Paris - KI (KAP/Zenit/CWN/UCAN/VIS) - Den kinesiske regjeringen har skarpt kritisert den kommende helligkåringen søndag 1. oktober av 120 martyrer fra Kina. De reagerer på valget av dato, som er den kinesiske nasjonaldagen og årsdagen for formann Mao Zedongs proklamering av folkerepublikken Kina i 1949. Men de kinesiske myndighetene raser også mot at 86 av de nye hellige ble drept under det såkalte Bokseropprøret i 1900, som hadde som formål å eliminere den europeiske innflytelsen i Kina. Den kommunistiske propagandaen hyller de fanatiske Bokserne som tidlige patriotiske helter. Hundrevis av kinesiske katolske nonner, prester og misjonærer ble slaktet ned under opprøret.
Paven annonserte helligkåringene tidligere i år etter en kampanje som har vart i mer enn 20 år ledet av biskoper i Taiwan. Alle martyrene døde før 1930. Ingen av de mange kristne som er myrdet av det ateistiske kommunistpartiet er inkludert. Datoen 1. oktober er valgt både fordi det er en søndag og fordi det er minnedagen for den hellige Thérèse av Lisieux, misjonærenes skytshelgen, og Vatikanet insisterer på at dagen ikke var ment som noen provokasjon. Beijing rettet en offentlig fornærmelse mot Vatikanet i januar, da de utnevnte seks «patriotiske» biskoper i Beijing den 6. januar, den dagen paven tradisjonelt konsekrerer nye biskoper.
De 120 martyrene som helligkåres søndag, som offisielt kalles «den hellige Augustin Tchao og hans ledsagere», er valgt ut blant mange titusener av katolikker som er drept i Kina i løpet av de siste 3½ århundrene. Bare i Bokseropprøret ble mer enn 30.000 kinesiske katolikker drept. Helligkåringene er slutten på en lang prosess. De første fem av martyrene ble saligkåret i 1893, mens de siste to ble saligkåret i 1983. De 120 ble drept mellom 1648 og 1930. Siden 1943 har det kommet 57 brev til Vatikanet med anmodning om helligkåring av Kinas protomartyr, den salige dominikaneren Frans Fernandez de Capillas, som døde i 1648. Brevene har kommet fra bispekonferanser, biskoper og ordenskonferanser i Spania, Portugal, Filippinene, Kina og Taiwan.
Av de 120 nye hellige er 87 kinesere, blant dem 83 legfolk (blant dem 7 seminarister og 11 kateketer). Dette er de første kineserne som blir helligkåret av Den katolske kirke. De 33 ikke-kinesiske martyrene kommer fra Italia (13), Frankrike (12), Spania (6), Belgia (1) og Nederland (1). Blant de 120 er 7 biskoper (alle europeere), 22 prester - både ordens- og sekularprester (18 europeere og 4 kinesere), 1 legbror (europeisk) og 7 ordenssøstre (europeiske). Den yngste var 7 år og den eldste 79. 32 ble drept mellom 1814 og 1862, 86 i 1900 og 2 i 1930. 37 av de 120 er kvinner (7 utenlandske ordenssøstre og 30 kinesiske legkvinner). Helligkåringen av de kinesiske martyrene er en av de tallmessig største i kirkehistorien.
Til helligkåringen i Roma ventes flere tusen kinesere, de fleste fra Taiwan, men også fra Hong Kong, Macao og andre steder i verden. Man regner med at det i Kina er rundt 5 millioner «Roma-tro» katolikker (andre snakker om 12 millioner), mens antallet «patriotiske» og regimetro katolikker skal ligge på mellom 4 og 5 millioner. «Det katolske patriotiske forbundet» ble grunnlagt i 1957, og bare deres medlemmer kan utøve sin tro i frihet. De har ingen kontakt med Vatikanet. Medlemmene av den Roma-tro undergrunnskirken blir forfulgt av myndighetene. Vatikanet har imidlertid anerkjent noen av biskopene i den patriotiske kirken.
Beijing har stadig skjerpet tonen jo nærmere helligkåringene kommer. Nå hevdes det at Vatikanet med denne handlingen forfalsker historien, forherliger imperialismens invasjon og sårer det kinesiske folk ved å ære mennesker som har begrått «alvorlige forbrytelser». «Det fleste av dem ble henrettet fordi de under kolonialismens og imperialismens invasjon brøt kinesiske lover, eller de ble drept fordi de tyranniserte det kinesiske folk under Opiumskrigen eller invasjonen fra de utenlandske maktene», sier en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet, Sun Yuxi. Han truer med ikke spesifiserte konsekvenser hvis helligkåringene gjennomføres.
Vatikanet understreker at det ikke ligger noen politiske eller diplomatiske vurderinger bak bestemmelsen om å helligkåre de 120 kinesiske martyrene den 1. oktober. De avviser også kinesiske beskyldninger om at regjeringen på Taiwan har stått bak anmodningen om å helligkåre martyrene. Faktisk har de fleste sakene vært påbegynt lenge før kommunistene kom til makten i Kina. Vatikanets talsmann Joaquin Navarro-Valls avviser Beijings påstander om at de europeiske misjonærene blant martyrene var «anti-kinesiske», og legger til at «alle misjonærene blant martyrene hadde en dyp kjærlighet til Kina». Han hevder at de kinesiske protestene er motivert av «antakelser» og basert på «uklare beskyldninger». Samtidig distanserer han seg entydig fra feil som ble begått i Kina av de vestlige kolonimaktene, og understreker at helligkåringene ikke er noen dom over den «komplekse historiske perioden»hvor de fleste av martyrene ble drept.
Navarro-Valls mener at «feiltolkningene» i Beijing i hovedsak kan skyldes «kommunikasjonsproblemer», siden det ikke er noen formelle diplomatiske bånd mellom Kina og Den hellige Stol. Men begge parter uttrykker ønske om at slike forbindelser kan etableres. De 120 martyrene er tidligere saligkåret i seks omganger: 5 stk av pave Leo XIII i 1893 (Peter Sanz og hans 4 ledsagere), 13 stk av den hellige pave Pius X i 1900 (Gabriel Johannes Taurin Dufresse og hans 12 ledsagere) og 14 stk i 1909 (Frans Fernández de Capillas og hans 13 ledsagere), 29 stk av pave Pius XII i 1946 (Gregor Grassi og hans 28 ledsagere, martyrer fra bokseropprøret) og 1 stk i 1951 (Alberik Crescitelli) og 56 stk i 1955 (Leo Ignatius Mangin og hans 55 ledsagere, martyrer fra bokseropprøret) og 2 stk av pave Johannes Paul II i 1983 (Ludvig Versiglia og Callistus Caravario).
Kathpress, Zenit, Catholic World News, UCA News og Vatican Information Service 20.-27. september 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)