I et banebrytende brev til kinesiske katolikker gir pave Benedikt XVI nye retningslinjer i arbeidet for å forbedre relasjonen mellom de katolske undergrunnsmenighetene og de myndighetsgodkjente menighetene. Det pavelige brevet kritiserer sterkt de kinesiske myndigheters kontroll over og begrensninger for kirkelige aktiviteter. I andre grunnleggende spørsmål, deriblant utnevnelse av biskoper, inviterer Den hellige far til en ny og seriøs dialog. Det 55 sider lange brevet, offentliggjort av Vatikanet den 30. juni, ble publisert sammen med en kommentar fra Vatikanets pressekontor, som gjentar Vatikanets vilje til å flytte sitt nuntiatur fra Taiwan til Beijing så snart det er etablert diplomatiske bånd med Kina. Brevet er offentliggjort på flere språk Vatikanets nettside, deriblant både moderne og tradisjonell kinesisk, og er også på forhånd sendt kinesiske myndigheter, som en gest.
I sitt budskap uttrykker paven anerkjennelse for kinesiske katolikkers lidelser under kommunistregimet og uttrykker at deres hengivelse til troen og deres lojalitet til paven "vil bli belønnet, selv i tider når alt kan synes å ha brutt sammen." Selv om Kirken i Kina i dag nyter større grad av religionsfrihet enn tidligere, uttrykker paven at "man ikke kan benekte at det gjenstår alvorlige begrensninger som berører kjernen i troen og som, i en viss grad, kveler pastoral aktivitet". Den hellige far ber om mer direkte kontakt mellom Kirke og myndigheter for å løse problemene og uttrykker: "Den hellige stol er alltid åpen for forhandlinger, noe som er svært viktig dersom man skal overvinne fortidens vanskeligheter."
Brevet inneholder viktige direktiver i arbeidet for å hele splittelsen mellom katolske fellesskap som er registrert hos de kinesiske myndigheter - og derfor må operere innen visse offisielle og begrensende rammer - og katolske fellesskap som praktiserer sin tro i hemmelighet og bekjenner full lojalitet til paven. Den hellige far kritiserer den kinesiske regjering for å blande seg inn i flere kirkelige aktivitetsområder og sier at dens insistering på å registrere menigheter og erklære dem for "offisielle" har splittet Kirken og gitt grobunn for gjensidig mistenksomhet, anklager og beskyldninger. Han åpner imidlertid døren for at biskoper og menigheter kan registreres av regjeringen så lenge det ikke kompromisser med troen og det kirkelige fellesskap. På den annen side, sier paven, har en slik registrering påtvunget enkelte kirkeledere holdninger og handlinger som står i motsetningsforhold til deres samvittighet som katolikker. Siden det er vanskelig å gjøre en riktig vurdering, og mye avhenger av lokale forhold, bør valget kunne gjøres av den enkelte biskop. Uansett hva biskopen velger, la paven til, bør katolske troende forsøke å opprettholde enhet med side prester. Å gjenoppbygge indre kirkelig enhet, sier han, kan kreve at katolikker legger til side "personlige standpunkt eller meninger som springer ut av smertefulle eller vanskelige erfaringer."
I forhold til den vanskelige problemstillingen rundt koncelebrerte messer, sier paven at det er legitimt å koncelebrere med biskoper eller prester som er registret hos myndighetene, så lenge de er i kommunion med paven og deres relasjon til myndighetene ikke innebærer en benektelse av sentrale trossannheter og Kirkens enhet. De troende i Kina må ikke nøle med å delta i disse koncelebrerte messene og i alle andre sakramenter som administreres av slike biskoper eller prester.
