Hverdagen på Munkeby er en helt annen nå enn ved grunnleggelsen i 2009. På tomten står et helt nytt bygg på 500 kvm som inneholder tre gjesterom, stort kjøkken, en stue, et møterom og et moderne ysteri. Men noe er ved det gamle: stillheten.
Tekst og foto: Linda Tøftum
Citeaux er Munkebys moderhus, der cistercienserordenen ble grunnlagt av St. Robert av Moslesme, St. Stephen Harding og St. Albrik i 1098. Nesten 1000 år senere, i 2006, tok broder Joels visjon form under en seks måneders retrett på Tautra. Lite visste han da om hvor viktig hans opphold skulle bli! Drømmen om å etablere cistercienserordenens første munkekloster i Norge siden middelalderen, ble enda mer levende etter en tur til Levanger og med besøk av klosterruinene ved Munkeby på programmet.
Søstrene på Tautra har vært sterke pådrivere i denne prosessen og var vertskap da Abbeden av Citeaux, Dom Olivier, kom på befaring av potensiell tomt i Levanger.
Fra Citeaux til Levanger
Broder Joel var ansvarlig for osteproduksjon i Citeaux over en lengre periode før han kom til Norge. Med sin bakgrunn så nok broder Joel en mulighet for å føre den 150 år gamle tradisjonen med osteproduksjon, som moderhuset i Citeaux livnærer seg av, videre på norsk grunn. Dette gjorde broder Joel ekstra engasjert, nå var det tid for bønn og tillit til Herren i det videre arbeidet.
I årene som gikk fra 2006 til grunnleggelsen av Munkeby Mariakloster i 2009, var det masse som skjedde – også i Levanger kommune. Kommunen ville virkelig ha klosterlivet tilbake i bygda og gjorde det den kunne. Og da godkjennelsen av et kloster på Munkeby var et faktum, la de blant annet nye vannledninger for at at osten skulle ha et så bra utgangpunkt som mulig,
Et helt år brukte broder Joel, broder Bruno, broder Cyril og broder Arnaud på å få ost av ønskelig kvalitet. Norske forhandlere var ikke vanskelig å overtale da de første ostene var klare for markedet. Det at den faktisk er laget av ¨ekte¨ munker, gjorde den nok ikke mindre spennende! Fra det lille ysteriet som var den spede begynnelse til det tekniskvelutviklede ysteriet som nå står ferdig, er det en forholdsvis lang vei. Det er vanskelig å tro at så mye fantastisk ost har blitt produsert under så små forhold.
Klokkene ringer atter
Tidsrytmen, tidebønnene, stillheten og til en viss grad ensomheten, hvis man kan kalle det det, deler de med cisterciensere over hele verden. Det er lett å forstå dem som mener at stillheten og freden i skogene rundt Levanger, er noe helt spesielt. Ringingen med klosterklokken seks ganger om dagen minner naboer, og munker som står opptatt i arbeid, på at Herren kaller til bønn og messe.
De forskjellige tidebønnene starter med vigilien kl. 4.15, etterfulgt av laudes med messe, non, vesper og dagens avslutning med kompletorium kl 19.30. Dette er rammene som definerer selve klosterlivet. Mellom alle tidebønnene skal klosteret drives – og så skal det lages ost.
Cistercienserordene lever etter St. Benedikts regel, og det latinske ¨Ora et Labora¨ (be og arbeid, red. anm.) kunne vel ikke vært mer treffende. Munkene i skogene i Levanger er blitt så norske som det er mulig å bli. Den trønderske vrien på ord og uttrykk høres godt for besøkende. I begynnelsen ønsket brødrene å lære og bake brød, og en invitasjon kom fra den lokale barnehagen. En av dem dukket opp klokken halv syv en morgen og fikk lære kunsten å bake norsk brød. Integrasjonen på Munkeby har altså nådd helt frem til brødboksen!
Brødrene, én for én
Broder Bruno har fast kjøkkentjeneste og lager med letthet de lekreste vegetarmåltider – han er også en dyktig praktiker! Han kan se en flott duk på salg i butikken for så å lage den om til servietter. Eller du finner ham krabbende rundt på gulvet i det nye bygget, mens han skrur sammen en sovesofa til den nye stuen.
Broder Cyril reiste tilbake til Citeaux for noen år siden og broder Joseph har kommet til. Derfor er de fortsatt fire munker i klosteret
Broder Joseph, som kommer fra Mellifont Abbey i Irland, har også vært overordnet ved klosteret. Han skiftet stabilitet til Munkeby juni 2017. Broder Joseph er også flink med hendene og har en lun humor og stor tålmodighet.
