Østerrikes siste keiser nærmere saligkåring

Vatikanet - KI (KAP/Zenit) - Pave Johannes Paul II har godkjent offentliggjøringen av dekretet om de «heroiske dydene» til den siste østerrikske keiseren Karl I (1916-18), som også var ungarsk konge som Karl IV. Dermed slår Kirken fast at Karl I (1887-1922) var en forbilledlig kristen og gir ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig». For en saligkåring er det nå nødvendig med anerkjennelsen av et under som tilskrives keiserens forbønn.

Prosessen for keiserens saligkåring ble innledet i 1954. Prefekten for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, kardinal Jose Saraiva Martins, erklærte på en kort seremoni i Vatikanet den 13. april at keiseren var en mann «av moralsk rettlinjethet og med en solid tro». Han søkte alltid det gode og orienterte seg etter Den katolske kirkes sosiallære. Han var en «forbilledlig kristen, ektemann, familiefar og hersker». Til stede var mange høytstående kirkelige representanter samt overhodet for slekten Habsburg, Otto von Habsburg-Lothringen og hans hustru Regina. Otto von Habsburg (f. 1912) er eldste sønn av den ærverdige Karl I.

Karl ble født den 17. august 1887 i Persenbeug i Østerrike som eldste sønn av erkehertug Otto og sønnesønn av keiser Frans Josef I (1848-1916), som satt på tronen i nesten 70 år. Karl giftet seg i 1911 med prinsesse Zita fra huset Bourbon-Parma, og hun sa på bryllupsdagen: «Nå må vi ta hverandre til himmelen». De fikk åtte barn. Etter at Karls onkel, erkehertug Frans Ferdinand, ble myrdet i Sarajevo i 1914 og bestefaren døde i 1916, kom han på den østerrikske og ungarske tronen. Dette var midt under Første verdenskrig, og Karl forsøkte sammen med sin hustru å løsne dobbeltmonarkiet fra det ødeleggende forbundet med det tyske keiserriket.

Spesielt ville han gjennom sine familieforbindelser tilnærme seg de allierte, noe som førte til sterk kritikk fra den tysknasjonalt innstilte folkemeningen i Østerrike. Det gjorde et dypt inntrykk på Karl da pave Benedikt XV (1914-22) skarpt fordømte krigen som «unyttig blodbad» (inutile strage). Karl sto nær meningene til den ledende østerrikske fredspolitikeren Heinrich Lammasch (1853-1920), som han utnevnte til sin siste ministerpresident.

Da dobbeltmonarkiet falt den 11. november 1918, abdiserte Karl fra den ungarske tronen. Han forlot Østerrike i mars 1919 og ble formelt avsatt av det østerrikske parlamentet i april. Han bodde i eksil på den portugisiske øya Madeira, hvor han døde i 1922, bare 34 år gammel.

Kathpress 13. april og Zenit 14. april 2003 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
14. april 2003