Når det lar seg gjøre, oppfordrer paven, bør katolikker i Kina først og fremst oppsøke ordinerte prester som er i kommunion med paven for å motta sakramentene. Når dette imidlertid medfører for mye besvær, kan katolikker, for sitt eget åndelige livs skyld, oppsøke de prester som ikke er i kommunion med paven. Selv om Den hellige far slik viser fleksibilitet på et pastoralt nivå, står han fast på prinsippet om at staten ikke må gripe inn i kirkelige anliggender. Enkelte statsstøttede byråer i Kina forsøker å plassere seg selv over biskopene og lede det katolske fellesskapets liv på en vei "som ikke korresponderer med katolsk doktrine," skriver han. På samme vis er Den kinesiske katolske patriotiske assosiasjons idé om en autonom kinesisk kirke som styrer seg selv demokratisk "inkompatibel med katolsk doktrine". Videre minner paven de troende på at å forkynne Evangeliet, undervise og drive caritativt arbeid, liturgiske feiringer og pastorale beslutninger er en biskop og hans presters ansvar, i enhet med "en ubrutt kontinuitet med den tro som er gitt oss via apostlene ... og derfor ikke kan være gjenstand for ekstern inngripen."
Paven tar også opp det kontroversielle spørsmålet om utnevnelse og vigsling av biskoper. Han utfordrer myndighetenes argumenter ved å påpeke at en pave som utnevner en biskop gjør det på grunnlag av en "enestående åndelig autoritet" og ikke kan anses som en politisk handling. Dette er også et spørsmål om grunnleggende religiøs frihet. "Den hellige stol ønsker fullstendig frihet til å utnevne biskoper," skriver Den hellige far. Han inviterer de kinesiske autoriteter til å inngå enighet med Kirken for å løse den nåværende situasjon, hvor flere biskoper fremdeles utnevnes og vigsles uten pavelig godkjennelse. Med tanke på de nåværende biskopene, skisserte paven opp tre forskjellige situasjoner:
- Noen biskoper, som ønsker å opprettholde lojaliteten til paven, har valgt å bli bispeviet i hemmelighet, uten myndighetenes anerkjennelse. Paven appellerer om at disse biskopene må bli anerkjent av myndighetene, siden Kirken i sitt vesen ikke kan kjennes ved "hemmelighold".
- Andre biskoper er bispeviet uten pavelig samtykke, men har senere bedt om og blitt innvilget full kommunion med paven. Dessverre, sier paven, har prestene og de troende sjelden blitt informert om denne forsoningen med Roma, noe som har skapt store vanskeligheter og samvittighetskvaler. "Av denne grunn må det være en selvfølge at en legitimering, av hensyn til det åndelig sett beste for de involverte bispedømmenes menigheter, må offentliggjøres med en gang den er innvilget, og at de legitimerte biskopene viser en utvetydig og økende grad av tegn på full kommunion med Peters etterfølger," slår han fast.
- Til sist er det en liten gruppe biskoper som ble bispeviet uten pavelig godkjenning og som ikke har bedt om forsoning. Paven oppmuntrer disse til å igjen tre inn i kommunion med Kirken og slår fast at de utfører sin tjeneste gyldig, men illegitimt.
Siden Kinas Katolske Biskop-kollegium inkluderer illegitime biskoper og utelukker flere biskoper som er i kommunion med paven, kan ikke Vatikanet anerkjenne den som en bispekonferanse, uttaler paven.
Brevet, som er signert den 27. mai, pinsedag, er adressert til biskoper, prester, ordensfolk og legkatolikker i Kina. I begynnelsen av budskapet forteller paven at hele Kirken i Kina har en stor plass i hans hjerte og at han ber for den daglig.
Vatikanet estimerer at det er mellom 8 og 12 millioner katolikker i Kina og at antallet bare vokser. Paven bemerker i sitt brev de økende preste- og ordenskall man har sett i landet de siste 50 år, og anser dette som et tegn på Kirkens vitalitet. Samtidig ber han om en mer kritisk vurdering av kall og om bedre formasjon av prester, særlig med tanke på sølibatet.
Paven understreker at Kirken ikke kan identifiseres med noen politisk system. Kirkens misjon er heller ikke å "endre statens struktur og administrasjon." Den søker ikke spesielle privilegier i Kina og fra landets ledere, "kun en fortsatt dialog."
Ved brevets avslutning utroper paven at den 24. mai, dagen for invokasjonen av Maria som De kristnes hjelp, skal være en spesiell bønnedag for Kirken i Kina, siden hun særlig æres i en Mariahelligdom i nærheten av Shanghai.
CNS - Catholic News Service (2. juli 2007)