Roma sine to forgjengere Johannes XXIII (1958-63) og Pius IX (1846-78) for salige. Mens saligkåringen av reformpaven Johannes XXIII, som innkalte Det annet Vatikankonsil, har funnet bred tilslutning, har det blitt rettet kritikk mot at Pius IX, som innkalte Det første Vatikankonsil, har blitt samme ære til del. Pave Johannes Paul II gjorde det i sin preken uttrykkelig klart at Kirken ved en saligkåring ikke feirer «spesielle historiske valg» som kandidaten har foretatt, men vedkommendes dyder ved å omsette evangeliet i sitt eget liv. De hellige og salige har ikke kunnet unndra seg den menneskelige tilværelsens begrensning i bestemte historiske konstellasjoner.
Samtidig understreket Johannes Paul II den salige Johannes XXIIIs «profetiske intuisjon» ved innkallingen til konsilet, som «innledet en håpets æra for de kristne og for hele menneskeheten». Det er ingen tvil om at Johannes ikke ville fornye læren, men måten den blir fremstilt på, og han hadde skapt en «ny stil i tale og gjerning» i Kirken. Paven understreket samtidig at Johannes hadde æret sin forgjenger Pius IX svært høyt og hadde ønsket å kunne saligkåre ham selv.
Lang applaus brøt ut da paven i begynnelsen av messen erklærte de to pavene og tre andre for salige i henhold til formularet som er foreskrevet. På fasaden av Peterskirken ble det rullet ned store portretter av de nye salige; i midten Pius IX og til venstre for ham Johannes XXIII, som åpenbart hadde de fleste tilhengerne på den enorme Petersplassen. Portrettet av Pius IX hang i midten fordi denne plassen alltid er forbeholdt den salige som har hatt den lengste saligkåringsprosessen.
Ved saligkåringen deltok offisielle delegasjoner fra Italia, Belgia, Irland, Bulgaria og Tyrkia. Johannes XXIII tjenestegjorde før krigen som pavelig sendemann i Bulgaria og Tyrkia. Den tyrkiske kulturministeren Istemihan Talay skal de kommende dagene også møte kardinalstatssekretær Angelo Sodano og muligens overbringe en invitasjon til et pavebesøk i Tyrkia, heter det i kirkelige kretser. Johannes Paul II kan komme til å besøke de viktige tidligkristne stedene i Lilleasia, det nåværende Tyrkia.
Mer enn 5.000 troende var kommet til Roma fra Bergamo, Johannes XXIIIs bispedømme, derav mange fra hans fødested Sotto in Monte. Nesten dobbelt så mange var kommet fra Senigallia og regionen Marche til ære for Pius IX, men også blant dem hadde Johannes XXIII tydelig mange tilhengere.
De tre øvrige salige trådte noe i bakgrunnen. Men mange tilreisende var kommet for å ære dem fra Nord-Italia, Frankrike og Irland. De tre var presten, journalisten, ordensgrunnleggeren og erkebiskopen av Genova, Tommaso Reggio (1818-1901), grunnleggeren av marianistene, Guillaume-Joseph Chaminade (1761-1850) og den irske benediktinerabbeden i Belgia, Kolumba Marmion (1858-1923). Blant de 48 koncelebrantene som feiret messen sammen med paven, var også en nevø av Johannes XXIII og en grandnevø av abbed Marmion.
Kvelden før saligkåringen feiret den katolske romerske adelen en minnemesse i kirken San Lorenzo for «Pave Pius IX - pave og konge», den siste hersker i Kirkestaten. Kort før ble det arrangert en «motaksjon» fra den romerske Janus-buen (Arco di Giano), hvor rundt 200 personer protesterte mot saligkåringen. De var tilhengere av sekulære, radikale, jødiske og protestantiske grupper, men også fra bevegelsen «Vi er kirken». De mintes to attentatsmenn som var blitt henrettet i 1868 i den enda eksisterende rest-Kirkestaten med Pius IXs samtykke.
Kathpress 3. september 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)