Pave Frans ønsket god påske og lot så seremonimesteren, msgr. Ravelli, ved Kontoret for den øverste pontiffs liturgifeiringer, lese opp påskebudskapet:
Kristus er oppstanden, halleluja!
Brødre og søstre, god påske!
I Kirken gjenlyder i dag halleluja, det gjenlyder fra munn til munn, fra hjerte til hjerte. Halleluja-sangen får Guds folk til å gråte over hele verden.
Fra den tomme graven i Jerusalem når det uhørte budskapet fram til oss: Jesus, den korsfestede, «er ikke her, han er reist opp» (Luk 24,6). Han er ikke i graven, han lever!
Kjærligheten har seiret over hatet. Lyset har seiret over mørket. Sannheten har seiret over løgnen. Tilgivelsen har seiret over hevnen. Det onde er ikke forsvunnet fra vår historie, det blir værende helt til slutten, men det har ikke lenger overtaket, det har ikke lenger makt over dem som tar imot denne dagens nådegave.
I Jesu lidelse og dør har Gud tatt på seg alt det onde i hele verden og i sin uendelige barmhjertighet beseiret det.
Søstre og brødre, spesielt dere som har det vondt og er fortvilet, deres tause rop er blitt hørt, deres tårer er blitt samlet opp, ikke en eneste er gått tapt! I Jesu lidelse og dør har Gud tatt på seg alt det onde i hele verden og i sin uendelige barmhjertighet beseiret det: Han har rykket opp med roten det djevelske hovmod som forgifter menneskehjertet og som sprer vold og korrupsjon overalt. Guds lam har seiret! Derfor roper vi det ut i dag: «Oppstanden er Kristus, mitt håp og min heder» (påskesekvensen).
Ja, det er Jesu oppstandelse som er grunnlaget for vårt håp: Fra og med denne hendelsen er ikke håp lenger en illusjon. Nei. Takket være den korsfestede og oppstandne Kristus skuffer ikke håpet! Spes non confundit (jf. Rom 5,5)! Og det er ikke et unnvikende, men et krevende håp; det er ikke et fremmedgjørende, men et ansvarliggjørende håp.
De som setter sitt håp til Gud legger sine svake hender i hans store og sterke hånd, de lar seg bli reist opp og begir seg ut på vandring: Sammen med den oppstandne Jesus blir de håpets pilegrimer, vitner for kjærlighetens seier, for livets ubevæpnede makt.
Kristus er oppstanden! Dette budskapet inneholder hele meningen vår tilværelse, som ikke er bestemt for døden, men for livet. Påsken er livets fest! Gud har skapt oss for livet og vil at menneskeheten skal stå opp! I hans øyne er ethvert liv dyrebart! Livet til barnet i morslivet, livet til gamle og syke, som i stadig flere land ansees som mennesker man kan kvitte seg med.
Kristus er oppstanden! Dette budskapet inneholder hele meningen vår tilværelse, som ikke er bestemt for døden, men for livet.
For en vilje til død vi ser hver dag i de mange konfliktene i forskjellige deler av verden! Hvor mye vold ser vi ofte i familiene, mot kvinner og barn! Hvor mye forakt man iblant viser for de svakeste, de marginaliserte, migrantene!
På denne dagen skulle jeg ønske at vi igjen kunne begynne å håpe og stole på andre – også på dem som ikke står oss nær, eller som kommer fra land langt borte, med skikker, levemåte, forestillinger og vaner som er annerledes enn dem som vi er vant med – for vi er alle Guds barn!
Jeg skulle ønske at vi igjen kunne begynne å håpe at fred er mulig! Fra Den hellige gravs kirke, Oppstandelseskirken, der påsken i år blir feiret på samme dag av både katolikker og ortodokse, må fredens lys stråle ut over hele det hellige land og over hele verden. Jeg vil uttrykke min nærhet til de kristne i Palestina og i Israel i deres lidelser, likeså til hele det israelske folk og hele det palestinske folk. Det voksende klima av antisemittisme, som sprer seg over hele verden, er bekymringsfullt. Samtidig går min tanke til befolkningen, spesielt det kristne fellesskapet, i Gaza, der den forferdelige konflikten fortsetter å forårsake død og ødeleggelse og fremkalle en dramatisk og skammelig humanitær situasjon. Jeg appellerer til de stridende parter: Innfør våpenhvile, løslat gislene og bistå folk, som sulter og lengter etter en fredelig fremtid!
