Presentasjon av den apostoliske formaningen "Sacramentum Caritatis"

Vatikanets pressekontor presenterte tirsdag den 13. mars det postsynodale pavelige dokumentet Sacramentum Caritatis om eukaristien. Pressekonferansen ble ledet av kardinal Angelo Scola, patriark av Venezia og bispesynodens generalrelator, og erkebiskop Nikola Eterovic, synodens generalsekretær.

Den apostoliske formaningen som er datert den 22. februar, festen for Apostelen Peters Stol, er sluttdokumentet fra bispesynoden i Roma den 2. - 23. oktober 2005. Den er publisert på språkene latin, italiensk, engelsk, fransk, spansk, tysk, portugisisk og polsk.

Erkebiskop Eterovic forklarte hvordan den apostoliske formaningen trer inn i rekken av tidligere "storslåtte dokumenter om det opphøyde sakramentet eukaristien, slik som for eksempel Guds tjener Johannes Paul IIs 'Ecclesia de Eucharistia' og 'Mane nobiscum Domine'. 'Sacramentum Caritatis' er en del av denne kontinuiteten, men på samme tid behandler og oppdaterer den visse essensielle sannheter ved eukaristisk doktrine, oppfordrer til en verdig feiring av det hellige ritualet og minner om det sentrale behovet for å inkludere eukaristisk liv som en del av hverdagen."

Synodens generalsekretær vektla at dokumentet "presenterer de store sannheter om eukaristisk tro på en måte som er tilgjengelig for det moderne mennesket, ser på ulike og aktuelle aspekter ved [eukaristisk] feiring og oppfordrer til en fornyet forpliktelse til å bygge en mer rettferdig og fredelig verden, der Brødet som brytes for alle blir... en eksemplarisk kraft i kampen mot sult og mot all form for fattigdom."

Kardinal Angelo Scola reflekterte rundt hvordan dokumentets tittel, "Sacramentum Caritatis," på nytt stadfester "kjærlighetens sannhet, som Den hellige far på en særlig måte har holdt fram i de to årene av hans pontifikat", noe som viser at dette er "et av de avgjørende temaer som Kirkens og menneskehetens fremtid avhenger av."

Exhortasjonen har som basis "det ubrytelige bånd mellom tre elementer: eukaristisk mysterium, liturgisk handling og åndelig gudsdyrkelse." Derfor er teksten "delt i tre seksjoner, der hver tar for seg ett av de tre dimensjonene ved eukaristien." Seksjonene har overskriftene Eukaristien - et mysterium som må tros, Eukaristien - et mysterium som må feires og Eukaristien - et mysterium som må leves.

Åndelige refleksjoner og konkrete forslag

Da Jesus innstiftet eukaristien ved Det siste måltid, takket han ikke bare Gud for Hans frelsende kraft gjennom menneskenes historie. Han avslørte også at han selv var det offerlam som fullbyrdet frelseshistorien. "Den eukaristiske institusjon demonstrerer hvordan Jesu død, med all den vold og absurditet den innebar, i ham ble en opphøyd kjærlighetshandling og menneskehetens definitive frelse fra det onde," skriver pave Benedikt. Ved den eukaristiske feiring "kan Kirken feire og tilbe Kristi mysterier", som ved Den hellige ånds kraft er tilstedeværende i brødet og vinen.

I tillegg til å gi en åndelig refleksjon rundt eukaristiens mening, liturgien og tilbedelsen, kommer pave Benedikt med flere konkrete forslag til videre studier og for feiring av messen i den latinske ritus:

