Som kirkelærere ærer Den katolske kirke helgener som har hatt en enestående betydning for troslæren. Etter utropelsen av Narek finnes det nå 36 kirkelærere.
Seremonien fant sted innenfor rammene av en messe til minne om begynnelsen på folkemordet på armenerne for hundre år siden. Fra 1915 til 1917 ble det i Det osmanske riket drept anslagsvis 1,5 millioner armenere gjennom massakre og dødsmarsjer. Dette kalles det armenske martyriet (Metz Yeghern). Messen ble koncelebrert av hans salighet Nerses Bedros XIX Tarmouni, patriark av Kilikia for de katolske armenerne, og i nærvær av hans hellighet Karekin II, øverste patriark og katolikos for alle armenere, og av hans hellighet Aram I, katolikos av Kilikia. Til stede var også en armenske presidenten Serž Sargsjan.
Gregor tilhørte Den armenske apostoliske Kirke, verdens første nasjonalkirke, som tilhører de Orientalske kirker, en fellesbetegnelse på de oldkristne ortodokse kirkene som ikke godtok konsilet i Kalkedon 451. Blant de viktigste er den armenske kirke, den syrisk-ortodokse kirke, den koptisk-ortodokse kirke i Egypt og den ortodokse kirke i Etiopia. Disse kirkene har vært kalt monofysittiske, men kirkene selv foretrekker begrepet miafysittiske. De er ikke i full enhet med Roma, men den armenske kirken er den som er nærmest. Gregor er for øvrig kirkelærer i den armenske kirke.
Siden Gregor tilhørte en kirke som ikke var i enhet med Roma, har han aldri blitt helligkåret av den latinske kirken. Men den armenske katolske kirke, som brøt ut av den armenske apostoliske kirke i 1742 og gikk i union med Roma og ble en av den katolske kirkes 23 særkirker (nå 24 etter at pave Frans i januar opprettet en egen unert østkirke for Eritrea), ærer Gregor som helgen. Gregor er for øvrig oppført i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) under 27. februar.
Dette var på mange måter en historisk begivenhet, for det var første gang at en pave betegner Det osmanske rikets fremgangsmåte mot armenerne i 1915 som «det første folkemordet på 1900-tallet». Ordet «folkemord» i denne forbindelse er tabu i Tyrkia.
Tilføyd senere 12.4.2015
Det varte da heller ikke lenge før Tyrkia reagerte på pavens klare tale. Den tyrkiske regjeringen innkalte straks Vatikanets nuntius (ambassadør) i Ankara, erkebiskop Antonio Lucibello, til utenriksdepartementet for å motta Tyrkias offisielle protest mot pavens utsagn. Da paven i dag offentlig sa at armenerne var offer for «det første folkemordet i det tyvende århundre», var det et sitat fra den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005).
Tyrkisk presse melder at den tyrkiske ambassadøren ved Den hellige stol forhindret en pavemesse i Armenia i anledning hundreårsminnet for massakren. I stedet feiret paven en messe i Peterskirken med lederne for stat og kirke i Armenia til stede. Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Cavusoglu valgte å reagere via Twitter: «Pavens erklæring er langt unna historien og retten og er vanskelig å svelge. Religiøse embeter er ikke stedet for å skape fiendskap og hat med uholdbare beskyldninger».
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)