498 spanske martyrer saligkåret
Fra saligkåringen på Petersplassen |
Roma (KI) - Søndag den 28. oktober 2007 ble 498 martyrer fra Den spanske borgerkrig (1936-39) saligkåret på Petersplassen i Roma med rundt 40.000 troende til stede. Som vanlig under pave Benedikt XVIs pontifikat ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Paven selv var ikke til stede i seremonien, men ved Angelusbønnen etter messen hilste han de troende fra sitt vindu.
Dette var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni - den gamle «rekorden» var det Guds Tjener pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Den tredje største seremonien er den salige pave Pius IXs saligkåring av 206 japanske martyrer i 1877, og den neste store vil bli saligkåringen av Guds Tjenere Peter Kibe Kasui, prest SJ, og hans 187 ledsagere, prester, ordensfolk og legfolk, drept i Japan mellom 1603 og 1639. Deres martyrium ble anerkjent den 1. juni 2007. Den 6. juli 2007 anerkjente pave Benedikt XVI for øvrig martyriet til den salige Antonius Primaldo og hans 800 ledsagere. De ble drept den 13. august 1480 av en tyrkisk hær i Otranto i Italia. De ble saligkåret i 1771, men anerkjennelsen av deres martyrium kan lede til snarlig helligkåring. I dette tilfellet er det imidlertid for det meste snakk om navnløse martyrer.
De 498 martyrene ble drept i Den spanske borgerkrigen (1936-39), eller mer presist i Asturias-opprøret i 1934 og i begynnelsen av borgerkrigen (1936-37). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. De fleste kom naturligvis fra Spania (493 stk), men 2 var fra Frankrike, 2 fra Mexico og 1 fra Cuba - landets første salige. Blant de 498 martyrene var 2 biskoper (av Ciudad Real og Cuenca), 24 sekularprester, 1 diakon, 1 subdiakon og 1 seminarist, 168 ordensprester, 170 legbrødre, 73 ordensklerikere med evige løfter, 3 noviser, 2 postulanter og 1 aspirant, 45 ordenssøstre, 5 legmenn og 2 legkvinner. 98 av martyrene var augustinere, og også dominikanerne, salesianerne og skolebrødrene (De La Salle-brødrene) hadde mer enn femti martyrer hver.
Martyrene var vanlige mennesker som ikke hadde noe med borgerkrigen eller med den ideologiske konfrontasjonen å gjøre. De ble drept på grunn av sin tro, kun fordi de var katolikker. Kirken saligkårer dem ikke fordi de ble drept av den ene siden i borgerkrigen, men fordi de var mennesker som levde sitt kristne liv med konsistens, trofasthet mot evangeliet og absolutt lydighet til Kirkens magisterium og lære. De kronet sitt kristne liv med det ytterste offer da de ga sitt eget liv.
Fra før hadde pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI siden 1987 saligkåret totalt 479 martyrer fra før og under Den spanske borgerkrig. Av disse er 4 biskoper, 58 sekularprester, 295 ordensbrødre (prester, klerikere og legbrødre), 77 ordenssøstre, 22 legmenn og 23 legkvinner. Til sammen er det altså nå 977 saligkårede martyrer fra Borgerkrigen. Av dem er elleve helligkåret. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.
Til stede på Petersplassen var alle medlemmene av den spanske bispekonferansen. Allerede de tidligere salig- og helligkåringene utløste sterk kritikk fra ofre for Franco-regimet, og ettersom 28. oktober også er en minnedag for spanske sosialister (ved valget den 28. oktober 1982 vant de spanske sosialistene (PSOE) rent flertall), var det enkelte journalister som tolket saligkåringen av martyrene som en bevisst markering mot politikken til den nåværende sosialistiske statsministeren José Luis Rodriguez Zapatero. Dette avvises imidlertid både av erkebiskopen av Madrid, kardinal Antonio Maria Rounco Varela, og den pensjonerte kuriekardinalen Julián Herranz Casado. Kardinal Herranz sa til den romerske avisen La Repubblica at saligkåringsprosessen var påbegynt lenge før Zapatero ble statsminister, og at de som leser seremonien på Petersplassen som et politisk signal mot den spanske regjeringen, manipulerer virkeligheten.
I borgerkrigen mistet rundt 600.000 mennesker livet, og av disse regner den spanske Kirken rundt 10.000 som martyrer. Etter at krigen sluttet, regner historikere med at generalissimo Francisco Franco (1892-1975) lot henrette ytterligere 100.000 «motstandere». Etter Francos død i 1975 hersket det lenge en stillhet om disse forholdene fra begge sider i konflikten for å lette overgangen til demokrati i landet. Den spanske regjeringen har nå lagt frem et lovforslag om å fjerne alle offentlige minnesmerker fra Franco-tiden, og regjeringen er også kjent for en viss skepsis overfor Kirken. Men på Petersplassen var det offisielle Spania representert ved utenriksminister Miguel Ángel Moratinos, den spanske Vatikan-ambassadøren Francisco Vázquez, undersekretær for utenriks- og samarbeidsspørsmål Luis Calvo og direktør for religiøse spørsmål i justisdepartementet, Mercedes Rico. Dessuten var åtte parlamentarikere fra det høyreorienterte tidligere regjeringspartiet PP (Partido Popular) og en parlamentariker fra det regjerende sosialistpartiet PSOE til stede.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (28. oktober 2007)