• Mens han oppfordrer til en utvidet bruk av de latinske messeleddene og av gregoriansk sang, repeterer han også synodens vektlegging av "den gode innvirkning" de liturgiske reformene etter Annet Vatikankonsil har hatt på Kirkens liv. Han bifaller også synodens forslag til at messer med troende fra mange land bør feires på latin, "med unntak av lesningene, prekenen og forbønnene."
• Paven oppfordrer bispekonferansene til å, i samarbeid med Vatikanet, undersøke sin praksis rundt sakramentene for kristen innlemmelse: dåpen, fermingen og eukaristien. Mange østlige Kirker administrerer disse tre sakramentene samtidig, noe som også gjelder for voksne som tas opp i Kirken ved den latinske ritus. Barn under den latinske ritus blir vanligvis døpt som spedbarn, mottar førstekommunion i syvårsalderen og fermes flere år senere. "Man trenger å se på hvilken av disse praksisene som på best måte hjelper de troende til å sette det eukaristiske sakrament i sentrum, noe som er målet for hele innlemmelsesprosessen," sier paven.
• Pave Benedikt uttrykker også sin bekymring for de katolikker som ikke kan motta kommunionen på grunn av gjengifte. I forbindelse med dette bekrefter han Kirkens lære om at katolikker som er skilt og som uten kirkelig annullering gifter seg sivilt, ikke kan motta kommunion. Paven oppfordrer imidlertid biskopene til å forsikre seg om at de har kvalifiserte og godt bemannede tribunaler som behandler søknader om annullering "på en ekspederende måte".
• Den hellige far opplever at messens fredshilsen "har stor verdi", særlig siden den demonstrerer Kirkens ansvar for å be for fred og enhet i en verden som alt for ofte rammes av splittelse, vold og hat. Selv om de troende i messen bør gi og motta fredshilsen til og fra dem som står i nærheten, oppfordret paven til "større restriksjon" for å forsikre at sekvensen ikke blir for distraherende. "Jeg har spurt de kompetente kurieorganene om å studere mulighetene for å flytte fredshilsenen til et annet sted (i messen), for eksempel til før gavene frembæres på alteret. Dette kunne også fungere som en viktig påminnelse om Herrens befaling om at vi må forsone oss med hverandre før vi frembærer våre gaver til Herren."
• Paven ønsker også at Kirken bør vurdere nye tekster for utsendelsen på slutten av messen, slik at det i større grad blir klart for de troende at det er en sammenheng mellom det de nettopp har feiret og det faktum at de er utsendt for å forkynne Guds kjærlighet og sannhet for verden.
• Pave Benedikt forteller også at flere Vatikan-kontorer, for å hjelpe de troende til å "i enda større grad tro, feire og leve eukaristiens mysterium", forbereder et kompendium av tekster, bønner og forklaringer av Kirkens lære om eukaristien og de eukaristiske bønner som brukes i messen.
• Han oppfordrer til en generell forbedring av kvaliteten på prekener, og understreker at biskoper har et særlig ansvar for å sikre at liturgien de selv feirer blir et godt eksempel for hele bispedømmet - en verdig, vakker og lojal feiring med godkjente ritualer.
• Paven oppfordrer videre katolikker til å rette større oppmerksomhet mot hvordan kroppsholdning under messen kommuniserer vår tro på eukaristien, særlig ved "kneling under de sentrale øyeblikkene i den eukaristiske bønn." "Til tross for de legitime kulturelle forskjellene i hvordan man forholder seg i denne konteksten, bør alle få oppleve og uttrykke at vi ved hver eneste feiring står foran Guds uendelige majestet, som kommer til oss gjennom de enkle sakramentale tegn."
• Med tanke på kirkearkitektur, oppfordrer pave Benedikt menigheter til å sikre tilgjengelighet for alle med handikap, og at tabernakelet som inneholder Det aller helligste sakrament er "godt synlig for alle som kommer inn i kirken." Han oppfordrer de kirker som har et sakramentskapell til å beholde denne strukturen. "I nye kirker er det fint å plassere sakramentskapellet i nærheten av alteret. Der dette ikke er mulig, er det best å lokalisere tabernakelet på et hensiktsmessig og opphøyet sted." Det "avgjørende ordet i disse sakene er det imidlertid den lokale biskop som har," presiserer paven.

Exhortasjonen bekrefter også det obligatoriske sølibatet for prester i den latinske ritus og det faktum at katolikker og andre kristne i de fleste tilfeller ikke kan dele nattverdbord - noe som ville være et tegn på full enhet.

Han minner også katolikker på forpliktelsen til å være i "nådens stand", fri fra alvorlig synd, før man mottar kommunionen, og på det faktum at man ved å motta kommunion offentlig bekrefter en tilslutning til Kirkens lære.

"Respekt for menneskelivet, forsvar av livet fra unnfangelsen av og til en naturlig død, det faktum at familien bygges på ekteskapet mellom en mann og en kvinne, friheten til å utdanne sine barn og det å alltid fremme det felles beste ... er udiskutable prinsipper," sier han. Politikere og lovmakere må fremme og støtte et lovverk som er inspirert av disse verdiene. Dessuten er "biskopene forpliktet til å alltid bekrefte disse verdiene, det er en del av ansvaret for den hjord som er betrodd dem."

Vatican Information Service / Catholic News Service / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); o: kd (16. mars 2007)