La oss be for de kristne fellesskap i Libanon og i Syria. Det sistnevnte landet gjennomgår nå en ømfintlig overgangsfase i sin historie. De kristne felleskapene lengter etter stabilitet og etter å få delta i sitt lands skjebne. Jeg oppfordrer hele Kirken til å ledsage de kristne i det elskede Midtøsten med omtanke og bønn.
Jeg appellerer til de stridende parter: Innfør våpenhvile, løslat gislene og bistå folk, som sulter og lengter etter en fredelig fremtid!
Jeg ender også en spesiell tanke til folket i Jemen, som på grunn av krigen gjennomgår en de verste «forlengede» humanitære kriser i verden, og jeg ber alle om å søke løsninger gjennom en konstruktiv dialog.
Må den oppstandne Kristus gi det martrede Ukraina fred i påskegave, og oppmuntre alle involverte aktører til å fortsette sine bestrebelser for å komme fram til en rettferdig og varig fred.
På denne festdagen tenker vi på Sør-Kaukasus og ber for snarlig undertegnelse og iverksettelse av en endelig fredsavtale mellom Armenia og Aserbajdsjan, og at den den må føre til en etterlengtet forsoning i den regionen.
Må påskelyset inspirere streben etter enighet i Vest-Balkan og støtte de politiske aktørene i å unngå tilspissing av spenninger og kriser. Må det også styrke partnerne i regionen når det gjelder å avvise farlige og destabiliserende atferd.
Må den oppstandne Kristus, vårt håp, gi fred og trøst til afrikanske befolkninger som blir ofre for vold og konflikter, spesielt i Den demokratiske republikken Kongo, i Sudan og Sør-Sudan, og støtte alle dem som lider på grunn av spenningene i Sahel, på Afrikas horn og i De store sjøers region. Må han også støtte de kristne som mange steder ikke kan bekjenne sin tro fritt.
Ingen fred er mulig uten virkelig avvæpning! Det behov som hvert folk har for å besørge sitt eget forsvar må ikke utvikle seg til et generelt våpenkappløp.
Ingen fred er mulig der det ikke finnes religiøs frihet eller der det ikke finnes tanke- og ytringsfrihet og respekt for andres meninger.
Ingen fred er mulig uten virkelig avvæpning! Det behov som hvert folk har for å besørge sitt eget forsvar må ikke utvikle seg til et generelt våpenkappløp. Påskelyset ansporer oss til å bryte ned barrierer som skaper splittelse og som medfører politiske og økonomiske konsekvenser. Og det ansporer oss til å ta oss av hverandre, til å styrke vår gjensidige solidaritet og til å gå inn for å fremme alles helhetlige utvikling.
I Myanmar må ikke folk bli stående uten vår hjelp. I mange år allerede har folk der lidd under væpnet konflikt og nå forsøker de modig og tålmodig å håndtere følgene av det ødeleggende jordskjelvet i Sagaing, som har forårsaket tusenvis av dødsfall og stor lidelse for mange overlevende, deriblant mange foreldreløse og eldre. Vi ber for ofrene og for deres pårørende og takker av hjertet alle de generøse frivillige som gjennomfører rednings- og hjelpeoperasjoner. Kunngjøringene om våpenhvile som har kommet fra forskjellige aktører i landet er et tegn på håp for hele Myanmar.
Jeg appellerer til alle i verden som har politisk ansvar om ikke å gi etter for fryktens logikk, som virker lukkende, men å bruke det de har tilgang til av ressurser for å hjelpe trengende mennesker, bekjempe sult og fremme utviklingsfremmende initiativer. Det er dette som er fredens «våpen»: verktøy som bygger fremtiden, i stedet for å spre død!
Må menneskelighet alltid være grunnprinsippet for hvordan vi handler i vårt daglige liv. Stående overfor konflikter som involverer vergeløse sivile, der skoler og sykehus og helsearbeidere blir angrepet, kan vi ikke tillate oss å glemme at det ikke er mål som blir truffet, men mennesker, med sjel og verdighet.
Og i dette jubelåret må påsken også være en gunstig anledning til å frigi krigsfanger og politiske fanger!
Kjære brødre og søstre,
i Herrens påske, «død med liv en tvekamp stred, som i under endte», og nå lever Herren for alltid (påskesekvensen), og han inngir oss visshet om at også vi er kalt til å delta i livet uten ende, der det ikke lenger vil lyde våpengny og dødsskrik. La oss betro oss til ham, den eneste som makter å gjøre alle ting nye (jf. Åp 21,5)!
God påske til alle!
Høydepunkter fra Urbi et orbi påskedag 2025
Les mer
