Vatikanet, 4. 5.2017 (KI/KAP/VIS) - Den 4. mai 2017 mottok pave Frans Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB, i en privat audiens. Under audiensen ga paven kongregasjonen autorisasjon til å promulgere i alt tolv nye dekreter:
Det er godkjent mirakler på forbønn av fire ærverdige, noe som åpner veien for snarlige saligkåringer. Det gjelder:
- Den ærverdige Bernhard Frans Casey (eng: Bernard) (ordensnavn: Frans Solano [Francis Solanus]), amerikansk prest OFMCap, født den 25. november 1870 i Oak Grove i Wisconsin i USA, død den 31. juli 1957 i Detroit i Michigan i USA, ærverdig den 11. juli 1995.
- Den ærverdige Adelaide de Batz de Trenquelléon (fr: Adèle) (ordensnavn: Mère Marie de la Conception), fransk grunnlegger av kongregasjonen Marianist-søstrene eller Filles de Marie Immaculée (Filiarum Mariæ Immaculátæ – FMI), født den 10. juni 1789 på slottet Trenquelléon i Feugarolles i den gamle provinsen Guyenne i Frankrike, senere i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitania, fra 2016 regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes, nå regionen Nouvelle-Aquitaine. Død den 10. januar 1828 i Agen i Frankrike, ærverdig den 5. juni 1986.
- Den ærverdige Klara Fey (ty: Clara), tysk grunnlegger av instituttet «Søstre av Det fattige Jesusbarnet» (Schwestern vom armen Kinde Jesus), født den 11. april 1815 i Aachen i Tyskland, død den 8. mai 1894 i Simpelveld i Nederland, ærverdig den 14. mai 1991.
- Den ærverdige Josefa Saturnina Rodríguez, ordensnavn Katarina av Maria (sp: Catalina de María), argentinsk grunnlegger av kongregasjonen «Tjenerinner av Jesu hellige Hjerte (Esclavas del Sagrado Corazón de Jesús), født den 27. november 1823 i Córdoba i Argentina, død den 5. april 1896 i Córdoba i Argentina, ærverdig den 18. desember 1997.
Et dekret gjelder anerkjennelsen av martyriet til en person som ble drept «av hat til troen» (in odium fidei), noe som gir ham tittelen Venerabilis («ærverdig») og kan lede til snarlig saligkåring. Dette gjelder:
- Guds tjener Lucian Botovasoa (fr: Lucien), madagassisk legmann og familiefar, fransiskanertertiar, født i 1908 i Vohipeno på Madagaskar, drept den 17. april 1947 i Vohipeno på Madagaskar.
I tillegg har syv personer fått sine «heroiske dyder» anerkjent og blitt erklært Venerabilis («Ærverdige»), noe som betyr at bare et mirakel på deres forbønn gjenstår før de kan saligkåres. Det gjelder:
- Guds tjener Elias dalla Costa (it: Elia), italiensk kardinal og erkebiskop av Firenze, født den 14. mai 1872 i Villaverla i provinsen Vicenza i regionen Veneto i Nord-Italia, død den 22. desember 1961 i Firenze..
- Guds tjener Frans Xavier Nguyễn Văn Thuân (vn: Phanxicô Xaviê Nguyễn Văn Thuận), vietnamesisk kardinal fra 2001, biskop av Nha Trang (1967-75), koadjutor-erkebiskop av Saigon [Thành phố Hồ Chí Minh] (1975-94) og titularerkebiskop av Vadesi (1975-2001), født den 17. april 1928 i Phủ Cam i Huế i Thừa Thiên i Vietnam, død den 16. september 2002 i Roma i Italia.
- Guds tjenerinne Johanna Meneghini (it: Giovanna), grunnlegger av kongregasjonen Suore Orsoline del Sacro Cuore di Maria, født den 23. mai 1868 i Bolzano Vicentino i provinsen Vicenza i regionen Veneto i Nord-Italia, død den 2. mars 1918 i Breganze i provinsen Vicenza.
- Guds tjenerinne Vincentia Cusmano (it: Vincenza), italiensk ordenssøster, første generalsuperior for Suore Serve dei Poveri, født den 6. januar 1826 i Palermo på Sicilia, død den 2. februar 1894 i Palermo på Sicilia.
- Guds tjener Alexander Nottegar (it: Alessandro), italiensk legmann og familiefar, grunnlegger av Comunità Regina Pacis, født den 30. oktober 1943 i Verona, død den 19. september 1986 i Verona.
- Guds tjenerinne Hedvig Carboni (it: Edvige), legkvinne, født den 2. mai 1880 i Pozzomaggiore i Sassari, død den 17. februar 1952 i Roma.
- Guds tjenerinne Maria Guadalupe Ortiz de Landázuri y Fernández de Heredia, spansk legkvinne i personalprelaturet av Santa Croce og av Opus Dei, født den 12. desember 1916 i Madrid i Spania, død den 16. juli 1975 i Pamplona i Navarra i Spania.
Kardinal Thuân satt tretten år i en kommunistisk fangeleir. Etter sin løslatelse i 1988 reiste han til Roma, og han fikk aldri vende tilbake til hjemlandet. Senere ble han president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax) (1998-2002). Kardinal Elia Dalla Costa engasjerte seg under Andre verdenskrig for å redde jøder, også i samarbeid med sykkel-legenden Gino Bartali (1914-2000), som han utnevnte til hemmelig kurer. I 2012 ga det israelske Holocaust-minnestedet Yad Vashem kardinal Dalla Costa den posthume ærestittelen «Rettferdig blant nasjonene».
Kathpress / vatican.va / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)