|
Bilde
|
| Sr. Hedwig R.I.P. |
Søster Hedwig Osterhus
Født: 02.04.1942 i Molbergen /Tyskland
Døde: 01.06.2010 i Oslo
Requiem den 09.juni 2010 kl. 12.00 - NB! i Grefsen kirke, Glads vei 45, 0489 Oslo. Deretter begravelse på Grefsen kirkegård.
Sr. Hedwig Osterhus ble født den 02.04.1942 i Molbergen/Tyskland. Hun begynte sitt postulat 01.02.1963 i Albachten/Münster og sitt novisiat 15.10.1963 på St. Joseph Institutt, Oslo. Hun avla sine årlige løfter 02.01.1966 i St. Josephs Kapell i Oslo og sine evige løfter den 15.08.1971 i sin fødeby i Tyskland.
For å bli integrert i norsk kultur og språk, tok hun artium i Norge i løpet av sine første klosterår. Hun tok sin 4-årige utdanning innenfor pastoralteologi som diplom religionspedagog i Paderborn/Tyskland.
Fra 1976 til 1979 arbeidet hun som menighetsassistent i Asker og Bærum menighet, og fra 1991 som kirkelig assistent. Fra 1979 til 1986 var hun en meget dyktig menighetsassistent i Fredrikstad menighet. Hun har vært til stor støtte og inspirasjon for mange og hadde både ansvar for katekesen og en del konvertittundervisningen.
Fra 1987 til 1990 tok hun en videreutdanning i teologi og åndelig veiledning henholdsvis i Boston og Methuen/ USA.
Fra 1991 ble hun leder for St. Joseph retrettsenter som startet på Nesøya, og var aktivt med i lederteamet som retrettleder og åndelig veileder. I 1996 var hun ett år ved St. Josephsøstrenes Hjem på Grefsen og deltok i alt forefallende arbeid. Fra 1997 til 2001 fungerte hun igjen som åndelig veileder og retrettleder på Nesøya og hadde ansvar for utdanningen av junioratssøstre i provinsen. Sr. Hedwig har vært flere perioder provinsrådsøster og leder for utdanningsteamet. Fra 2001 til 2007 var hun retrettleder og veileder på St. Joseph retrettsenter, som i mellomtiden hadde flyttet til Grefsen. Videre var hun medlem av utdanningskommuniteten i Joseph Huset.
I 2008 ble hun rammet av en alvorlig kreftsykdom, og hun døde 1. juni 2010.
Sr. Hedwig var det yngste av 10 barn og mistet sin mor da hun var 3 ½ år gammel. Hun lærte St. Josephsøstrene å kjenne gjennom sin 10 år eldre søster, sr. Valborg.
For sr. Hedwig var fellesskapet viktig. Hun hadde evne til å skape en hyggelig atmosfære enten det var i storfamilien, i grupper eller i klosterfellesskapet. Hun var morsom, god til å tale med mennesker og sjenerøs med sin tid for andre. Ikke så mange erfarte at hun også var en dyktig husmor, flink til å lage mat og meget praktisk.
Hun har vært i kontakt med mange forskjellige mennesker både i Norge og utlandet. Hun er velkjent som en god veileder og mange har satt stor pris på henne.
I mange år, sammen med andre St. Josephsøstre og Maristpatre, har hun gjort en stor innsats innenfor økumenikken, slik at det ble en romslighet og bedre forståelse av den ignatianske spiritualitet. Hun har utdannet veiledere i den ignatianske retrettform og dermed bidratt til at "såkornet" kan vokse videre.
Hun var en klok og belest person som holdt seg à jour både på det teologiske og samfunnsmessige plan. Hun tok gjerne opp kampen når hun hevdet sine meninger og kunne kanskje virke noe kritisk og skeptisk til tider.
Mange erfarte også hennes mildhet og godhet. Hun hadde en veldig fin innfølingsevne når andre hadde det vondt og vanskelig, hun kunne lytte med tålmodighet. Hun var en trofast venn og kunne dele på et dypt plan og hadde mange gode relasjoner til folk både i hennes tid som menighetsassistent og siden som åndelig veileder.
I vår provins var hun en av de første som gjorde sine positive erfaringer med ignatianske retretter og individuell veiledning. Hun satte alt inn for for å fremme den form for åndelighet som var grunnet i vår spiritualitet og karisma som St. Josephsøstrene.
Hun hadde et rikt åndelig liv som hun gjerne delte med andre.
Hun var åpen for nye ting og strukturer som var hensiktsmessige, og hun var radikal når det gjaldt å forandre noe.
Den som fikk kontakt med sr. Hedwig, savner henne dypt. Det gjør vi alle i kommuniteten og provinsen!
Særlig hadde hun tatt inn i sitt hjerte våre kandidater og postulanter fra Vietnam. Hun så fremover med håp om en ny fremtid og ville så gjerne ha vært en del av den.
I sykdommen som i hele hennes liv var Gud den bærende Kraft. I tillegg betød det svært mye å lytte til klassisk musikk.
I hele sykdomsperioden hadde hun en utrolig tålmodighet, men også et iherdig pågangsmot. Hun ville trosse sykdommen, og hennes håp var nesten ikke til å knuse. Helt til slutt måtte hun gi seg.
"Herre, i dine hender overgir jeg min ånd!"
Vi takker Gud for alt Han gav oss igjennom vår kjære Sr. Hedwig. Vi minnes henne i stor takknemlighet. Måtte hun leve i Hans kjærlighet og fred!
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (3. juni 2010)