Da de nye ystebordene på 150 kg hver skulle inn i det nye ysteriet, viste det seg at bordet var for stort for døråpningen. Broder Joseph tok rolig fatt på den møysommelige oppgaven å demontere bordet, et arbeid for den svært tålmodige, og i dag står ystebordene ferdig montert i det nye ysteriet!
Broder Arnaud er munken med det varme smilet, som stille arbeider ved siden av broder Joel i ysteriet, og som vet akkurat hva broder Joel trenger til enhver tid. Kun noen franske fraser utveksles dem imellom – innimellom.
Brødrene lager vinner-ost
Da det nye bygget skulle tas i bruk, var spenningen til å ta og føle på. Broder Joel stod for velsignelsen av alle rommene. Han tok seg ekstra god tid i det nye ysteriet. Noen vel modnede oster fra det gamle ysteriet ble flyttet over i det nye lagringsrommet, så gjorde bakteriene sin del av arbeidet. Resultatet er en, om mulig, enda bedre ost i form av mer ¨kremethet¨ og finere konsistens. Kanskje dette bidro til NM-gull i Gardsost i september og finaleplass i det norske måltid i Stavanger januar 2018? Som broder Arnaud sier ¨Deo Gratias¨ (Takk Gud!, red. rnm.).
Livet på Munkeby er godt å leve og nærheten til Gud føles i sjelen. Tidsrytmen og stillheten blir kun avbrutt av brødre i gummistøvler på vei til det nye ysteriet for å lage ost. Det nye ysteriet, der elektronikk og microstyring er implementert på moderneste vis, gjør selv en ung og oppdatert broder forvirret fra tid til annen. Men: Selve håndarbeidet står fortsatt i høysetet og er viktig for cisterciensernes identitet og spirituelle liv.
Trenger arbeidsfolk
Ole Petter Munkeby er én av leverandørene av melk. Han har kyrne sine på sommerbeite rett utenfor klosteret. Når brødrene inntar sine måltider, hender det rett som det er, at en ku eller to vandrer forbi vinduet og kikker inn på de spisende munkene. Det virker kanskje litt mer eksotisk for gjestene som inntar sine måltider sammen med brødrene enn for fastboende, men koselig er det for alle.
Den nye melketanken rommer 800 liter sammenlignet med 450 liter i den forrige, noe som gjør at brødrene i praksis nesten kan doble osteproduksjonen. Det som mangler nå, er flere brødre som kan dele på arbeidsmengden og det fine og oppbyggelige felleskapet som ordenslivet gir.
Med all den nye teknologien, har hverdagen bydd på litt flere utfordringer enn vanlig. Broder Joel og broder Arnaud ser fortsatt litt spørrende på hverandre når maskiner skal tas i bruk.
Når osten er ute av formene, legges den en halvtime i saltlake. Deretter legges den på granplanker, og hver enkelt ost snus daglig over en trettidagers periode. Lagringsrommet har en luftfuktighet på 95 prosent og er utstyrt med dyser som sprayer vann over ostene én gang i timen.
Nytt bygg i gammel tradisjon
I inngangspartiet til gjestefløyen er det et stort vindu inn til pakkerommet. Gjennom dette får gjester et glimt av hverdagen i ysteriet. De blir ofte møtt med et smil og vennlig vink fra broder Joseph som virkelig har lært seg kunsten å pakke ost!
Det nye bygget har et særlig vakkert rom. Brødrene planlegger å gjøre det om til kapitelrom når byggetrinn to er ferdig. Symbolikken, som kan sees i alle cistercienserklostre, er karakteristisk. Brødrene har sin daglige lesning av St. Benedikts regel i Kapitelrommet. Et annet viktig rom i et cistercienserkloster, er scriptoriet. Oppigjennom historien var det her de hellige skrifter ble avskrevet. På Munkeby er kapitelrommet og scriptoriet det samme rommet. I dag brukes scriptoriet til Lectio Divina mellom vigilien kl. 4.15 og laudes kl. 7.15. Lectio Divina er den tiden brødrene bruker individuelt på å studere og meditere over skriften.
Munkeby vil bli et flott stoppested for pilegrimer på vei til Nidaros og Olav den helliges siste hvilested. Her får sjelen og trette føtter hvile, og her får man et lite glimt av hverdagen i et cistercienserliv. Munkene i Trøndelag er kommet for å bli, og nå stiger igjen de kjente tidebønnene opp til Gud, midt i Levangers skoger.
Se flere bilder fra Munkeby og video fra produksjonen av den prisvinnende Munkebyosten.