– Møtet med utenriksminister Barth Eide var svært interessant, sier kardinalstatssekretær Pietro Parolin glødende opplagt på slutten av en lang arbeidsdag: Han har vært i audiens hos kong Harald og møtt utenriksminister Espen Barth Eide. Ennå er ikke dagen over. Nå setter han seg ned sammen med katolsk.no i bispegårdens offisielle stue for en samtale om utenrikspolitikk: Har Norge og Vatikanet noen felles interesser, som gjør at vi kan arbeide sammen?
Temaet for samtalen med utenriksministeren var naturligvis av internasjonal karakter, forteller kardinalen, smiler og lener seg vennlig fremover i sofaen. Han skryter av Norges bidrag – verden over – for å skape fred og forsoning.
– Norge er en svært aktiv fredsskaper og har deltatt i – og deltar fremdeles i – svært mange fredssamtaler på forskjellige nivåer verden over, sier han og påpeker at nettopp her har Den hellige stol og Norge noe til felles: Det er nasjoner som vil fred.
Han trakk også frem dette tidligere fredag etter sin audiens hos kongen på slottet. Det ble en vennlig samtale i høytidelige rammer.
– Det er konflikter overalt i verden akkurat nå. Da trenger vi håp; det samtalte vi om, og det er et tema som kong Harald også tok opp i sin nylig avholdte nyttårstale, sa Parolin.
Han poengterer at internasjonal relasjonsbygging er sentralt for ethvert diplomati som vil lykkes:
– Derfor møtte jeg kong Harald og derfor møtte jeg utenriksministeren. For meg, og for Den hellige stol, er kontakt med norske myndigheter viktig.
Vi insisterer på dialog, forhandling og gjensidig forståelse, slik at vi kan finne fredelige løsninger på presserende situasjoner.
Kallet til å leve i fred
Verden fremstår som et mer ustabilt sted enn den har vært på flere tiår. For øyeblikket er det kriger i Ukraina og Midtøsten, samt betydelige spenninger, selv blant langvarige vestlige allierte. Da kardinal Parolin og utenriksminister Barth Eide møttes samtalte de to erfarne diplomatene blant annet om Latin-Amerika, Ukraina, Midtøsten, 2030-jubileet samt fred- og forsoningsarbeid.
– Hva er Kirkens diplomatiske oppdrag i disse utfordrende tider?
– Vi lever i vanskelige tider med konflikter overalt. Kjente og ukjente, men alle dramatiske og tragiske – og mange sivile rammes. Kirkens oppdrag er å være et tegn på fred og forsoning, både internt i den enkelte nasjon – og i det internasjonale samfunn, sier Parolin tenksomt.
Han forteller at Kirkens diplomatiske misjon også er å forkynne evangeliet og verdiene og prinsippene i evangeliet. Det hele begynner og ender der, mener han.
– Og hva er det? Jo, broderskap. Vi skal leve i fred med hverandre. Paven utdyper dette i encyklikaen «Fratelli Tutti». Vi er kallet til å leve som en familie, Guds familie, sier han og forklarer at dette ikke er mer komplisert enn at vi er forpliktet til å ta vare på hverandre, men at det likevel viser seg umulig for mange.
– Men dette er Kirkens bidrag til verden, nå – og alltid. Dette kommer også til uttrykk i Den hellige stols diplomati: Det er det vi formidler når vi er i kontakt med verdensledere og parter i konflikter. Vi insisterer på dialog, forhandling og gjensidig forståelse, slik at vi kan finne fredelige løsninger på presserende situasjoner.
Norge og Den hellige stol har de samme målene og lignende erfaringer: Vi har begge på helt konkrete og praktiske måter hjulpet parter til å finne sammen for å finne – om ikke annet – en felles forståelse.
Felles fredsvilje
Kardinal Parolin møtte både kong Harald og utenriksminister Barth Eide iløpet av fredag 17. januar.
– Er det et felles interesseområde mellom Norge og Vatikanet som muliggjør samarbeid? I så fall, hva kan de to landene samarbeide om?
– Jeg vil understreke Norges store bidrag til å fremme fredelige løsninger på konflikter. Det er en viktig del av denne nasjonens kall. Norge er kallet til fredsarbeid, sier kardinalen og forteller om hvordan Norge er en naturlig samtalepartner for internasjonale aktører både for å dempe spenninger og for å finne veier til fred og forsoning. Her har Norge og Den hellige stol noe til felles.
– Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid. Vårt diplomati har, helt fra begynnelsen, vært rettet mot å fremme fred og forståelse mellom nasjoner. Norge og Den hellige stol har de samme målene og lignende erfaringer: Vi har begge på helt konkrete og praktiske måter hjulpet parter til å finne sammen for å finne – om ikke annet – en felles forståelse.
Betingelser for fred
Norge har mottatt mange polske innvandrere og ukrainske flyktninger. Mange av dem er spesielt bekymret for Russlands pågående aggresjon.
– Hva er dine tanker om hvordan avslutte krigen og skape varig fred mellom Russland og Ukraina?
– Så langt har Den hellige fars tilbud om megling, som er blitt gjentatt mange ganger, ikke vært vellykket, sier Parolin og forklarer hvordan Den hellige stol har lagt en parallell strategi i påvente av at forhandlinger kan bli mulig eller aktuelt:
– Vi arbeider nå med humanitær støtte, slik at vi kan bidra til å skape betingelser for en fremtidig fred. Vi har prioritert barn, og vi har arbeidet for at de skal kunne komme tilbake til Ukraina, til sine familier, fra Russland, sier Parolin og viser til kardinal Zuppis diplomatiske initiativ i Moskva og Kyiv, som ledet frem til en mekanisme for tilbakeføring av barn. Den hellige stol har også arbeidet aktivt for frigivelse av krigsfanger og forbedring av deres forhold i fangenskap.
– Dette er viktig innsats for å skape betingelser som gjør fred mulig.
– Ser du en ende på krigen?
– Vi har erfart tre år med så mange tap; så mye ødeleggelse. Det er en stor humanitær tragedie. Jeg håper vi nærmer oss slutten av krigen, sier kardinalen, som viser til at den nye amerikanske administrasjonen kanskje kan hjelpe. De kommer iallfall inn med ny energi og nye ideer.
– Første steg er uansett å skape større tillit mellom de to krigende parter. Det mangler nå. Det er ingen tillit – og det kan man forstå. For å kunne etablere en rettferdig og varig fred, må det i det i minste være noe tillit mellom Russland og Ukraina.
